Storstilt mønstring av sterke filmer fra hele Arktis

TIFF 2024 presenterer et bredt spekter av filmer fra det sirkumpolare nord. Blant dem er Miraklet i Gullspång fra Nord-Norge og Sverige. Med brå vendinger og fengslende vrier, forteller filmen en dramatisk historie om arv og miljø, familiehemmeligheter og hardnakket tro. (Foto: Pia Lehto)

Denne uka byr Tromsø internasjonale filmfestival på nye filmer fra alle de åtte arktiske landene. Fra mirakler, undring og kjærlighet – til kunst i geopolitisk turbulens, traumer i fortida og fotfeste i den nye verden. Dette er noen av stikkordene for årets spennvidde. 

English version.

Undrenes tid er ikke forbi.

To troende søstre fra Lakselvdalen i Troms opplever tegn fra oven.

Når May vil flytte til Sverige for å bo nærmere Kari, er det én leilighet som åpenbarer seg som «den rette» å kjøpe. Så kommer sjokket.

De møter selgeren av leiligheta, en antatt fremmed. Hun er imidlertid prikk lik deres storesøster, som begikk selvmord 30 år tidligere.

Ikke nok med det. Fellesnevnere dem imellom er også fødselsdato og kallenavnet ‘Lita’. Den merkverdige kvinnen vokste òg opp nær søstrene, på andre siden av Porsangerfjorden.

I jakten på en forklaring får søstrene med seg regissør Maria Fredriksson.

Slik innledes Miraklet i Gullspång – åpningsfilm for programmet Film fra nord under Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) 15.-21. januar.

Filmen hadde verdenspremiere i fjor på Tribeca filmfestival i New York, og har tirsdag norgespremiere i Tromsø.

– Historien om søstrene er en utpreget norsk og nordnorsk fortelling, så TIFF er et perfekt sted å vise den for første gang til publikum i Norge, sier regissør Fredriksson.

– Vær klar for en oppsiktsvekkende og surrealistisk ferd, skriver The New York Times om Miraklet i Gullspång.

Voksende filmbransje i nord

Film fra nord rommer et stort mangfold av filmer med både dokumentariske og fiktive innganger til livet i Arktis.

Filmskildringene – korte som lange – springer ut av nordlige deler av Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada, samt Island, Grønland og Alaska.

I årets program er det 12 filmer i det lange formatet – et rekordhøyt tall. Disse er utvalgt fra dobbelt så mange påmeldte filmer sammenliknet med i fjor.

– Et viktig mål for Film fra nord er å bidra til å utvikle den regionale filmbransjen, så dette er en spennende utvikling som vi og aktørene i bransjen har jobbet med over mange år, sier programsjef Astrid Aure og fortsetter:

– Selv om vi vil se årlige svingninger, tar jeg dette som et tegn på at den nordlige bransjen har god fart framover.

Astrid Aure, programsjef for Film fra nord i TIFF. (Foto: Jamie Michael Bivard)

Nordlige urfolksperspektiver

Historier fra nordlige urfolk er sterkt representert i årets program, noe de også ble under fjorårets TIFF.

Fra Sápmi vises tre langfilmer og tre kortfilmer. I tillegg kommer flere filmer av og om andre nordlige urfolk. Blant disse vises Eallogierdu – The Tundra Within Me og One with the Whale også digitalt for publikum i Norge.

– Tre samiske langfilmer – og av dette kaliberet – er rett og slett oppsiktsvekkende levert av en ung og relativt liten bransje. Som en festival i Sápmi er det naturlig å ha et spesielt fokus på filmer laget av både samiske og andre nordlige urfolk, og jeg følger den sterke utviklingen i denne delen av filmbransjen med stor interesse, sier Aure.

Et av de fem kortfilmprogrammene har også pågående sannhets- og forsoningsprosesser som ramme, forteller hun. Dette inkluderer fire dokumentarer som utforsker konsekvenser av kolonialiseringen av Sápmi, Grønland og inuittiske områder i Canada.

