– Mange av de mindre anleggsbedriftene er i ferd med å forsvinne 

– Anleggsbransjen har vært under stort press i lang tid. Entreprenører er kjent for å kunne legge om på drifta og snu på femøringen, men nå har vi hatt en utfordrende periode over veldig lang tid. 

Det forteller daglig leder Karianne Laksosnes i Infra Anlegg til High North News. Vi møter henne på hovedkontoret til entreprenørbedriften på Fauske i Nordland. 

Laksosnes uttrykker stor bekymring for de mange små og mellomstore bedriftene ute i distriktene, som i dag presses fra flere kanter. 

Høye drivstoffpriser og flere offentlige krav og reguleringer er bare noen av momentene som kommer på toppen av at stadig færre anbud og prosjekter legges ut. 

Den samlede belastningen vokser for de mange bedriftene i nordnorske distrikter.

Stadig færre prosjekter

– For firmaet vårt er situasjonen ok og økonomien er god, men jeg snakker nå for veldig mange andre som sliter. De har brukt opp reservene og alternativene sine, og det dukker nesten ikke opp nye prosjekter og jobber. 

Laksosnes sier dette gjelder i alle de nordligste fylkene. For tiden er det nesten helt stille.

– Prisøkning, renteøkning og høy gjeldsgrad i mange kommuner fører til at offentlige byggherrer skyver på kostnadsfulle anbud. Det dukker nesten ikke opp nye jobber fra kommunene på verken vann og avløp eller vei. 

– Vanligvis bruke også de store å være flinke til å leie inn underentreprenører på større prosjekter. På flere av de store veiprosjektene i Nordland, som E6 gjennom Sørfold, eller Hålogalandsvegen, har det pleid å dryppe godt på underentreprenører i distriktene. Det gjør det stort sett ikke lenger, når selv de store har mindre arbeid og har en plikt overfor deres egne arbeidstakere.

Mange usikkerhetsmomenter

Laksosnes er innom flere usikkerhetsfaktorer som kommer på toppen av det hele, og bidrar til et utfordrende totalbilde for en rekke bedrifter. 

Og det har ikke blitt færre av dem i kjølvannet av krigen i Iran og stengingen av Hormuzstredet. 

De høye drivstoffpriser merkes svært godt i en maskinpark der mange av maskinene bruker 40-50 liter – bare i timen. I tillegg har høyere olje- og gasspriser også økt prisen betraktelig på rørmateriell, ledningene som legges i bakken. 

– Dette er enda en smell entreprenørene må ta, påpeker hun. 

Flere føringer

– I tillegg er det stadig nye krav og føringer fra myndighetene, fortsetter Laksosnes. 

Hun trekker blant annet fram at det legges opp til strengere regler for utslippsfrie anleggsmaskiner på byggeplasser, som elektriske gravemaskiner eller hjullastere. 

Fra 2025 ble eksempelvis Oslo en av verdens første byer til å stille krav om utslippsfrie maskiner på kommunale anleggsplasser.

– Mange offentlige byggherrer krever nå enten elektriske maskiner eller nyere diesel-baserte maskiner i deres prosjekter. Det er et mindre problem å be om en dieselmaskin med riktig motordrift, enn å bytte ut alle de gamle dieselmaskinene til batteridrevne maskiner. Disse er både dyrere og man trenger gjerne flere av dem for å opprettholde kontinuerlig drift.  

I april la Kunnskapsbanken Nord-Norge ut en rapport om hvordan nordnorsk næringsliv ser på 2026. I tråd med Laksosnes' bekymringer, forventer bygg- og anleggsbransjen at særlig rentenivået og offentlige krav og reguleringer, vil ha størst påvirkning på utviklingen fremover, tett etterfulgt av kommuneøkonomi.

Skatt på beredskap

Videre er Laksosnes også kritisk til at formueskatt regnes på det bedriftene stiller av beredskapsmateriell.

