En forlokkende nordlig filmverden

Tromsø internasjonale filmfestival 2023 byr på et stort mangfold av filmer med både dokumentariske og fiktive innganger til livet i Arktis. Blant disse er kortfilmen Tracks fra Nord-Sverige om dragningen mot snøen og uro omkring den arktiske vinterens framtid. (Pressebilde) 

I januar settes hele Arktis på det store lerretet under Tromsø internasjonale filmfestival. Kamp for klima og kysten, sterke urfolksperspektiver og overhengende fare for både krig og latter er blant stikkordene for filmskildringene fra nord.

Barndommens fantastiske vinterlandskap endrer seg.

Den store skandinaviske fjellsjøen Torneträsk er i gjennomsnitt frossen en måned kortere enn da filmskaperne og snowboardkjørerne Kajsa Määttä og Viktor Björnström vokste opp.

I kortfilmen Tracks fra Nord-Sverige, belyses klimaendringenes innvirkning i Arktis gjennom perspektivet til de to brettkjørerne – og deres kjærlighet til snødekte fjell.

– For noen år siden var Kajsa Määttä og jeg på en forelesning om klimaendringene i Nord-Sverige – om det som allerede hadde skjedd og det som vi står overfor. Vi ble begge overrasket, og innså at dette var noe vi burde bidra til å fortelle om, forteller Björnström.

Vinteren i Lappland er en viktig grunn til at de blir boende i Kiruna, Sveriges nordligste by. Men hvordan vil forholdene være om 10 eller 15 år?

Tracks er blant tallrike filmer fra nord som presenteres på Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) 16.-22. januar. Filmskildringene – korte som lange, dokumentariske så vel som fantasifulle – har utspring i nordlige Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada, samt i Sápmi, Grønland og Island.

                   

Nordlig appell 

Film fra nord er festivalens største og mest populære sideprogram. Igjen byr programmet på opplevelser innenfor et stort spekter, men utmerker seg denne gangen med ekstra sterk representasjon av ulike urfolksperspektiver.

– Jeg er spesielt glad for at vi har fått et stort antall spennende og varierte filmer påmeldt fra filmskapere fra så mange urfolksområder i nord, sier Astrid Aure, programsjef for Film fra nord, og fortsetter:

– At filmene også spenner fra korte animasjoner til solide saksdokumentarer, poetiske hverdagsskildringer og underholdende science fiction-filmer, gjør at dette trolig er det bredeste filmprogrammet fra nordlige urfolk som vi noen gang har hatt.

Programmet kan også skilte med 18 verdenspremierer – i tillegg til et stort antall norske premierer.

I kortform

Kvaliteten på filmene i TIFFs nordlige segment anno 2023 er imponerende, ifølge programsjefen. Derfor vil det også være et ekstra stort konkurranseprogram der et 20-talls kortfilmer kappes om å lande Tromsøpalmeprisen.

Innenfor det korte formatet presenteres blant annet også filmer fra unge filmskapere og filmstudenter.

Her er et utvalg av kortfilmene fra det høye nord:

Arctic Song fortelles inuittiske skapelseshistorier fra Iglulik-regionen i Nunavut, Nord-Canada. Gjennom vakker animasjon og sang skildres ravnen som bringer dagslys til verden, dyr som lager stjernebilder og nordlys – og kjemper som blir til fjell. Filmen revitaliserer gammel kunnskap og kunst som det canadiske Arktis er rik på, og deler den med nye generasjoner. Regi: Germaine Arnattaujuq. 
The Cycle tar publikum med til arktisk ørken ved Jamalhalvøya, nordvest i Sibir. Her er Russlands største forekomster av naturgass, som er sentral for landets økonomi. Hopp om bord på et tankskip som bryter gjennom bølger, is og snøkav for å høste energien i dypet, lyder invitasjonen. Regi: Darja Kuznetsova.

Vender hjem til Sápmi fra Venezia

ÁRRAN 360° – et innovativt samisk filmprosjekt – vil ha sin Norges- og Sápmipremiere under filmfestivalen i Tromsø (Romssa). Sápmi er samenes historiske bosettingsområde, og inkluderer nordlige deler av Norge, Sverige, Finland, samt Nordvest-Russland.

Prosjektet inkluderer seks kortfilmer som ble vist i en stor lávvu på sommerens Veneziabiennale – en framtredende internasjonal kunstutstilling i Italia. Filmene var både en del av biennalens samiske paviljong og av dens filmfestivalprogram.

Árran er et nordsamisk ord for ildstedet i en lávvu, og omkring bålet kretser en sterk samisk fortellertradisjon. Under TIFF vil kunstfilmene presenteres i verdens største spesialbygde lávvu – utstyrt med et 360-graders lerret som er 28 meter langt.

Prosjektet ÁRRAN 360° skaper et særegent rom for digital samisk historiefortelling og filmkunst. (Pressebilde)

– Dette er et spektakulært prosjekt som kombinerer samisk historiefortelling med høyteknologi og moderne fortellerformater. Vi er imponerte over hva Internasjonalt samisk filminstitutt har fått til sammen med filmskaperne, sier Lisa Hoen, festival- og programsjef for TIFF.  

