Nordområdepolitikken er lagt på slaktebenken

Og det skyldes ikke bare at fiskerne stort sett tjener mer penger enn noen gang.

Skulle ordførerne, mot formodning, ikke ta telefonen, finnes det entreprenører med hjelm klar til å kaste dynamittkubber i retning Storting og regjering.

Obduksjonsrapport

For vi er inne i den tida nå, hvor mer en 20-års nordområdepolitikk er lagt på slaktebenken og obduksjonsrapportene skrives.

Interessant om ikke annet, for oss som har fulgt den politiske debatten om utviklingen i nord noen tiår, så er sirkelen på mange måter sluttet.

Fra 2005 og i mange år var en del av løsningen på Nord-Norges, og særlig Finnmarks utfordringer, et politisk og industrielt samarbeid med Russland.

Nå er Russland problemet, men likevel fortsatt løsningen, fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen krever en helt annen nasjonal innsats i nord for å stå imot eller forhindre en militær konflikt.

Det sviktet under det første kapitlet, og noen år inn i det neste er situasjonen forverret.

Akkurat det er grunnfjellsargumentene i kritikken som nå hagler mot sentrale myndigheter.

Utarmet over lang tid

For våre lesere er det nok å vise til siste ukes reportasjer fra virkeligheten slik den ser ut sett fra nord.

Forleden gikk entreprenøren Frode Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner på en talerstol i Bodø. Regjeringens nordområdepolitikk var «ikke verdt mer enn papiret den er skrevet på», sa Nilsen, og la til at «landsdelen vår har blitt utarmet over lang tid».

Les også

Tordentale fra nordnorsk næringsliv: – Nordområdepolitikken finnes ikke

Nå har riktignok papirprisene nær doblet seg de siste årene, men likevel ikke nok til at poenget ikke tas.

Noen dager seinere var det Finnmarksordførernes tur, to fra Høyre og en fra Arbeiderpartiet, til å sette seg på scenen under arrangementet «Business and Burgers» i forkant av Kirkeneskonferansen.

De styrer hver sin kommune, Hammerfest, Sør-Varanger og Berlevåg, kommuner hvor utenriks- og sikkerhetspolitikk blir stadig mer integrert i lokalpolitikken.

Uavhengig av partifarge var de langt på vei enige i konklusjonen: Nordområdepolitikken virker ikke.

Nesten dau

Terje Rogde (H) fra Hammerfest fortalte en historie som mange kjenner seg igjen i. Om møter med rikspolitikere som aldri har vært i Finnmark, men som har sterke meninger om hvordan det skal være der. Mens Magnus Mæland (H) fra Sør-Varanger snakket om «en realpolitikk som er nesten dau».

At han la inn et «nesten» må tolkes som en glipp i de ellers så nådeløs nekrolog over norsk nordområdepolitikk.

Noen timer seinere flyttet Høyreordførerne over til en ny politisk arena. Der ventet Høyres nyvalgte, og så langt svært anonyme leder, Ine Eriksen Søreide. Hun er på turné for å bygge opp Høyres nye politikk fra grunnen av.

Magnus Mæland, fortsatt Høyre, hevdet at nordområdepolitikken ikke har fungert, mens hans partileder strakk seg til å si at den ikke har «fungert godt nok».

Det ligger mer enn nyanser i forskjell på disse to analysene.

Vi må til Statnett for å finne forklaringen på at den massive kritikken kommer akkurat nå. Selskapet har innført en midlertidig stopp for nytt strømforbruk over fem megawatt nord for Svartisen i Bodø.

Eller en stopp i all næringsutvikling i en landsdel med et stort ansvar for nasjonens sikkerhet.

Øyeblikket det smeller

Forleden kastet Jernbanedirektoratet nye kubber på bålet. Her foreslås det å bygge en ny jernbanetunnel i Oslo sentrum til 67 milliarder kroner, men ikke ei krone til dobbeltspor på den strategisk viktige Ofotbanen i nord. Mens finnene, av sikkerhetspolitiske grunner utsetter jernbaneprosjekt sør i landet til fordel for å styrke de nordlige områdene, gjør vi det motsatte i Norge.

Det er et godt begrunnet opprør på gang i nord. Tverrpolitisk i sin form, realpolitisk i sitt innhold.

For, som professor Stian Bones ved UiT sa det fra samme scene som Frode Nilsen leverte sin tordentale:

– Det øyeblikket det smeller, kan vi ikke fly inn et sivilsamfunn. De må være her allerede.