– Sannhet og forsoning er veldig store ord, og disse prosessene er komplekse og krevende. Om noe, tror jeg på filmens kraft til å gå forbi ordene og hjelpe oss å håndtere det uhåndterlige. Disse fire filmene øker forståelsen vår og inviterer til dialog, påpeker programsjefen.

Kortfilmprogram 1: Sannhet og forsoning?

– My Grandfather’s language, fra finsk side av Sápmi, handler om å ta tilbake sine forfedres språk og introdusere det i egen familie. Regi: Jukka Vuorela-Morottaja.

– I Home River, også fra finsk side av Sápmi, kjemper tre samiske kvinner for tradisjonsbruken av elva Deatnu og slik sin kultur. I møte med restriksjoner på fisket i elva, går de til et historisk søksmål mot den finske staten. Regi: Kati Eriksen og Scott Thornton.

– Miss Campell: Inuk Teacher forteller om frontfiguren for et lokalt inuittdrevet utdanningssystem i Canada. Regi: Heather Campbell.

– I Images of you stilles spørsmålet «Kan man snakke med sin bestemor om kolonialisme?». Vi møter bestemor Bodil som arbeidet som skolelærer på Grønland på 1960-tallet, på en tid da Danmarks regjering søkte å «fordanske» inuittene. Regi: Louise Hollerup.

I langform

 

Eallogierdu – The Tundra Within Me er et samtidsdrama som griper an tema som kjærlighet, arv og åndelig styrke.

Etter å ha bodd mange år i Oslo, vender Lena tilbake til Finnmarksvidda i Sápmi med sin unge sønn. Som kunstner ønsker hun å utforske kjønnsrollene innenfor reindrift.

I arbeidet ute på den vakre, snødekte vidda faller Lena og reindriftsutøveren Máhtte for hverandre. Men hans mor, matriarken Gáren, setter seg sterkt imot forholdet. Samtidig hjemsøkes Lena av gamle valg, og hun må finne ut om Máhtte og hennes liv kan forenes.

– Jeg håper at Eallogierdu vil bidra til et mer mangfoldig perspektiv på det samiske samfunnet, sier regissør Sara Margrethe Oskal.

* Filmen vises også digitalt på tiff.no.

 

Langs dels liknende linjer, følger Je’ vida en kvinne som reiser fra sør til nord – til hjemlandsbyen i finsk del av Sápmi.

Ilda ønsker seg ikke tilbake, men må rydde barndomshjemmet etter sin mors død. Hun ledsages av en ung kusine hun knapt kjenner. Med et underliggende, boblende raseri brenner Ilda alle personlige gjenstander i huset. Fraværet av sentimentalitet forferder kusinen.

Fortida lar seg imidlertid ikke utslette. Gamle minner velter inn over Ilda. Fra da hun vokste opp i en kjærlig skoltesamisk familie. Fra da staten rev henne vekk fra den og plasserte henne på internatskole. Fra ungdomstida, som handlet om å være ‘mer finsk enn finner’.

I sobre sort-hvite toner skildrer Je’ vida en sterk historie om skam, marginalisering og ettervirkningene av tap av kultur og identitet. Den er den første spillefilmen noensinne på det skoltesamiske språket, som er alvorlig truet. Regissør er Katja Gauriloff.

I Tautuktavuk – What We See vever regissørene sammen egne erfaringer og familie og venners opplevelser til en film som kombinerer dokumentarisme og fortellende fiksjon. (Pressebilde)

Tautuktavuk – What We See finner sted i gråsonen mellom fortelling og virkelighet.

Under koronapandemien forsøker to søstre, spilt av regissørene Lucy Tulugarjuk og Carol Kunnuk, å bearbeide traumatiske opplevelser. På hver sine vis, men like fullt i fellesskap.

De vokste opp i Igloolik i Nunavut, Canadas nordligste territorium. I samtida bor den ene fortsatt i Nunavut, mens den andre holder til i Montreal. Filmen følger deres videomøter med dels harde diskusjoner om seksuelle overgrep i barndommen.

