Tordentale fra nordnorsk næringsliv: – Nordområdepolitikken finnes ikke

I Totalberedskapsåret 2026 snakkes det mye om betydningen av å ha robuste samfunn i nord med sterkt sivilt fotavtrykk.

I Totalberedskapmeldingen - Forberedt på kriser og krig som ble lagt fram i fjor, er Nord-Norge igjen pekt ut som landets «viktigste strategiske område, hvor sivil motstandskraft er direkte knyttet til nasjonal suverenitet og militær forsvarsevne".

For nordnorske næringsaktører er det svært langt mellom Regjeringens ord og virkeligheten.

– Den robuste befolkninga det snakkes om, har vi ikke i nord. Landsdelen vår har blitt utarmet over lang tid, sier direktøren i det familieeide entreprenørfirmaet Leonhard Nilsen og sønner (LNS), Frode Nilsen.

Andværingen var en av talernes på Innovasjonstalen 2026, som for første gang ble holdt utenfor hovedstaden, i Bodø.

Ordområdepolitikk

For Nilsen er regjeringens nordområdepolitikk ikke verdt mer enn papiret det er skrevet på.

– Nordområdepolitikk har er en egen evne til å komme opp ved hvert valg, med det er ikke mye av politikken som settes ut i livet. Det er lite som skjer og mange ord. Mye strategi uten handling, sier Nilsen.

Han kaller det «Ordområdepolitikk».

Hua i handa

– Mye av fiskeriressursene er flyttet sørover og fiskerne står med hua i handa. Hvordan hva vi forvente å ha en robust befolkning når folk ikke får lov til å fiske fra egne ressurser? Vi har etter hvert fått en reindriftsnæring med enorme rettigheter og det foreslås nå forbud mot nedbygging av myr, forklarer Nilsen.

– Legger dette sammen er det stort sett bare en holme på Helgelandskysten hvor vi kan bygge noe som helst. Skulle vi likevel få et prosjekt som kan være levedyktig, blir det stoppet av statsforvalteren, tordner entreprenøren.

Spikeren i kisten kom fra Statsnett for to uker siden, med midlertidig stans i reservasjoner for nettkapasitet til alt nytt strømforbruk over 5 megawatt nord for Svartisen i Nordland. For å sikre strømforsyningen i området.

Arne O. Holm mener

Jeg vet om veldig mye annet som burde sprenges før vi bygger en skipstunnel

Arne O. Holm

– Hva hadde skjedd hvis dette hadde blitt innført på Østlandet? Det hadde vært direktesendinger på tv fremdeles, sier Nilsen.

Ingen jernbanesatsing

Infrastruktur, eller mangel på dette i Nord-Norge, mener han er et kapittel for seg. Nord-Norgebanen, som den sittende regjeringen gikk til valg på, kan landsdelen se langt etter.

– Og det er en skandale at vi ikke har dobbeltspor på Ofotbanen. Med Finland og Sverige i Nato, hva skjer i en eventuell krisesituasjon? Nord-Norge er den eneste inngangen for transport av varer og tjenester for videre frakt østover, sier Nilsen.

En ting er transport av militært personell og utstyr, men transportåren via Nord-Norge skal også forsyne innbyggerne i disse områdene.

– Jeg skjønner ikke helt hvordan vi skal klare det. Vi må i hvert fall prøve å bygge infrastruktur så godt vi kan nå, fordi beredskap handler om overkapasitet, om det du allerede har før krisen inntreffer, mener Nilsen.

Som fulle sjømenn

Det handler om ressurser. Nilsen peker på Trumps ønske om Grønland og mineralavtalen med Ukraina. Her mener han også at den norske regjeringens strategi feiler grovt.

– Innen midten av 2030-tallet vil vi kun ha halvparten av kobberbeholdningen samfunnet krever, og det samme gjelder andre metaller og mineraler. Vi har alt for lite og krisa vi ser nå vil forsterke seg framover. Og hva gjør vi? Jo, vi elektrifiserer, sier Nilsen.