For entreprenører kan beredskapsmateriell innebære å lagre store mengder med diesel på tanker, eller å ha maskiner og annet utstyr stående. Men, det koster.

– Vi er inne i beredskapsåret og regjeringen har bedt entreprenører om å bli bedre på beredskap. I tillegg til at drivstoff er dyrt, må vi betale formueskatt på det vi eventuelt setter av i beredskap, utdyper Laksosnes. 

Hun runder av med en av de nyeste sakene i rekken som hun mener legger press på små og mellomstore bedrifter, nemlig forslaget om å forskuttere sykepenger ved langtidssykefravær. 

– Dette er enda et press vår bransje utsettes for, som om det ikke var nok. Anleggsbransjen har vært kjent for å ta inn de som for eksempel har hull i CV'en. Det er trist om nye krav fører til at vi ikke kan gjøre dette i like stor grad på grunn av den økte risikoen for bransjen. 

Frykter flere gir opp

Laksosnes sier den langvarige krisa gjør at mange små og mellomstore bedrifter er i ferd med å forsvinne. 

Selv om det ikke gjelder Infra Anlegg, kjenner hun til flere bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark som nå legger ned, eller reduserer drifta kraftig.

Det er det samlede trykket som gjør at disse nå vurderer å legge ned for å slippe å gå konkurs. Enkelte av de det er snakk om synes rett og slett ikke det er artig å holde på lenger, forteller hun.

– Og det å gå til det skrittet å legge ned er ganske heftig. Det er ikke noe man gjør med lett hjerte. Mange prøver såpass lenge at de går konkurs. Selv om man driver for seg selv, bryr vi oss om de ansatte og om lokalsamfunnet. Vi ruller gjerne fort inn på forefallende arbeid i kommunen, om ting skjer, og sponser gjerne lokale foreninger som fotball- og håndballag, forklarer Laksosnes. 

En viktig del av beredskapen

– Disse bedriftene som driver der ute i distriktene er også anerkjent som en del av totalberedskapen i Norge. De er faktisk en stor del av beredskapen, som nå er under press, hvis flere og flere forsvinner. Jeg blir bekymra for samfunnet som helhet men kanskje spesielt her oppe i nord der vi har andre sikkerhetsutfordringer. 

– Ser man på Finnmark er det langt imellom og store avstander. Forsvinner det en entreprenør der, kan det være snakk om lange avstander til neste. 

– Kan avhjelpe situasjonen

Hva tenker du er noen av løsningene oppi alt dette?

– Etter min mening burde det vært øremerket midler fra staten til utskifting av for eksempel vann og avløp, som ikke gikk over selvkosten til kommunene, og som kunne avhjelpe en krise i en hardt presset bransje i form av nye prosjekter. Samtidig hjelper det kommunene, sier hun og fortsetter:

– Jeg har selv vært kommunalsjef for teknisk drift, hatt ansvar for vann- og avløp, og vet at etterslepet er enormt. Det er mer eller mindre umulig for kommunene å hente inn selv av forskjellige årsaker, blant annet fordi de ikke har råd eller ikke kan påføre innbyggere en slik belastning i form av gebyrer.

– Det samme gjelder også kommunale- og fylkeskommunale veier. Mye arbeid kunne vært igangsatt hvis det fulgte med penger. Nå prøver økonomisk pressede kommuner å gjøre alt de kan for å lappe på dette selv.  

Flere muligheter i nord

Avslutningsvis er Laksosnes tydelig på at det ligger store muligheter i flere prosjekter i nord. 

– Dobbeltspor på Ofotbanen inn til Narvik er en helt åpenbar del av beredskapen, og er et kjempefint prosjekt som også kunne vært satt ut. Det kunne bidratt til å holde folk i arbeid når vi snakker om en bransje i krise. 

– Mange entreprenører spesialiserer seg på jernbanejobber og kunne tatt på seg arbeid. Da vil også flere prosjekter være ledig for andre. Oppdrag til en bedrift hjelper sånn sett andre på et vis, avslutter hun.