Griper an den nordlige geografien i stor utstilling

Gruppeutstillinga Framtidslandet i 15 og ½ kapittel setter ifølge Havremagasinet «kunsten i sentrum som hjerte, vitnesbyrd og følgesvenn for refleksjoner rundt den nordlige geografien i ei tid med omfattende endringer.» (Foto: Mats Engfors/Havremagasinet)

Publisert: fre 13.06.2025 12:54 / Oppdatert: fre 13.06.2025 12:58

Havremagasinet kunsthall i Boden, Nord-Sverige, har fylt hele 3600 kvadratmeter med kunst skapt av titalls kunstnere fra nordområdene. Verkene byr på ulike blikk på det nordlige framtidslandet.

Tekst Astri Edvardsen

I slutten av mai åpnet Havremagasinet länskunsthall dørene til jubileumsutstillinga Framtidslandet i 15 og ½ kapittel.

Havremagasinet, som en gang huset kornlageret til Bodens militærhester, feirer sine 15 år ved å framheve den komplekse regionen og historien som kunsthallen er en del av.

Utstillinga er inndelt i 15 ulike kapitler, og favner bidrag fra over 45 kunstnere. Storparten av dem kommer fra de nordlige delene av Sverige, Norge og Finland, i tillegg til Russland.

Mariangela Méndez Prencke, direktør ved Havremagasinet kunsthall. (Foto: Havremagasinet)

– Vi setter fokus på den nordlige geografien – i første rekke Norrland, men også Barentsregionen eller den euro-arktiske regionen. Noen av de lokale temaene er globale og vice versa, og gjennom hele Havremagasinets historie har vi strebet etter å finne disse koblingene, forteller Mariangela Méndez Prencke, direktør ved Havremagasinet, til High North News.

– Utstillinga springer også ut fra et samarbeid med kuratorer, kolleger og institusjoner for visuell kunst som kontinuerlig arbeider for å bringe kunst ut fra denne nordlige geografien til både et lokalt og internasjonalt publikum. Med andre ord er dette ikke bare Havremagasinets visjon av denne regionen, men også deres, framholder hun.

Publikummere på vernissasje betrakter verkene til Jaakko Heikkilä i kapittelet ‘Grenselandet’: River og Jesus Stands on the Other Side. Heikkiläs fotografier forteller om Torneälven og folk som bor på begge sider av den. Elven renner fra Nord-Sverige og danner i sørøst grense til Finland før den munner ut i Bottenviken. (Foto: Mats Engfors/Havremagasinet)

Lange linjer

Hva ligger i tittelen og rammen ‘Framtidslandet’?

– Startpunktet er at Norrland, den nordligste delen av Sverige, har blitt framstilt som et overflodens land – et nordlig paradis med uendelige ressurser – minst siden 1500-tallet. Idéhistorikeren Sverker Sörlins bok Framtidslandet av 1988 er fortsatt den fremste guiden til historien om både utopiske og dystopiske visjoner av Norrland, innleder Prencke og fortsetter:

– Sörlin omtaler blant andre presten Pehr Högström, stasjonert i Skellefteå på midten av 1700-tallet med et kristningsoppdrag i Sápmi, som betraktet Norrland som det lovede land. Her var det, hevdet han, en ‘metallrikdom så stor at den aldri før hadde blitt funnet utenfor Orienten’.

– Dette gir igjen gjenklang til landshövdingen Carl Bondes ord i 1635: en kolonial fantasi konstaterte han at ‘Norden med Guds hjelp skal bli et svensk Vestindia’.

Ideen om Norrland som framtidas land, en uutnyttet villmark, dukker også opp på 1800-tallet, forteller direktøren. Da manifesteres den med en rekke etableringer innenfor tømmerindustri og gruvedrift, og på starten av 1900-tallet følger stor utbygging av vannkraftverk.

BILDEGALLERI: Annika Dahlsten og Markku Laakso sitt verk Campfire in a Zoo – Dolasdallas ealligárddis (2019). Dette inngår i kapittelet ‘Frosne fortellinger: Norrbotten utover eksotisisme’, som stiller spørsmål ved det koloniale og romantiserte blikket som lenge har preget skildringer av regionen. (Foto: Markku Laakso) >

Erik Holmstedts fotoserie skildrer framveksten, livsreisen og fallet til et nordsvensk gruvesamfunn i kapittelet ‘Grunnforhold (markförhållanden)’. Verket til venstre har tittelen Malmberget, Gropen (1969). (Foto: Mats Engfors/Havremagasinet) >

Theres K. Agdlers verk Ni Gräver i Våra Rötter (2025). Dette inngår i kapittelet ‘Tilbake til framtidslandet’, som gir glimt av hvordan nye industriprosjekter i Norrland mottas av de som bor i regionen. Her figurerer Sveriges energi- og næringsminister Ebba Busch med sitatet «Jeg håper at flere svensker skal kjenne: jeg vil ha en gruve i min bakgård». (Pressebilde) >

David Larsson og Jens Strandbergs Face Mist (2023), også i kapittelet ‘Tilbake til framtidslandet’. Verket tar for seg en ansiktsspray laget med industrielt avløpsvann fra Hybrit-prosjektet for fossilfri stålproduksjon i Nord-Sverige. (Pressebilde) >

Asking the Salmon to Return er skapt av Jenni Laiti. Det inngår i kapittelet ‘Fra fjellet til havet’, som setter fokus på at mange elver hindres fra å renne fritt og oversvømmes. (Pressebilde) >

Tommy Tommies verk Kan Sverige klare seg uten Norrbotten? skildrer et begivenhetsrikt 1970-tall med utvikling og avvikling, tradisjoner og innovasjoner, landskap som forvandles, forsvinner og består, og mennesker til hverdags og fest. Verket er del av kapittelet ‘Botniske fortellinger’. (Pressebilde)

På ny sentral i framtidsfortellinger

– Nå vendes blikket nordover igjen med store nye industriprosjekter i Kiruna, Gällivare, Boden, Luleå og Skellefteå, påpeker Prencke.

– Alle disse er knyttet til en ny og omfattende bruk av Norrlands naturressurser innenfor rammen av den såkalte grønne omstillinga, men også ressursutnyttelse i Arktis. Slik framtrer nok en gang bildet av Norrland som et framtidsland – et sted hvor ressurser og muligheter vil skape en bedre framtid for resten av landet.

Utstillingas 15 kapitler åpner opp for ulike historier og forskjellige måter å betrakte denne utviklinga på. Samtidig handler ikke alle kunstverkene om utnyttelse av naturressurser og industri, understreker hun – som selv har kuratert flere av kapitlene.

– Noen av verkene formidler også det verdifulle som finnes i naturen slik den er – og i de ulike kulturene som har levd og fortsetter å leve i denne nordlige geografien. De skildrer også de forskjellige språkene, tekstilhåndverk og duodji som stadig er en grunnleggende del av regionens umålbare rikdom.

Havremagasinet presenterer utstillinga fram til 12. oktober.