Hærsjefen: – Ingenting i praksis som tyder på at USA er mindre opptatt av Norge

Hvordan skal vi forholde oss til USA etter at president Donald Trump har sådd tvil om landets rolle som sikkerhetsgarantist? 

Dette var blant spørsmålene som ble tatt opp på Army Summit-seminar i Tromsø torsdag med sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik. 

– USA er uten tvil den viktigste og mest kapable militærmakten i Nato. Hvordan vi skal forholde oss til USA, er ikke opp til meg å bestemme. Men det jeg kan si, er følgende: Når jeg snakker med mine amerikanske kolleger, får jeg entydige tilbakemeldinger om at de vil stille opp. De er også mer opptatte av å tenke langsiktig enn de var for to-tre år siden, sier Lervik og fortsetter: 

– I vinter var det rundt 3000 amerikanske soldater på øving i nord. For neste års store vinterøvelse kommer de til Troms med enda flere. Og nå seiler et amerikansk hangarskip inn i Oslofjorden etter trening i nord. Jeg forholder meg til hva amerikanerne faktisk gjør, og det er ingenting i praksis som tyder på at USA er mindre opptatt av Norge militært sett. 

Den kommende storøvelsen 

Den store vinterøvelsen i 2026 vil gå under navnet Cold Response, og hærsjefen gir High North News et lite innblikk i hvordan den vil legges opp. 

– Øvelsen vil være noe todelt. En del vil foregå i Norge og tilhørende luftrom og havområder, med Bardufoss og Skibotn som tyngdepunkt for landoperasjonene. Den andre delen vil finne sted i Nord-Finland. Det blir en øvelse som henger sammen, men ikke slik som under Nordic Response 2024 da vi kjørte over grensa til hverandre. Dette har blant annet med ressurser å gjøre, forteller Lervik. 

– Med hensyn til deltakelse, snakker vi om anslagsvis 15 000 soldater fra mange Nato-land. Det vil bli stor aktivitet både på land, til sjøs og i lufta, legger han til. 

Nordisk integrasjon 

Det nordiske forsvarssamarbeidet er også et viktig punkt på hærseminaret i Tromsø.

Hærsjefen viser fram et kart av et grenseløst Norden med oversikt over sentrale veier og plasseringene av Sverige, Finland og Norges viktigste hæravdelinger. 

Mens storparten av svenske og finske hærstyrker er konsentrert i sør, er hoveddelen av norske landstyrker samlet i nord. 

Du har påpekt at denne fordelingen av landstyrker gjør at Norge må være forberedt til å ta et stort ansvar for forsvar av Norden i nord. I hvilken grad gjenspeiles dette i den pågående utviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet? 

– Når vi setter oss ned i nordisk krets, ser vi på hvordan vi skal koordinere de ressursene vi nå har og de vi kommer til å få i framtida. Norge styrker nå Hæren betydelig i nord, og det er i en erkjennelse av at vi må ta et større ansvar i denne regionen. En del av dette bildet er også kjøp av nye fregatter fra Storbritannia, som nylig ble besluttet, svarer Lervik og fortsetter: 

– Hva Finland og Sverige velger å gjøre med sine forsvar, vil være finske og svenske beslutninger. Det som skjer nå, er at vi samkjører oss mye tettere med hensyn til operative planverk. Jeg skal snart til Rovaniemi for å snakke med hærsjefene i Finland og Sverige om akkurat dette. 

Fortsatt i emning

I juni ble det også kjent at Norge skal delta i Natos framskutte landstyrke i Nord-Finland. Den skal ledes av Sverige, og også inkludere bidrag fra Frankrike, Storbritannia, Danmark og Island.

Hvordan denne styrken konkret skal utformes, er ennå ikke avklart, forteller den norske hærsjefen. 

– Jeg får nok høre mer om status i dette arbeidet når jeg møter mine kolleger i Finland og Sverige, sier Lervik og utdyper det norske utgangspunktet: 

– Norge skal bidra til styrken, men sannsynligvis ikke i noe stort omfang. Det viktigste vi gjør for å markere at Nato har tenkt å forsvare sine grenser, er å bygge opp vår egen kapasitet og bidra til at allierte fortsetter å trene og øve her.