Ifølge Direktoratet for mineralforvaltning forbruker hver norske innbygger nesten 15 tonn mineraler og metaller hvert eneste år.

– Vi bruker mineraler som fulle sjømenn bruker penger. Norge er det landet i verden som bruker mest kobber per innbygger, og våre barn og barnebarn vil spørre hvordan i all verden vi kunne de bruke opp alle ressursene på tjuetallet. Men vi bare kjører på, sier entreprenøren fra Andøya.

Må klare oss selv

Frode Nilsen er bekymret for manglende konsekvenstenkning mens krisene rundt oss vokser.

– Det er bekymringsfullt, sier Nilsen, som innser at det kan høres merkelig ut når kritikken av mineralbruk kommer fra et firma som faktisk eier Skaland Graphite gruve i Troms i tillegg til deler av Nussir kobbergruve i Finnmark.

– Men vi må begynne å tenke på hvordan vi bruker ressurser framover, sier Nilsen.

– For i nord er vi nødt til å klare oss selv.

Se til Vardø

Frode Nilsen ber resten av Nord-Norge se til Vardø og planen kommunen har iverksatt for å nettopp klare seg selv i krise og krig.

Som Norges østligste by, har Vardø har en strategisk plassering nær Russland og er hjemsted for Globus II-radarene, som ligger 28 kilometer fra den russiske grensen. Radarene er samarbeidsprosjekter mellom Norge og USA, ved Etterretningstjenesten og US Space Force.

Innbyggerne i Vardø vet at kommunen er et opplagt mål for russiske bombefly i krig. Og at de må se langt etter hjelp fra sør.

Derfor har kommunen startet opp en prosess med å ruste opp beredskapen for å klare seg på egenhånd.

Arctic Frontiers 2026

Jonas Gahr Støre om nordnorsk beredskap: – Dere får kjøpe polvotter

Klok av skade

Både i 2017 og 2019 øvde Russland på taktiske bombeangrep mot Vardø. Kommunen restaurerer nå blant annet gamle bomberom som ble bygget etter at byen ble brent ned av nazistene under andre verdenskrig. De har også kjøpt utstyr, strømaggregater og beredskapslager av diesel.

Beredskapslageret med mat skal holde til seks måneder, om den eneste veien, en tunell, til fastlandet blir stengt. Det er i tillegg gitt tilskudd til sauebøndene for å øke antallet sau.

Som kommandant ved Vardøhus festning, Jan Erik Meldgaard sier:

– Det utenkelige har blitt tenkelig.

– Det er skremmende, men jeg tror alle må tenke som Vardø kommune, avslutter Frode Nilsen i LNS.

Du kan se video fra Vardø her (artikkelen forts):

 Ingen matberedskap

Liv-Monica Stubholt er styreleder i Gigante Salmon og styremedlem i Green Ammonia Berlevåg, og legger tørt til at Totalberedskapsmeldingen klarte å utelukke matberedskap i et land som antagelig har et av verdens største proteinlager langs kysten.

– Det måtte en rekke innspill til for at totalberedskapsrapporten klarte å fange opp betydningen av fisk og oppdrett og på annet vis, sier Stubholt, som etterfulgte Frode Nilsen under Innovasjonstalen i Stormen bibliotek i Bodø.

Hun var ikke noe mildere stemt enn Nilsen i sitt syn på beredskapsatsingen i nord, er enig med Nilsen angående krisa i energiforsyning. For kraftsituasjonen nordafor var allerede kritisk før Statnetts strømstans.

Utsatt kraftlinje

– I beredskapsanalyser blir Øst-Finnmark beskrevet som et av de viktigste regionene å forsvare i Norge. Likevel er det ikke nok strøm og man har strevet i årevis på å få fornyet kraftlinjen, sier Stubholt.

Nylig ble det kjent at den store kraftlinja som skal bygges mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark har økt massivt i pris, fra 1,5-1,7 milliarder til 7,2-9,3 milliarder kroner.

Kraftlinja bygges for å sikre strømforsyningen i Øst-Finnmark. Den er to år forsinket og estimeres å stå ferdig i 2032, skriver Nettavisen.

