Utforsker strategisk partnerskap med Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA om fregatter

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) orienterte tirsdag om status i anskaffelsen av nye fregatter. – Et solid og forutsigbart sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid er fundamentet for et strategisk partnerskap for anskaffelse og drift av fregatter, og det er avgjørende at Norge og partnernasjonen har gjensidige, langsiktige interesser, understreker han.

Synne Kvam/Forsvarsdepartementet

Norge skal anskaffe nye fregatter i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser og blikk for nordområdene. Nå er Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA valgt ut som mulige partnerland, sier forsvarsministeren.

Astri Edvardsen Astri Edvardsen

Publisert 19.11.2024 - 17:42 Sist oppdatert 20.11.2024 - 15:31

English version.

Etter den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret skal Norge kjøpe minst fem nye fregatter med opsjon på ytterligere én.

Disse skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et langsiktig, strategisk partnerskap med en nær alliert.

Etter sonderinger med 11 allierte og partnerland, har regjeringen nå valgt ut Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA som aktuelle partnerland.

– Vi har foretatt utvelgelsen etter en helhetsvurdering innenfor rammen av sikkerhetspolitiske forhold og nasjonenes fregattprogram. Disse fire er Norges viktigste allierte, og vi er opptatte av fregatter med evne til antiubåtoperasjoner, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) tirsdag.

– Det er også viktig for oss at denne allierte har sammenfallende strategiske interesser i norske nærområder og oppmerksomhet mot nordområdene, blant annet i det maritime domenet. Partnerskapet skal bygge opp om samarbeid innenfor operasjoner, trening og øving, industri og vedlikehold, samt forskning og utvikling – og dessuten skape verdier og arbeidsplasser i Norge, påpeker han.

• De nye fregattene vil bli den økonomisk sett største forsvarsanskaffelsen i det moderne Norges historie – større enn kjøpet av F-35 jagerfly, ifølge forsvarsministeren.

• Den videre dialogen med de fire aktuelle landene startet denne uka, og vil legge forutsetninger for påfølgende kontraktsforhandlinger og utvikling av det bredere samarbeidet.

• Regjeringen tar sikte på å velge den strategiske partneren for fregattanskaffelsen i løpet av 2025.

Antiubåtkrigføring er en kompleks fellesoperasjon som omfatter både kapasiteter til havs, på land, i luften og i verdensrommet, samt i det digitale rom. (Kilde: Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036, figur 4.2 s. 69) — For Forsvarets oppgaveløsning er det avgjørende at de nye fregattene har evne til å utføre antiubåtoperasjoner, og de skal også utrustes med nye maritime helikoptre med antiubåtkapasitet. (Illustrasjon:Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036, figur 4.2 s. 69)

Om kandidatene

Forsvarsministeren sier følgende om de enkeltvise landene:

– Frankrike og Norge har et langvarig maritimt samarbeid. Frankrike har nok med sin beliggenhet og interesser et større engasjement ved Natos sørflanke og et mer globalt fokus enn Norge, men har samtidig vist økende interesse for nordområdene og er jevnlig til stede med maritime kapasiteter i våre farvann. Potensialet i denne interessen og mulighet for økt integrering på viktige samarbeidsområder bør utforskes i videre dialog, framholder Gram og fortsetter:

– Storbritannia og Norge har særdeles tette sikkerhets- og forsvarspolitiske bånd, også i historisk sammenheng. Royal Navy har vært en hovedsamarbeidspartner for Sjøforsvaret. Dette hviler på et nært maritimt etterretningssamarbeid, og Norge og Storbritannia samarbeider operativt og strategisk på politisk og militært nivå.

– Tyskland og Norge har også langvarige, tette sikkerhetspolitiske bånd. Samarbeidet har tradisjonelt hatt sin hovedtyngde i landdomenet. Tyskland har vist økt interesse for maritim tilstedeværelse og operasjoner i nordområdene, blant annet gjennom materiellsamarbeidet om anskaffelse og drift av ubåter og sjømålsmissiler. Tyskland og Norge har også tatt et felles initiativ i Nato om overvåkning og beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur.

– USA er Norges største og viktigste allierte. USAs betydning for norsk sikkerhet er grunnleggende og økende. Samarbeidet omfatter alle domener med fokus på Nord-Atlanteren og håndtering av de strategiske sikkerhetsutfordringene i nord, ikke minst i det maritime domenet. Dette arbeidet støttes av et veldig tett etterretningssamarbeid.

Land i første sonderingsrunde

• I 2023 sendte Forsvarsdepartementet en henvendelse til 11 allierte og partnernasjoner med pågående fregattprogram for å kartlegge relevante prosjekter og potensial for samarbeid.

• Landene som ble kontaktet var Australia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Tyskland, Spania, Storbritannia, Sør-Korea og USA.