Jonas Gahr Støre om nordnorsk beredskap: – Kjøp polvotter

Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 og Donald Trumps evige trusler mot andre lands suverenitet og Nato, har ført til en ny verdensorden preget av usikkerhet og uro.

Fra politisk hold blir det slått fast at Norge i dag står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

På nordområdekonferansen Arctic Frontiers i Tromsø, er beskjeden fra statsminister Jonas Gahr Støre likevel at Norge ikke står overfor noen umiddelbar fare for angrep.

Befolkningen må likevel være bedre forberedt på krise og i verste fall krig.

1000 år med fred

Totalforsvaret omfatter både det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det betyr at Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider og gir hverandre gjensidig støtte i alvorlige kriser og krig. Målet er å forebygge, planlegge for og håndtere alvorlige hendelser.

Noe statsministeren også vektla i sin tale til internasjonale deltagere på konferansen.

Han snakket om 1000-årsfreden med Russland, geografisk plassering (vi vet hvor vi bor og hvem naboen er) og opprustning av Forsvaret.

– Vi må tilbake dit vi var under den kalde krigen, med hensyn til forsvar, sier Støre.

– Et land som gjenoppretter Leningrad militærdistrikt er åpenbart et land vi må holde øye med. Russland og Norge deler en nesten 200 kilometer lang grense. Finland har en felles grense på 1300 kilometer. Så enhver regjering med Russland som nabo må ta noen dyptgripende avgjørelser.

Øk motstandskraften

Det er der totalforsvaret og totalberedskap kommer inn, hvor befolkningen må ta ansvar i tilfelle kriser og krig.

I fjor lanserte Norge for første gang en nasjonal sikkerhetsstrategi i tre deler:

Raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke Norges økonomiske sikkerhet

– Alt dette må kommuner, bedrifter og familier trene på og spørre seg; hva har jeg på kjøkkenet hvis ting plutselig slutter å fungere i noen dager? sier statsministeren.

– Alle i Norge må ta ansvar og tenke gjennom hva beredskap betyr for min familie der jeg bor og på jobb, oppfordrer Støre.

Polvotter som beredskap

I fjor slapp også Regjeringen en ny Nordområde-strategi kalt Norge i nord. I strategien sies det tydelig at Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, hvor utenriks-, sikkerhets- og innenrikspolitikk møte hver eneste dag.

Likevel mener Regjeringen at det ikke trengs spesielle satsinger på beredskap i nord.

Hvordan har Regjeringen tenkt å styrke totalberedskapen i nord helt konkret utover det at vi skal hamstre vann og mat?

– Den viktigste forsvarsstyrkingen i Norge skjer i nord. Det har det gjort gjennom de siste årene. Det er i nord vi bygger de fleste av våre kapasiteter, både når det gjelder kommandostruktur og øvelser og det er i nord vi viser at forsvarsmakten vår, ikke minst er knyttet til havområdene, sier Støre, og illustrerer samtidig at behovet for beredskap faktisk ser litt annerledes ut fra toppen av kloden.

Arne O. Holm mener:

En snikende følelse av å være redusert til brikker i et spill mellom stormaktene

Statsministeren fortsetter med å gjenta hvordan alle kommuner må tenke igjennom sikkerhetsutfordringen Norge står overfor.

– Det er ikke en ren militær sikkerhetsvurdering. Her er mange andre forhold som hybride trusler, altså ting som kan bli satt ut av funksjon, og som vi må ha bevissthet rundt. Og der ser vi ikke noe skille mellom det vi må gjøre i Nord-, Midt- eller Sør-Norge, svarer Jonas Gahr Støre.

Men det er store forskjeller mellom Nord- og Sør-Norge med hensyn til temperatur, større avstander, infrastruktur satt ut av spill og ingen satsning på jernbane?

– Ja, da anbefaler jeg polvotter, svarer Støre tørt.

Om det er Regjeringen som sørger for beredskapsvottene, sies det ingenting om.

Må prioritere hardt

Norge ruster opp Forsvaret med 600 milliarder kroner. Hva går dette på bekostning av?

– Jeg tror det er bred enighet om at vi må bruke mer på forsvar fremover. Vi har Langtidsplanen for Forsvaret, og den må nå sjusteres fordi det skjer endringer framover, sier Støre.

Han sier det er lett å ville noe, men krevende å prioritere.

– Norge er i samme situasjon som andre land, som må satse mer på forsvar. Da blir det mindre på andre områder. Det betyr at alle andre områder må gjennomgås med hensyn til prioriteringer for en ansvarlig økonomisk politikk. Men sånn er det når vi nå skal prioritere forsvar. Husk at vi skal tilbake på nivået vi var på for veldig mange år siden. Etter å ha bygget mye ned, så må vi altså nå bygge noe mer opp, og det må vi ta ansvar for sammen.

Støre sier at Regjeringen legger vekt på det de kaller nordlige Norden, etter at Russland invaderte Ukraina, og at forsvarsplanen for de neste ti årene altså allerede skal justeres.

– Vi kommer tilbake til Stortinget om noen uker med en slags omforming av forsvarsplanen, der fokuset vårt må være på de neste fem årene i stedet for til 2036. Det handler i bunn og grunn om å ta vår del av et større europeisk ansvar for egen sikkerhet, som for oss vil bety å investere betydelig i våre marinekapasiteter som kan sikre tilstedeværelse i de enorme havområdene. Og vi må styrke og rekruttere alle grener av forsvaret for å tilpasse oss, sier statsministeren før han gjenoppliver et utrykk som døde sammen med freden i Europa for fire år siden.

– Vårt mantra er fortsatt å opprettholde lavspenning i nord, og vi tror at det å opprettholde lavspenning er en felles interesse vi generelt har blant de arktiske statene. Men vi kan aldri utelukke dette geografisk.