Oljeteknologi skal bekjempe kråkebolleørkener i Nord-Norge 

Når tareskogen forsvinner, mister fisk og annet marint liv viktige leveområder. De omfattende kråkebolleørkenene har derfor blitt en betydelig utfordring for marine økosystemer langs kysten.

I Nord-Norge er omfanget ekstra stort.

Ifølge Design og arkitektur Norge (DOGA) er tareskoger på størrelse med 700.000 fotballbaner truet av kråkeboller.

Nå skal det amerikanske selskapet Oceaneering undersøke om teknologi og kompetanse fra olje- og gassnæringen kan brukes til å bekjempe problemet.

Skal utvikle ny undervannsteknologi

Oceaneering får 500.000 kroner i innovasjonsmidler fra DOGA til prosjektet.

Teknologiselskapet skal bruke industridesign til å utvikle og teste konsepter som kan redusere kråkebollebestanden i stor skala.

Sammen med blant annet Norsk institutt for vannforskning (NIVA) skal Oceaneering undersøke hvordan en løsning kan gjøres sikker, kostnadseffektiv og skånsom mot miljøet.

Prosjektet kombinerer marin forskning og designmetodikk med Oceaneerings erfaring fra avanserte undervannsoperasjoner.

Målet er å utvikle et nytt verktøy for naturrestaurering, samtidig som det kan åpne for et nytt, grønt forretningsområde for selskapet.

Flere ulike metoder

Prosjektet føyer seg inn i en rekke initiativer som på ulike måter forsøker å finne svar på hvordan tareskogene kan komme tilbake.

Havforskningsinstituttet undersøker blant annet om kunstige strukturer kan bidra til å restaurere tareskog. I 2024 ble kunstige rev senket i Melkøysundet utenfor Hammerfest.

Året etter satte forskerne ut steinbit for å undersøke om fisken etablerte seg og tok i bruk den nye tareskogen. Kort tid senere registrerte forskerne tydelige effekter på livet i området.

I Lofoten arbeides det også med å bygge opp igjen marine økosystemer. I 2024 åpnet Miljøstiftelsen Bellona Senter for marin restaurering i Kabelvåg, som blant annet arbeider med å gjennoppbygge tareskog langs den nordnorske kysten.

Gråsteinbit mot kråkebollene

Et annet forskningsspor handler om å finne ut hvor tareskog har best forutsetninger for å vokse.

Tidligere i år utviklet et forskerteam fra Senter for is, kryosfære, karbon og klima (iC3) ved UiT en metode for å forutsi hvor tareskoger kan vokse langs arktiske kyster. Metoden ble først testet i Kongsfjorden på Svalbard og deretter i seks andre arktiske områder.

Mens noen forsøker å bygge opp tareskogen igjen, undersøker andre om det er mulig å redusere kråkebollebestanden ved hjelp av en naturlig predator.

Overfiske av arter som beiter på kråkeboller regnes som en av hovedårsakene til de store kråkebollebestandene.

Gjennom prosjektet BlueRewilding arbeider forskere ved Akvaplan‑nivas stasjon utenfor Tromsø med å avle fram 500 utsettingsklare gråsteinbit. Målet er å undersøke i hvilken grad den kan bidra til å redusere kråkebollebestanden.

– Investering i mer treffsikker innovasjon

Oceaneerings prosjekt er ett av 18 virksomheter som til sammen mottar åtte millioner kroner i støtte fra DOGA i år. Prosjektene spenner over en rekke bransjer og landsdeler.

– Støttebeløpet er lite sammenlignet med hva det kan koste en bedrift å investere i en løsning som ikke treffer markedet. Målet med støtten er å gjøre bedriftene bedre i stand til å ta riktige valg tidlig. Dette er først og fremst en investering i mer treffsikker innovasjon for vekst og skalering, sier Anne Bull, leder for designdrevet næringsutvikling i DOGA.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) peker på behovet for at norske virksomheter tør å utvikle nye løsninger og ta steget inn i nye markeder.

– Norge trenger flere virksomheter som tør å utvikle nye løsninger og ta nye markeder. Da må de forstå kundene og behovene bedre og teste ideene tidlig. Jeg er glad for at så mange gode søknader har kommet inn, og håper årets tildelinger kan bidra til økt konkurransekraft og nye arbeidsplasser, sier hun.

For tareskogen betyr det at enda en mulig løsning nå skal undersøkes, denne gangen med teknologi fra olje- og gassnæringen.