Hjelpeløshetens prosjekt

– Det er et oppgitthetens og hjelpeløshetens prosjekt når du ikke har kraftlinje til å eksportere vindkraften som finnes på Finnmarkvidda, men må sette i gang produksjon av ammoniakk og hydrogen som nødløsning for å prøve å omdanne verdiene til noe det er mulig å eksportere ut fra området.

Hun gjentar det forslitte budskapet fra Forsvaret, at «kampen om å beskytte Troms er kampen om å beskytte Norge». Men heller ikke der er det nok strøm.

– Så sier myndighetene at ingen i Tromsø har etterspurt mer kraft. Dermed må folk Tromsø sette seg på en liste over de som ønsker mer kraft. Hvordan det går vet vi ennå ikke, sier Stubholt tørt.

Ingen å kjefte på

Blant annet får ikke den nye ubåtbasen i Ramsund i Troms strømmen den trenger. Noe som har ført til politiske krav om at regjeringen må ta grep for å sikre kraftforsyningen. Ironisk nok ligger den eneste store byen i Norge uten direkte tilknytning til sentralnettet, i Nord-Norge.

Kraftproblemene står i kø. Behandling av søknader om konsesjon for å bygge ut ny kraft går tregt. Søknader blir liggende uten aktiv behandling i lengre perioder, og «søkerne har ikke engang noen de kan ringe og kjefte på», ifølge Stubholt.

Samtidig finnes det mulighet for små vannkraftverk i privat eie.

– Dette er konfliktfri energiutbygging hvor grunneier kan bygge ut et lite småkraftverk for seg, og kanskje fem husstander. Det er i dag en rekke søknader til Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) for tildeling av konsesjon for småkraftverk.

Men flere av prosjektene har ligget to til tre år uten å få tildelt saksbehandler, forklarer Stubholt. Hun kaller det et katastrofescenario.

Ingen parallellsamfunn

– Hvis ikke det er strøm, er det ikke næringsliv. Er det ikke næringsliv, er det ikke sikkerhetspolitisk beredskap. Forsvaret er veldig tydelig på dette. Uten et robust sivilsamfunn i bunn, hjelper det ikke hvor mye penger man bruker på forsvaret, sier Liv Monica Stubholt.

Nyhetsredaktør i Fremover:

Norge forstår ikke den finske leksen

Ragnar Bøifot

Hun sier at Forsvaret ikke kan etablere et selvstendig parallellsamfunn uavhengig av det sivile samfunnet.

– De må støtte seg på sivilsamfunnet og lokalt næringsliv.

Det haster

Hun mener at det er for lite kontakt og initiativ fra myndighetene for å forklare et beredvillig og patriotisk innstilt næringsliv hvordan de kan samarbeide og planlegge beredskap. Og nå haster det.

– Hvordan kan kraft og nettselskap samarbeide med forsvar og heimevern? spør Stubholt og lister opp droner, overvåking og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Forsvaret kommer jo først på banen når det er en tilnærmet krigssituasjon. Frem til da skal næringslivet samarbeide med politiet, som vet alt for lite om hvordan de planlegger beredskap sammen med næringslivet. Vi ligger årevis etter der vi burde være. Det er sent, men ikke for sent, trøster Stubholt.

Må samarbeide

Hun avslutter med noen råd til Innovasjon Norge og direktør Håkon Haugli:

Utvikling av større prosjekter og områder der næringslivet kan samarbeide, støtte hverandre og etablere sirkulærøkonomi. Som Ny by-prosjektet i Bodø. 

Som Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier det:

– Det handler til syvende og sist om hvordan får vi får folk til å bo her, og da er det enkle svaret en jobb.

Som igjen krever gode vilkår for private bedrifter som skaper arbeidsplasser.

Støre: Kjøp votter

– Det øyeblikket det smeller, kan vi ikke fly inn et sivilsamfunn. De må være her allerede, poengterer historieprofessor Stian Bones ved UiT Norges arktiske universitet.

Eller for å si det med statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) ord da han ble spurt om nordnorsk bereskap:

– Dere får kjøpe flere polvotter.