Stortinget samstemt: Søker lavere spenning i nord med styrket nasjonal forsvarsevne

English version.

Tirsdag ettermiddag vedtok Stortinget enstemmig en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Til grunn ligger regjeringens forslag, som har blitt tilført visse forsterkede grep og påplussing på budsjettet.

Samstemtheten rundt langtidsplanen for Forsvaret er historisk, og innebærer at alle de ni stortingspartiene forplikter seg til å følge opp og finansiere den.   

I forliket økes den økonomiske rammen for planen med 11 milliarder kroner. Dette betyr at det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvar den neste tolvårsperioden.

I innstillingen fra en samlet utenriks- og forsvarskomité om langtidsplanen, som nå altså er vedtatt av Stortinget i plenum, rettes blikket tydelig nordover i adresseringen av sikkerhetspolitiske utfordringer og begrunnelsen for forliket.

Tinget gir også regjeringen oppdrag og tilrådinger som resultat av innstillingen. Flere av disse omhandler eller har relevans for Nord-Norge og nordområdene. 

Lavere spenning i nord krever mer

– Komiteen understreker at Norges sikkerhet i stor grad påvirkes av spenningsnivået i nordområdene. Vår geografiske plassering og våre store havområder utgjør tidløse premisser for de sikkerhetspolitiske utfordringene, framgår det av innstillingen som er signert komiteens medlemmer fra alle partier.

– Som en liten stat i en region der stormakter oppfatter å ha motstridende interesser, er det i vår interesse at konfliktnivået holdes så lavt som mulig. Når nordområdene nå får økt strategisk betydning, både som følge av større geopolitiske spenninger og av at havisen smelter, øker også behovet for å aktivt bidra til forutsigbarhet og stabilitet.

Å opprettholde respekt for internasjonal rett er avgjørende for å holde spenningsnivået nede, påpeker også komiteen, og viser til at det er i Norges interesse at folkeretten forsvares og håndheves.

– Samtidig må vi øke vår evne til å forstå, påvirke og forme utviklingen i nordområdene. Ved å være kontinuerlig til stede og hevde suverenitet, bidrar vi til å redusere mulighetene for misforståelser, konflikt og stormaktsrivalisering i regionen. Styrkingen av den nasjonale forsvarsevnen må sees på denne bakgrunnen, påpeker komitemedlemmene.

– Betydelig potensiell trussel

Samtidas sikkerhetspolitiske alvor omtales ytterligere av utenriks- og forsvarskomiteen, blant annet med følgende påpekninger:

– Samtlige av de faglige grunnlagene for langtidsplanen understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen nå er svært alvorlig både regionalt og globalt, og at den kommer til å vedvare eller ytterligere forverres.

Med dette refererer komiteen til Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonens rapporter, samt faglige råd fra forsvarssjefen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– Det er komiteens oppfatning at et stadig mer aggressivt, fiendtlig og ekspansjonistisk Russland med klare totalitære trekk utgjør en betydelig potensiell trussel mot Norge og våre allierte. Det er ingen tegn til at utviklingen i våre nærområder vil stabiliseres eller forbedres i overskuelig fremtid. Risikoen for russisk maktbruk mot Norge og våre allierte vedvarer, og vil dermed forbli den dimensjonerende trusselen for innretningen av Forsvaret.

Press, 'konfliktsmitte' og utilsiktet eskalering

I forlengelsen bemerker komiteen at Norges militære beredskapsnivå har vært hevet siden høsten 2022, og peker på mulige farlige scenarioer som landet kan råke ut for.

– Den vedvarende høye spenningen regionalt og globalt kan øke faren for konflikt gjennom for eksempel bruk av militærmakt som et politisk pressmiddel mot Norge, spredning av regionale konflikter andre steder til Norges nærområder, eller enkeltepisoder eller misforståelser som kan komme ut av kontroll.

– Komiteen viser til at konflikt under terskelen for NATOs artikkel 5 også er et høyst relevant scenario, og at den videre styrkingen av Forsvaret må innrettes også mot å kunne håndtere denne typen trusler.

Norges handlingsrom

Av innstillingen framgår det også at partiene på Stortinget er opptatte av å forbedre Norges militære egenevne for å ivareta og styrke landets politiske handlingsrom.  

– Komiteen vektlegger at en forsterket egenevne styrker forutsetningene for mer nasjonal selvstendighet, og gjør Norge bedre rustet til å trygge landets befolkning, demokrati, selvråderett, territorielle integritet og ressurser.

Dette er ikke minst aktuelt i nordområdene, som blir stadig viktigere militært for både Russland og Nato-allierte.

Avgjørende forebygging

Norges spillerom for å øve innflytelse og foreta selvstendige grep er også størst i lavere del av konfliktspekteret, påpeker komiteen, og mener at forsvarsinnsatsen først og fremst skal rettes mot å forebygge og motvirke konflikt.

