– Várjjat Siida, med sine spor etter bosettinger, fangstanlegg, gravplasser og religiøse ritualer i den arktiske naturen, vil kunne være av universell verdi, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Regjeringen har nå besluttet å føre Várjjat Siida opp i Norges oversikt over kultur- og naturarv som kan ha verdensarvverdi – og som staten vurderer å nominere til UNESCOs verdensarvliste de nærmeste årene.

Oppføringen skjer etter anbefaling og utredning fra Riksantikvaren, Sametinget og Finnmark fylkeskommune.

Várjjat Siida består av fem delområder som ligger i tre Finnmarkskommuner: Unjárga/Nesseby, Deatnu/Tana og Båtsfjord.

Varangerhalvøya var blant de første områdene i Norge som ble isfrie, og i Várjjat Siida er det særegne spor etter 12 000 år med menneskelig tilstedeværelse.

Samlet sett viser sporene hvordan mennesker har levd i samspill med den arktiske naturen på land og til sjøs gjennom jakt og fiske, ifølge Riksantikvaren.

Videre prosess

I fortsettelsen vil Riksantikvaren, som er Klima- og miljødepartementets faglige rådgiver, arbeide videre med å vurdere om det er grunnlag for å nominere Várjjat Siida til verdensarvlisten. Dette skjer i samarbeid med regionale og lokale instanser.

I sin helhet omfatter nominasjonsprosessen faglige utredninger, utarbeiding av nominasjonsdokumenter og behandling i UNESCO.

Til slutt er det verdensarvkomiteen, bestående av 21 statsparter, som bestemmer hvilke nye steder som skal inn på verdensarvlisten.

Vanligvis tar det rundt fem år fra at et område blir oppført på en foreløpig liste til at det blir gjenstand for behandling i verdensarvkomiteen.

LES OGSÅ: