Kongsfjorden på Svalbard tar opp mer klimagasser enn den slipper ut
Ved brefronten til Kronebreen i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. (Arkivfoto: Fjordic Freshwater Fluxes)
En ny studie viser at Kongsfjorden på Svalbard tar opp mer klimagasser og næringsstoffer enn den slipper ut. Forskere mener den arktiske fjorden kan gi viktige svar på hvordan naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene.
Arktiske fjorder blir sterkt påvirket av klimaendringer. Økte temperaturer, tilførsel av varmt atlanterhavsvann (også kalt 'atlantifisering'), smeltende havis og isbreer, turisme og forurensning påvirker økosystemets funksjon og prosesser.
En ny studie publisert i Scientific Reports har nå brukt Kongsfjorden på Svalbard som case og har undersøkt hvordan fjorden tar opp og avgir klimagasser og næringssalter og dermed utfører et viktig klimaarbeid.
Kongsfjorden er spesielt interessant for forskere ettersom den fungerer som et møtepunkt mellom arktisk, atlantisk og ferskt brevann. De siste tjue årene er fjorden blitt to grader varmere og økosystemet både over og under vannflaten er i stor forandring.
Forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt har målt nitrogenbudsjettet i fjorden, altså hvor mye karbon og nitrogen som tas opp og slippes ut. Slik ville de finne ut om fjorden fungerer som en kilde eller en sluk for nitrogen, fosfor, silikat og uorganisk karbon.
Gode nyheter
Pedro Duarte, forsker ved Norsk Polarinstitutt. (Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt)
Forskerne har undersøkt 10 år med overvåkningdata og brukt eksisterende overvåkingsinformasjon fra MOSJ (Miljøovervåking av Svalbard og Jan Mayen).
– Metoden vi brukte er både enkel og kostnadseffektiv, og den kan tas i bruk for å overvåke andre fjorder – både på Svalbard og ellers i verden, sier forsker Pedro Duarte ved Norsk Polarinstitutt, som er førsteforfatter av studien.
Han og resten av teamet har nå funnet ut at Kongsfjorden tar opp mer klimagasser og næringsstoffer enn den slippes ut.
– Kongsfjorden tar opp mer karbon og nitrogen enn den slipper ut. Hvis dette mønsteret gjelder også for andre fjorder, er det gode nyheter for både klimaet og økosystemene, sier Duarte.
Pedro Duarte mener Kongsfjorden fungerer som et levende laboratorium for å forstå hvordan klimaendringer påvirker både havet, økosystemene og klodens evne til å lagre klimagasser.
– Forskningen vår viser at naturen fortsatt har mekanismer som hjelper klimaet – men det er opp til oss å bevare dem.
