Styrker forsvaret av Grønland og Færøyene med 27,4 milliarder danske kroner
Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen og Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender Vivian Motzfeldt har hatt tett dialog om utformingen av den nye delavtalen om Arktis og Nord-Atlanteren. Her er de under militærøvelsen Arctic Light på Grønland i september. (Foto: Naalakkersuisut)
Anskaffelse av maritime patruljefly, flere isgående fartøy og ekstra droner, samt bygging av en sjøkabel mellom Grønland og Danmark. Dette er blant nyinvesteringene i en fersk delavtale om Arktis og Nord-Atlanteren under Danmarks forsvarsforlik.
I nært samarbeid med Grønlands regjering Naalakkersuisut og Færøyenes landsstyre har den danske regjeringen og partiene bak forsvarsforliket 2024-2033 blitt enige om delavtale 2 om Arktis og Nord-Atlanteren.
Avtalen ble lansert fredag kveld, og innebærer investeringer for 27,4 milliarder danske kroner. Dette tilsvarer rundt 42 milliarder norske kroner.
Hensikten er å styrke det danske forsvarets evne til suverenitetshevdelse og overvåkning, samt evne til å støtte Nato og alliertes oppgaveløsning, avskrekking og forsvar i regionen.
Mer utdypende skal forsvaret forsterkes både til havs, på land og i lufta med nye kapasiteter og ny infrastruktur.
– Vi har gjort mye i løpet av året, og gjennomført flere store øvelser. Med denne avtalen blir forsvarets tilstedeværelse mer håndfast. Vi setter av midler til å styrke vår lokale forankring på Grønland med flere nye kapasiteter, for eksempel maritime patruljefly og arktiske skip. Jeg setter stor pris på de gode drøftingene med Grønlands Naalakkersuisut og det færøyske landsstyret om utformingen av avtalen, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V).
Les også (artikkelen fortsetter)
Understøtter samfunnssikkerhet
Den nye avtalen bygger videre på delavtale 1 om Arktis og Nord-Atlanteren fra januar 2025 med investeringer for 14,6 milliarder danske kroner.
Tiltakene i begge delavtaler skal så langt som mulig også komme sivilsamfunnene på Grønland og Færøyene til gode. For eksempel vil nye kapasiteter også styrke det danske forsvarets evne til å støtte politiet og andre sivile myndigheter.
– Tida krever at forsvaret og sikkerheten på Grønland styrkes. Det gjør vi gjennom initiativer som både bidrar til forsvarets oppgaveløsning og understøtter samfunnssikkerheten. Delavtalen omfatter blant annet militære kapasiteter for styrket overvåkning, en sjøkabel mellom Grønland og Danmark, samt initiativer for økt involvering av den grønlandske befolkningen og næringslivet, sier Grønlands Naalakkersuisoq for utenriksanliggender Vivian (S) og fortsetter:
– Den tette involveringen av Naalakkersuisut i forliksforhandlingene har vært avgjørende for utformingen av delavtalen. Involveringen har skjedd med hensyn til grønlandske forhold og respekt for den situasjonen som Grønland står i med de endrede sikkerhetspolitiske spenningene mellom stormaktene. Med denne avtalen tar Grønland ansvar for å bidra til fred og trygghet i Arktis.
I fortsettelsen følger en oversikt over anskaffelser og andre grep.
Til havs
Det danske sjøforsvaret patruljerer i dag farvannene ved Grønland og Færøyene blant annet med isgående inspeksjonsskip av Thetis-klassen som HDMS Triton (på bildet). Disse nærmer seg slutten av sin operative levetid, og skal erstattes med totalt fem nye fartøy med isbryterkapasitet. (Foto: Søren Nagel/det danske forsvaret)
Satsinger i det maritime domenet
· Anskaffelse av maritime patruljefly i samarbeid med en Nato-alliert. Antall oppgis ikke.
· Anskaffelse av ytterligere to isgående arktiske skip. Fra før er det besluttet å kjøpe tre slike fartøy (ref. delavtale 1 om Arktis og Nord-Atlanteren).
· Inngåelse av avtale om tilgang til supplerende isbryterkapasitet, for eksempel med en lokal aktør.
· Bygging av en ytterligere sjøkabel for telekommunikasjon mellom Danmark og Grønland. Det skal også drøftes om kabelen skal knyttes opp til Færøyenes teleinfrastruktur.
· Utforsking av muligheter for anskaffelse av kapabiliteter for overvåkning av kritisk undersjøisk infrastruktur i dyphavet i regionen.
· Etablering av ny orlogskai i forbindelse med den kommende utvidelsen av Nuuk havn.
På land
En spesialisert enhet for hurtig innsettelse i Arktis skal etableres under den danske spesialoperasjonskommandoen. Her trener soldater i den landmilitære spesialoperasjonsstyrken Jægerkorpset og den arktiske spesialoperasjonsstyrken Sirius på redningsarbeid på Grønland i sommer. (Foto: Det danske forsvaret)
Satsinger i landdomenet
· Etablering av et nytt hovedkvarter for Arktisk kommando i Nuuk. Dette skal understøtte framtidig utvikling innenfor oppgaveløsningen, samt midlertidig innkvartering av forsterkningsbidrag og allierte.
· Opprettelse av en enhet for logistikk- og støttetjenester under Arktisk kommando på Grønland for oppgaveløsning i forbindelse med bl.a. vertslandstøtte, trening og øvelser.
· Etablering av en arktisk spesialenhet for hurtig innsettelse i regionen under den danske spesialoperasjonskommandoen.
· Styrking av innsatsen for å rekruttere og beholde personell ved Arktisk kommando gjennom puljemidler.
· Opplæring i dronebruk skal bli en del av arktisk basisutdanning for personer bosatt på Grønland.
· Opprettelse av en ny enhet for grønlandske rangers i det danske forsvaret. Beslutning om modellen skal tas i 2026.
I lufta
Det danske forsvarets luftromsovervåkning i Arktis skal forsterkes med bygging av en luftvarslingsradar på Øst-Grønland. En tilsvarende radar er under etablering på Færøyene. Bilde av Natos tidligere radarstasjon ved Sornfelli, Færøyene. (Foto: Eirik Christensen)
Satsinger i luftdomenet
· Etablering av luftvarslingsradar på Øst-Grønland for et styrket situasjonsbilde. Fra før er det besluttet å etablere en luftvarslingsradar på Færøyene.
· Anskaffelse av nye mindre droner til bruk på Grønland. Disse vil supplere fire langtrekkende overvåkningsdroner som er besluttet kjøpt i avtalen om arktisk kapasitetspakke (2021) og delavtale 1 om Arktis og Nord-Atlanteren.
· Styrking av det danske forsvarets fasiliteter ved Kangerlussuaq lufthavn, eksempelvis renovering av bygg, forbedring av rullebane og bygging av flere hangarer.
– Forsvarets oppgave er å ivareta sikkerheten i hele kongeriket. Og om nødvendig forsvare Grønland, Færøyene og Danmark innenfor rammen av Nato i alle domener. Med avtalen om de nye anskaffelsene, styrker vi forsvarets kampkraft og oppgaveløsning i Arktis og Nord-Atlanteren markant, sier Danmarks forsvarssjef, general Michael Wiggers Hyldgaard.
På fredag kunngjorde også den danske regjeringen og forlikspartiene en enighet om å anskaffe 16 nye F-35 jagerfly. Investeringen er på 29 milliarder danske kroner, og vil øke Danmarks samlede F-35-flåte til 43 fly.