Mens Uyarak (Tulugarjuk) opplever at mange spørsmål bobler til overflaten, venter Saqpinak (Kunnuk) med å dele sin historie til de endelig gjenforenes i Igloolik.

Gjennom deres erfaringer utforsker filmen vedvarende traumer i inuittiske samfunn, kollektiv motstand mot urett og felles trøst. Se traileren her

I One with the Whale blir tradisjonelle urfolksverdier gjenstand for angrep gjennom moderne teknologi. (Foto: Peter Chelkowski, Jim Wickens)

One with the Whale skildrer en families kamp for å gjenoppbygge identitet og ivareta sin kultur i den moderne verden.

For yup’ik-folket på St. Lawrence, en liten øy vest for Alaska i Beringhavet, er hvalfangst et spørsmål om liv eller død.

Når Chris Apassingok blir den yngste personen som noensinne har fanget en hval for landsbyen sin, møtes det med ekstase på lokalt plan. Moren deler stolt nyheten på Facebook. Til hennes overraskelse trigger det tusenvis av tastaturaktivister og nettroll, som sender Chris både hatmeldinger og drapstrusler.

I en kryssild av klimaendringer, matsikkerhet, nettmobbing og århundrer med rasistisk motiverte angrep fra utenforstående, søker Apassingok-familien å finne nytt fotfeste.

Filmen, regissert av Peter Chelkowski og Jim Wickens, er skapt i samspill med sibirske yup’ik. * Vises også digitalt på tiff.no. Se traileren her.

Flere i lengre tidsspenn

Fra desember 2021 gjenskapes amerikansk såpeopera av en islandsk kunstner i Russland. Snart overgås seriens dramatikk av Kremls krigerske inntog i Ukraina. (Pressebilde)

 

 

 

 

Dokumentaren Soviet Barbara – the Story of Ragnar Kjartansson in Moscow byr på samtidskunst, geopolitikk og skarp politisk satire.   

Vi følger den islandske kunstneren Ragnar Kjartansson, som lansererer en scenisk forstilling ved et nytt oligarkeid kunstmuseum i Moskva. I denne skal den amerikanske såpeserien Santa Barbara gjenskapes på russisk. Serien tok det post-sovjetiske Russland med storm tidlig på 90-tallet.

I alt skal 100 episoder settes opp, én episode hver dag. Men kort tid etter åpningen går Russland til fullskala invasjon av Ukraina, og Kjartansson havner i moralsk knipe.

«Soviet Barbara gir et stimulerende glimt av kunst som gjør forsøk på dialog på tvers av kulturelle og politiske grenser, bare for å finne at krig stenger slike samtaler», skriver Variety.

Filmen er regissert av Gaukur Úlfarsson. Se trailer her.

Emil Johnsen spiller hovedkarakteren Jan i spillefilmen Kalak. (Pressebilde)

Kalak handler om en mann som er på flukt fra egen fortid.

Som tenåring ble Jan seksuelt misbrukt av sin egen far. Som voksen blir han sykepleier og flytter til Grønland med familien. I Nuuk søker Jan å koble seg på kulturen gjennom seksuelle relasjoner.

Når noen kaller han for en ‘kalak’, et grønlandsk ord med dobbeltbetydningen ‘ekte’ og ‘skitten’ grønlending, bærer han det som et hederstegn. Men til sist må han konfrontere faren sin.

Filmen er basert på den norsk-danske forfatteren Kim Leines dels selvbiografiske roman med samme navn. Den er regissert av Isabella Eklöf, som innsiktsfullt skildrer menneskets komplekse psyke. Se trailer her.

Mer i kortform

I det korte formatet byr TIFF på totalt 25 nordlige filmer, som konkurrerer om å vinne Tromsøpalmeprisen. I tillegg presenteres 6 kortfilmer fra unge regissører og filmstudenter i nord.

Her er noen flere filmer i konkurranseprogrammet:

LES OGSÅ:

Nøkkelord