Å bringe ÁRRAN 360° hjem til det samiske nord, vil bli fantastisk, mener Anne Lajla Utsi, direktør for Internasjonalt samisk filminstitutt.

– Vi gleder oss til at publikum her hjemme kan få den magiske opplevelsen av ÁRRAN-lávvuen og de kraftfulle 360°-filmene. Å kunne presentere lávvuen i en ny form i en moderne tid, med innovative samiske filmer, som omfavner publikum, er veldig spennende, sier Utsi.

ÁRRAN 360° skal også være en del av Bodø 2024 – europeisk kulturhovedstad. I høst ble filmskapere og kunstnere i Sápmi invitert til å komme med ideer for nye arbeider innenfor 360-graders film og digital kunst. Utvalgte filmer vil bli en del av kulturhovedstadens program og ha premiere i februar 2024.

ÁRRAN 360°-filmene:

Eallu – Girdnu (Reindeer Corral): «Seeren står midt i girdnu, omgitt av rein som løper i sirkel. Her får man en smak av de store kreftene som finnes i hjertet av reindriften.» Regi: Elle Márjá Eira, Norge.

Ovias: «En ung kvinne legger ut på en reise inn i en drømmeaktig verden. Der oppdager hun at hver lille handling vi gjør i denne verden, gir gjenlyd i en myriade av andre verdener.» Regi: Ann Holmgren Aurebekk, Sverige.

Muohtačalmmit (Snowfall): «Vannets enorme kraft og menneskers avhengighet av det blir grublet rundt i dette surrealistiske videokunstverket.» Regi: Hans Pieski og Arttu Nieminen, Finland og Norge.

Eadni (Mother): «Háldi er et skogsvesen som kan lokke barn inn i skogen. Er dette bare en del av samisk mytologi, eller er det like ekte som deg og meg?» Regi: Liselotte Wajstedt, Sverige.

Áfruvvá (Mermaid): «Áfruvvá er et samisk sjøvesen, gjenferdet til en druknet person. Hun lengter etter varme og kommer opp fra havet. Der møter hun en verden blottet for mennesker, og opplever menneskeheten på et forlatt museum.» Regi: Marja Helander, Finland og Norge.

Daate dijjien: «Etter at en hellig tromme blir bortført av en prest, blir vi tatt med på en reise hinsides rom og tid som avdekker mer om trommens iboende kraft.» Regi: Siljá Somby, Norge.

                      

I lengre tidsspenn

TIFF byr også på ni spillefilmer og lengre dokumentarer fra nord.

Åpningsfilmen for hele sideprogrammet er Svar på brev fra Helga (Svar við bréfi Helgu), regissert av Ása Hjörleifsdóttir.

I en avsidesliggende fjord på Island på 1940-tallet innledes en forbudt affære mellom to sauebønder og naboer, Bjarni og Helga. Hun er også en vordende poet – og de to tilnærmer seg hverandre på sjenert vis gjennom en felles kjærlighet til litteratur. Gradvis gir sjenansen etter for følelser like heftige som havbølgene rundt dem.

– Denne filmen tar pusten fra deg. Lidenskapen er brennhet, og landskapsbeskrivelsene gjør at du føler vær, årstid og stemninger som om du var der selv. Dette er en storslått historie om de store følelsene, og samtidig et intimt portrett av to mennesker – om å våge og angre, og om kjønnsroller og bygdesamfunn i endring, forteller programsjef Aure.

Svar på brev fra Helga (eng. A Letter from Helga) er basert på Bergsveinn Birgissons populære roman med samme navn, og har flere islandske stjerner i rollebesetningen. (Pressebilde)

Grønland er også representert med dokumentaren Siunissaq – det sidste menneske (The Last Human) – med følgende som en slags undertittel: «Livet på jorden begynner og slutter med Grønland.»

I denne filmen formidles fascinerende vitenskapelig kunnskap om livet på jorda og hvordan det hele kan få sin ende – i spenningsforholdet mellom den grønlandske geologen Minik Rosings oppdagelser rundt livets utspring og Grønlands smeltende ismasser. Filmen inkluderer også unge grønlenderes ærlige og morsomme betraktninger rundt hva som betyr mest i livene deres. Regissør er Ivalo Frank.

Siunissaq – det sidste menneske beskrives som en sjarmerende og tankevekkende film fra Grønland. (Pressebilde)

Gjennom andre dokumentarer, kan man blant annet også få innblikk i lokalsamfunnet på Svalbard (The Visitors av Veronika Lišková), i livene til fem voksne brødre som fortsatt bor på familiegården på Andørja i Sør-Troms (Brødrene Johansen av Trude Ottersen) – og i hvordan karaoke har varmet opp introverte finlendere (Karaoke Paradise av Einari Paakkanen):

Dessuten kan filmen Slash/Back, regissert av Nyla Innuksuk, underholde med en tøff jentegjeng i bygda Pangnirtung i Nunavut, Nord-Canada. Jentene må hente fram grep fra skrekkfilmer og inuittiske jakttradisjoner for å komme seg unna blodtørstige romvesener:

LES OGSÅ:

Nøkkelord