Er det realistisk at norske fiskefartøy kan oppnå nullutslipp?
Fiskebåter til kai i Lofoten. (Foto: Redningsselskapet/Flickr).
En ny studie har undersøkt om fiskefartøy egentlig blir mer miljøvennlige hvis diesel byttes ut med batterier og hydrogen. Studien har sett på hele livsløpet til fartøyene og ikke bare utslipp under drift.
Norge skal kutte utslipp i alle sektorer, også i sjømatnæringen. Den norske fiskeflåten står overfor store miljøutfordringer og skal gjennomføre betydelige kutt i utslipp på kort tid.
Fiskeflåten består av over 5000 fiskefartøy og slipper ut rundt èn million tonn CO2 årlig. Det utgjør 2,7 prosent av Norges totale utslipp.
Målet er at fiskeflåten skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og oppnå tilnærmet nullutslipp innen 2050. For å nå disse målene må fiskeflåten fornyes gjennom et betydelig teknologiskifte.
Dette har møtt sterk motstand fra fiskerinæringen som allerede er strengt regulert. Næringen peker på mangel på kraft, nett og insentiver som de største utfordringene.
Nå har en ny bærekraftstudie fra ZeroKyst-prosjektet undersøkt om fiskefartøy egentlig blir mer miljøvennlige hvis man bytter ut diesel med batterier og hydrogen.
ZeroKyst-prosjekter arbeider for et raskt teknologiskifte for alle fartøytyper i sjømatnæringen. Prosjektet utvikler og demonstrerer en nullutslippsdrivlinje, (Siemens Blue Drive og HybridZ), ett nytt nullutslippsfartøy, 10 ombygde fartøy, tjenester for ombygging og vedlikehold av nullutslippsfartøy, samt en komplett løsning for fleksibel forsyning av elektrisitet og grønt hydrogen som maritimt drivstoff.
Den nye studien har undersøkt hele livsløpet til båten samt produksjonen av batterier og hydrogen og mengden strøm som brukes. Flere tidligere studier har bare sett på utslipp under selve driften av båten.
Fra båter til kai i Tufjorden. (Foto: Lillian Hansen, Norges Råfisklag).
Sammenligning
Studien sammenlignet tre typer båter: vanlig dieselbåt, hybridbåt, og nullutslippsbåt (hydrogen og batteri-drevet) gjennom hele livsløpet til båtene.
Funnene viser at utslipp fra dieselbåter har størst negativ påvirkning på klima og helse, mens produksjon av batterier, brenselceller og andre komponenter til hybridsystemene har negative konsekvenser på på produkssjonsstadiet.
Av de tre båtene oppnådde nullutslippsbåten den største reduksjonen i direkte utslipp, opptil 92 prosent, så lenge den benyttet lavkarbonstrøm og hydrogen som var produsert i Norge fra fornybar energi. Altså kan batteri og hydrogen være mye bedre for klimaet, men bare hvis energien er ren.
Drift vs produksjon
Når båtene er i drift slipper dieselbåten ut CO2, eksos, sot og partikler, mens hydrogen- og batteribåten ikke har noen utslipp.
Men for å få en nullutslippsbåt må det produseres store batterier, avanserte brenselceller, og hydrogentanker. Dette krever mye energi, bruker sjeldne materialer og produksjonen av materialene forurenser.
Miljøbelastningen forsvinner altså ikke, men foregår på et annet stadium i båtens livsløp.
Studien konkluderer med at batteri- og hydrogenbåter kan ha tilnærmet null operative utslipp, men de innebærer høyere teknologisk risiko, store kostnader og infrastrukturbehov. Hybridbåtene kan tilby rundt 30 prosent reduksjon i utslipp sammenlignet med et tradisjonelt dieselfartøy. De kan være en praktisk løsning på kort sikt for mange kystfartøy ettersom de kan implementeres med eksisterende infrastruktur
Forskningsartikkelen er for tiden under fagfellevurdering for publisering i et vitenskapelig tidsskrift, og en preprint-versjon er tilgjengelig her: «Do battery and fuel cell systems have the potential to reduce vessel life cycle emissions? – A comparative LCA study for a Norwegian coastal fishing vessel».
