Høyesterett i plenum behandler denne uka spørsmålet om et latvisk rederi har rett til å drive fangst av snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

Overordnet sett handler dette om Svalbardtraktatens geografiske virkeområde – og slik kjernespørsmål for Norge: Hvor langt ut fra Svalbards kystlinje skal traktaten gjelde?

– Konkret gjelder denne saken bare snøkrabbe, men den vil være utslagsgivende også for andre ressurser, sier seniorforsker Øystein Jensen ved Fridtjof Nansen Institutt til Svalbardposten.

– Det er første gang vi skal få høre Høyesteretts syn på hvordan Svalbardtraktaten skal tolkes. Det er juridisk interessant. Økonomisk vil det bety mye om selskap fra alle traktatland skal kunne ta del i fiske, fangst, olje, gass og mineraler som kan finnes på sokkelen, forklarer Jensen.

Uenigheter om Svalbardtraktaten

I 2019 fikk det latviske rederiselskapet SIA North STAR Ltd. avslag på sin søknad om dispensasjon for å fangste snøkrabbe på den norske kontinentalsokkelen. Avslaget ble først gitt av Fiskeridirektoratet og deretter av Nærings- og fiskeridepartementet. Den norske reguleringen innebærer i praksis at bare norske fartøy har tillatelse til å fange snøkrabbe på kontinentalsokkelen, opplyser Høyesterett.

Saken som begynte i dag gjelder gyldigheten til Nærings- og fiskeridepartementets avslag. Det sentrale spørsmålet er om vedtaket og forskrifta om forbud mot fangst av snøkrabbe er i strid med Svalbardtraktaten.

Svalbardtraktaten fra 1920 gir Norge full suverenitet over Svalbard. Samtidig inneholder traktaten prinsippet om likebehandling av borgere fra traktatslandene på øygruppa og dens territorialfarvann 12 nautiske fra land.

Norske myndigheter mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten bare gjelder for landområdet og i territorialfarvannet tolv nautiske mil ut fra land. I havet utenfor gjelder havretten. Den gir Norge suverene rettigheter over ressursene som måtte være i havet og på svalbardsokkelen: mineraler, olje, fisk og krabbe, skriver Svalbardposten.

Spesifikt framholder det latviske rederiet at Svalbardtraktatens artikkel 2 og 3 også gjelder på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, og at vedtaket og den norske forskriften derfor er i strid med likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten, skriver Høyesterett på deres nettside.

Både tingretten og lagmannsretten har tidligere kommet fram til at Svalbardtraktatens artikkel 2 og 3 ikke gjelder på kontinentalsokkelen.

– Jeg har vanskelig for å se at Høyesterett ikke skal dømme i statens favør ved å vise til traktatens ordlyd. Men domstolen er uavhengig av politikk. Det blir spennende å se om noen av dommerne tar dissens, eller om noen begir seg ut på en annen tolkning, sier Jensen.

Norge og EU

Norge og EU har lenge vært uenige etter at unionen tildelte kvoter på fangst av snøkrabbe i vernesonen rundt Svalbard. EU mener europeiske fartøy har like stor rett til å fange snøkrabber som norske fartøy.

Ifølge havretten kan ikke andre land gi fartøyene sine lisenser til snøkrabbefangst på norsk kontinentalsokkel uten samtykke fra Norge. Det vil si at EU-fartøy bare kan fangste snøkrabbe på norsk sokkel dersom de har fått kvote til dette gjennom den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU.

Det latviske skipet "Senator", eid av SIA North STAR Ltd, ble i 2017 tatt i arrest for ulovlig snøkrabbefangst på kontinentalsokkelen i Smutthullet i Barentshavet. Mannskapet viste til at de hadde fått tillatelse fra EU til å fiske i området.

Denne saken endte opp med en høyesterettsdom i 2019, som slår fast at Norge har full anledning til å straffe fartøy fra EU som fisker snøkrabbe i vernesonen ved Svalbard. Saken som pågår denne uken er et sivilt søksmål fra de latviske krabbefiskerne.

Les også