Finnmarksbrigaden styrket med tre nye avdelinger: – En stor dag

– Norge blir ikke tryggere av at vi skriver på papiret at vi har en Finnmarksbrigade. Norge blir tryggere av at vi fyller brigaden med innhold. Derfor er det viktig at vi nå har fått på plass en artilleribataljon, kampluftvernbatteri og sambandskompani, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til HNN.

Torsdag var han på Porsangmoen leir for markeringen av opprettelsen av de tre nye avdelingene, på ettårsdagen for etableringen av brigaden.

– Siden i fjor har brigaden vokst fra 280 til 350 fast ansatte. Den tar inn flere soldater, den får materiell på plass og den tilføres også nye bygg. Dette blir det økt forsvarsevne av, fortsetter Sandvik.  

Sjefen for Finnmarksbrigaden, brigader John Olav Fuglem, er også opprømt over utviklingen.

– Dette er en stor dag for oss. Sambandskompaniet sikrer kommando og kontroll. Kampluftvernbatteriet gir beskyttelse til de militære avdelingene. Og artilleribataljonen kan gi ild på over 40 kilometer, samt lede ild fra fly og skip. Dette utgjør en enorm økning i vår kapasitet. Nå snakker vi om en ordentlig brigade med samvirkeorganisering, sier Fuglem.

Videre utvikling

I juni offentliggjorde Forsvaret sine anbefalinger for den videre utviklingen av Finnmarksbrigaden i form av en konseptvalgutredning. Denne ble oversendt til Forsvarsdepartementet før påske for videre behandling.

Når kan vi vente en beslutning om brigadens endelige innretning?

– Konseptvalgutredningen skal gjennom en ekstern kvalitetssikringsprosess, og så skal vi ta stilling til endelig innretning. Men det viktigste er at vi allerede har gode planer for utviklingen av brigaden, og at det er bevilget penger til dette, svarer Sandvik.

I fortsettelsen vil de tre nye avdelingene fylles opp med mer personell, og nye enheter skal etableres, forteller Fuglem.

– I neste omgang skal vi få på plass en logistikkavdeling og ingeniøravdeling. Deretter vil vi etablere enheter for sanitet og militærpoliti. I tillegg skal vi bygge opp en ny bataljon tilnærmet lik Porsangerbataljonen, som skal hete Altabataljonen. Mens Porsangerbataljonen skal være middels til høyt oppsatt til daglig med mange ansatte, vil Altabataljonen bestå av reservister.

Må holde høyt byggetempo

– I løpet av 2027 ser jeg for meg at vi har startet på oppbyggingen av alle nye avdelinger, og fyller fortløpende på med personell. Så de neste årene vil det skje utrolig mye her, fortsetter brigadesjefen.  

Med den store veksten i emning, er det avgjørende at bygg og anlegg føres opp i et høyt nok tempo framover, vektlegger han.

– Vi rekrutterer veldig godt, og leveranser av materiell ser ut til å være i rute. Det å få bygget nye boliger, kvarterer og kaserner, i tillegg til lagringsfasiliteter for utstyr, vil være helt sentralt. Forsvarsbygg vil være min viktigste samarbeidspartner framover. Hvis ikke de lykkes med sin bygging, lykkes heller ikke jeg, sier Fuglem.

– For tida bygges to garasjer og et kvarter her som skal stå klare om et år. Byggeprosesser tar gjerne tid, men jeg er ganske sikker på at vi skal få nødvendig bygg og anlegg ferdig til 2030.

På materiellsiden

Med hensyn til materiell har Finnmarksbrigaden blant annet fått på plass de fire første K9 Vidar artilleriskytsene med støttekjøretøy, og 24 flere skal leveres i løpet av 2028. 

Brigaden skal også få eldre Leopard 24A stridsvogner fra Brigade Nord ettersom sistnevnte tilføres nye Leopard 2A8.

– Vi har altså begynt å få på plass artilleriet. Vi har også luftvern, men skal få en annen type som vil komme etter hvert. I tillegg skal vi få flere CV90 stormpanservogner og ikke minst droner. Det vil være angrepsdroner, forsvarsdroner, sambandsdroner og ubemannede logistikkjøretøy. Å henge med på den innovative utviklingen vil være viktig, sier Fuglem.

Ny forsvars- og beredskapslinje

 Tidligere samme dag deltok forsvarsministeren og brigadesjefen på en markering for opprettelsen av en ny forsvars- og beredskapslinje ved Lakselv videregående skole – der første kull er på 14 elever.

Mer utdypende er det snakk om et studieforberedende utdanningsprogram i idrettsfag med fokus på forsvar og beredskap. Ved denne vil elevene blant annet få opplæring i beredskap, samfunnssikkerhet og militærhistorie, samt feltidrett og fysisk trening inspirert av militære aktiviteter.

– Denne linja vil være viktig for bevisstgjøring og rekruttering til ikke bare Forsvaret, men også totalforsvaret. Det er vesentlig at vi får samfunnsberedskap og forsvar inn i skoleløp, og på landsbasis har vi virkelig noe å lære av Finnmark når det gjelder totalforsvarstenkning, sier Sandvik og fortsetter:

– Pilotprosjektet i Finnmark med å ha en beredskapsuke der flere totalforsvarsaktører bidrar til undervisningen er noe vi vurderer å ta inn i hele den norske skolen. Kunnskapsministeren og jeg er nå i dialog om dette, og vi registrerer også at forsvarssjefen ønsker seg en slik tankegang.