– Det er avgjørende å bidra til å forebygge og avskrekke bruk av maktmidler mot norske strategiske interesser. På den måten kan norske myndigheter hindre videre eskalering til nivåer der vår nasjonale handlefrihet og innflytelse reduseres markant.

Å løfte den norske forsvarsevnen handler også om å ta et større ansvar innenfor rammen av Nato, der byrdefordeling har fått og kan få enda større betydning, og om kunne forsterke allierte land, som Finland og Sverige, framgår det av innstillingen.

Skråblikk på gjennomgripende enighet

– Det har alltid vært en sikkerhetspolitisk opposisjon i Norge. Nå er den borte, påpeker Aslak Bonde i en kommentar i Morgenbladet om enstemmigheten som skal gjelde i 12 år rundt langtidsplanen for Forsvaret.

Bonde viser til at SV og Rødt tradisjonelt har frontet sikkerhetspolitiske synspunkter som skiller seg fra de andre stortingspartiene – og at de 30. mai stemte mot å gi USA uhindret tilgang til flere nye militære områder på norsk jord, som Andøya flystasjon.

– Paradoksalt nok er det nettopp USA-kritikken som bidro til at SV og Rødt ble enige med de andre partiene om å sikte mot et nesten doblet forsvarsbudsjett. Skal vi bli mindre avhengig av amerikansk støtte, må vi bygge opp det nasjonale forsvaret, skriver han.

Bondes hovedpoeng er at mulige proteststemmer i befolkningen, som allerede nå eller kanskje om noen år vil mene at Norge bruker for mye penger på militæret enn nødvendig, ikke vil bli fanget opp og representert på Stortinget.

 Framhever territorialforsvaret

Bjørnar Moxnes (R). (Foto: Peter Mydske/Stortinget)

– Det overrasker kanskje noen at Rødt inngår i forliket, siden vi er en utenrikspolitisk opposisjon. Samtidig er Rødt et forsvarsparti. Vi har stått fremst i kritikken av nedbyggingen av det nasjonale territorialforsvaret, uttaler Bjørnar Moxnes (R), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen.

 – Hvis ikke Norge hevder vår suverenitet og er til stede med våre egne militære styrker til lands, til vanns og i lufta, så vil det vakuumet fylles av noen andre, og faren for stormaktsrivalisering i våre nærområder øker. Det stikk motsatte av Norges interesse som er lavspenning i det høye nord, fortsetter Moxnes.

– Fredspolitikk i praksis

Ingrid Fiskaa (SV). (Foto: Peter Mydske/Stortinget)

Ingrid Fiskaa, medlem av samme komité fra SV, vektlegger også tilsvarende forhold:

– En styrket nasjonal forsvarsevne vil bidra til lavspenning i våre nærområder. Ved å være til stede og hevde suverenitet reduserer vi stormaktsrivalisering og potensialet for større konflikter. For SV er dette hovedgrunnen til å delta i et bredt forsvarsforlik. Sammen med andre deler av vår utenriks- og sikkerhetspolitikk, er dette fredspolitikk i praksis. SV arbeider videre for internasjonal nedrustning, diplomati, konsekvent håndhevelse av folkeretten, og å motvirke årsakene til krig og konflikt, framholder hun.

​Vil bli krevende

Christian Tybring-Gjedde (FrP). (Foto: Peter Mydske/Stortinget)

– Vi bør alle være glade for at et samlet Storting vil satse så stort på Forsvaret. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har vekket selv de som er mest kritiske til opprusting, til å forstå alvoret, sier Christian Tybring-Gjedde, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen fra FrP.

– Som nasjon vil vi nå fremover måtte bruke langt mer av våre ressurser på å sikre landet. Da er det viktig at også norsk forsvarsindustri er delaktig og får muligheter. De store debattene fremover vil handle om hvor pengene skal tas fra, og her må nok alle partiene belage seg på tøffe prioriteringer i årene som kommer, fortsetter Tybring-Gjedde. 

Komiteen påpeker også i fellesskap at det vil bli utfordrende å realisere langtidsplanen, og at dette også avhenger av langsiktig legitimitet i befolkningen.

Samtidig understrekes oppfatningen om at det er absolutt nødvendig å forbedre forsvarsevnen både på kort, mellomlang og lang sikt, og det legges til at planen også må støtte opp under økt motstandskraft og beredskap i hele samfunnet. 

Vektlegger fortgang

Guri Melby (V). (Foto: Peter Mydske/Stortinget)

– Denne planen er ikke en hvilepute. Det er en felles forpliktelse som sannsynligvis kommer til å kreve mer av oss enn det meste andre vi gjør, framholder Guri Melby, partileder for Venstre og medlem av samme komite.

– Enhver regjering framover, uansett partifarge må ha blikket framover, men også for hva som kan gjøres nå. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget om det er ting som kan forseres, som kan iverksettes raskere. For Russland ruster opp kjapt, og vi må hele tiden se om vi jobber raskt nok, understreker Melby.