Norge risikerer å måtte dele Svalbard-ressurser med EU

The snow crab conflict between Norway and the EU may have significant consequences, according to Professor of Law Geir Ulfstein at the University of Oslo. – Not only for crab catching, but also for oil and gas exploration. (Photo: Havforskningsinstituttet/University of Oslo)
Snøkrabbekonflikten i svalbardsonen kan få store konsekvenser ifølge jusprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo. – Ikke bare for krabbefangst, men også for leting etter olje og gass, sier juseksperten.


Snøkrabbekonflikten i svalbardsonen kan få store konsekvenser ifølge jusprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo. – Ikke bare for krabbefangst, men også for leting etter olje og gass, sier juseksperten.

EU mener europeiske fartøy har like stor rett til å fange snøkrabber som norske fartøy. I dag starter Høyesterett behandlingen av en sak som i første omgang handlet om tjuvfiske, men som i ytterste konsekvens kan true norsk suverenitet på sokkelen.

- Det handler nå om retten til å fiske etter snøkrabbe, en ressurs som har stor økonomisk verdi. Spørsmålet er om norske myndigheter kan forby den utenlandske fangsten, eller om de er pent nødt til å dele med andre EU-land, sier Ulfstein, som har fulgt saken tett fra et juridisk perspektiv.

Den lille snøkrabben kom inn fra blindsonen og kan være med på å endre ressursforvaltningen i Barentshavet. (Foto: Lis L. Jørgensen / Havforskningsinstituttet)

Snøkrabben og oljevirksomhet

Høyesterett har satt av to dager til behandling av tjuvfiske-saken hvor en latvisk båt satte ut teiner og fanget snøkrabber til en verdi av 2.5 millioner kroner. Vanskelige havrettsspørsmål skal opp for diskusjon, og saken reiser spørsmål Høyesterett aldri har tatt stilling til tidligere.

- Det spesielle med snøkrabben er at Norge definerer den som en sedentær art, altså et bunndyr og ikke en fisk. Disse artene reguleres av reglene for kontinentalsokkelen, altså de samme som for olje- og gass, sier jusprofessoren.

Dermed blir spørsmålet videre, dersom Norge ikke lengre kan diskriminere mot utenlandske selskaper; hvilken betydning får en avgjørelse for snøkrabben for oljevirksomhet?

- I verste fall kan høyesterett komme til at Svalbardtraktaten gjelder på kontinental sokkel, og at vi må gi EU-landene adgang. Dermed kan ikke Norge beskytte oljen, noe som vil ha store økonomiske konsekvenser – også lokale for Finnmark med tanke på krabbefangst og næringsliv, sier Ulfstein.

Han tror saken kan komme til å gå langt før en enighet. Det som står på spill er til sist Norges enerett på naturressurser på norsk sokkel.

- Det avhenger av hva høyesterett kommer fram til. Får fiskerne medhold, må norske myndigheter akseptere å dele, blir det ikke medhold, så kan saken gå videre til en internasjonal domstol. Det har vært hardt press fra EU i denne konflikten, og det har lenge vært tøffe forhandlinger i politiske kanaler. Så vi får se, sier professoren.

For samfunnsprofessor Geir Hønneland kom snøkrabben som en overraskelse fra sidelinjen, og kan være starten på endring av en lang politisk tradisjon med ro i Barentshavet. (Foto: Fridtjof Nansens Institutt)

Het potet

For direktør og samfunnsprofessor Geir Hønneland ved Fridjof Nansens Institutt har snøkrabben endret en lang politisk tradisjon i Barentshavet.

- Snøkrabben er ikke et felles Norsk og Russisk ansvar som torsken, hysa og blåkveita. Og i forhold til snøkrabben, så står Norge alene mot EU med tanke på at dette er en sokkelressurs og ikke en havressurs, sier Hønneland.

Han synes det var overraskende at EU hadde gitt tillatelse til krabbefangsten som nå skal opp i høyesterett, og undrer om også dette er en prøvelse med tanke på andre ressurser som olje- og gass.

- Norge har sittet stille i båten i mange år og bare håpet at lang tid ville gjøre det enklere å la norsk forvaltning av områdene rundt Svalbard bli selvfølgelig. For har et land forvaltet et område i 70 – 100 år, så blir det en slags hevd, og en mer befestet situasjon – så kommer snøkrabben og endrer alt, sier nordområdeforskeren.

Det store spørsmålet blir ifølge han tolkningen av Svalbardtraktaten.

- Det er svært ubeleilig for Norge, og det berører kjerneområdet rundt Svalbard – et spørsmål og en potensiell internasjonal rettssak Norge har forsøkt å unngå og som kan få uante konsekvenser, sier Hønneland.

Han mener Norge har hatt god grunn til å sitte stille i båten.

- Norge har forsøkt å vise en tydelig suverenitetshevdelse gjennom blant annet Kystvakta. Likevel har det vært en holdning hvor de har tatt sak for sak, inngått kompromisser der det har luktet konflikt, sier professoren.

Som da Island begynte å fiske i Smutthullet.

- Norge likte det ikke, men gav Island kvote. Så snøkrabba – den kom virkelig fra sidelinjen, sier Hønneland.





FAKTA OM SNØKRABBE:

  • Snøkrabben er en krabbeart som er utbredt både i det nordlige Stillehavet og det nordvestlige Atlanterhavet. Den trives best i vanntemperaturer på under tre grader.
  • Den ble første gang observert i Barentshavet av russiske forskere i 1996. Siden den tid er det etablert en stor bestand i russisk sone.
  • Snøkrabben har også begynt å etablere seg på norsk side, og det ventes at den vil spre seg nordover og vestover i Svalbardsonen.
  • Norge har definert snøkrabben som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Den reguleres derfor av reglene for kontinentalsokkelen.
(Kilder: Havforskningsinstituttet, Nærings- og fiskeridepartementet, NRK)


FAKTA OM SNØKRABBEKONFLIKTEN:
  • 16. januar ble snøkrabbe-fartøyet «Senator» tatt i arrest for ulovlig snøkrabbe-fangst.
  • Da hadde fartøyet satt ut 2600 teiner som de nektet å ta opp på ordre fra Kystvakten.
  • «Senator»-kapteinen hadde lisesn fra latviske myndigheter og nekter for å ha gjort noe ulovlig.
  • Latvia har ustedt lisens med bakgrunn i et vedtak fra EU.
  • EU har informert Norge om at de har gitt 20 europeiske fartøy lov til å fange snøkrabbe i havområdene utenfor Svalbard.
  • Norge nekter å gi bort en eneste krabbe, og mener EU og Latvia ikke har noen rett til å utstede lisenser.
  • Fiskeriminister Per Sandberg har sendt tre forslag om løsninger til EU, og krever noe igjen.
  • EU har ikke gått med på noen av forslagene, og forhandlinger pågår fortsatt.
  • 7.11.2017 starter rettssaken om Norges enerett på naturressurser på norsk sokkel.
(Kilder: NRK, NTB)














Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: