Ny AMAP-rapport: Arbeidsgruppene i Arktisk råd må fortsette til tross for Putin og Trump, sier forsker
Lederskapet i Arktisk råd ble overlevert fra Norge til Danmark 12. mai i år. Rådet har bare nylig kunne begynne å se fremover igjen etter Russlands angrep på Ukraina. (Foto: Arktisk råd)
AMAPs nye klimarapport for 2024 viser at det arktiske klimaet fortsetter å forandre seg i et skremmende tempo. Den geopolitiske situasjonen gjør det imidlertid vanskelig å oversette disse funnene til politisk handling. – Men Arktisk råds arbeidsgrupper må fortsette arbeidet sitt, sier FNI-forsker Svein Vigeland Rottem. – Det kommer en tid etter Trump og Putin.
En av Arktisk råds seks arbeidsgrupper, Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), publiserte nylig klimarapporten Arctic Climate Change Update 2024, som oppsummerer viktige trender og påvirkninger på det arktiske klimaet.
Svein Vigeland Rottem, seniorforsker ved FNI. (Foto: FNI)
Dessverre fortsetter det arktiske klimaet sin nedadgående kurve. Rapporten viser at ekstreme værhendelser, skogbranner, smeltende is og forsuring av havet er den nye normalen i Arktis. Den negative utviklingen øker også farten.
Rapporten presenterer en rekke forslag til handling for å motarbeide denne utviklingen, men politisk gjennomslagskraft har vært vanskelig å få til det siste tiåret.
– Selv om Arktisk råds arbeidsgrupper ikke har stor politisk innflytelse i dag, så er det viktig at de fortsetter sitt arbeid og har en rolle som en dagsordensettende funksjon, sier Svein Vigeland Rottem, forsker ved Fridtjof Nansens institutt, til HNN.
– Det kommer en tid etter Trump og Putin.
Arctic Monitoring & Assessment Programme (AMAP)
En av Arktisk råds seks arbeidsgrupper. Arktisk råd er det ledende intenrasjonale forumet for Arktis. Rådets aktiviteter finner hovedsakelig sted i arbeidsgruppene.
Det er arbeidsgruppenes oppgave å gjennomføre programmene og prosjektene som pålegges av ministrene i Arktisk råd.
Har ansvar for å overvåke og vurdere statusen i Arktis når det gjelder forurensning og klimaendringer.
Dokumenterer nivåer og trender, utviklinger, prosesser og påvirkning på økosystem og mennesker.
Foreslår politiske handlinger for de ulike myndighetene for å minske truslene som klimaendringene fører med seg.
Produserer forskningsbaserte vurderinger og produkter som er relevante for offentligheten og utviklingen av ny politikk.
Nok forskning, mer handling
Mange har i nyere tid argumentert for at det fins nok forskning på konsekvensene av arktiske klimaforandringer og at det som trengs nå er handling fra beslutningstakere. Men i dagens politiske klima kan man se langt etter den multilaterale handlingskraften som trengs i Arktis.
Etter krigen i Ukraina ble alt forskningssamarbeid med Russland satt på pause. Arktisk råds arbeid ble midlertidig lagt på is i mars 2022. De har siden februar 2024 gjenopptatt arbeidet i digital form i arbeidsgruppene, mens møter på diplomatisk og politisk nivå fremdeles står i ro.
Rådet har primært fokusert på å overleve etter Russlands full-skala invasjon av Ukraina og har bare nylig begynt å kunne se fremover.
På den andre siden av Atlanterhavet har den amerikanske presidenten Donald Trump gjennomført sitt eget angrep på forskning gjennom masseoppsigelser, kutt i finansiering og begrensninger på forskning og utdanning.
Med dette som bakteppe har klimatiltak falt langt ned på prioriteringslisten og vil mest sannsynlig ikke klatre oppover på en god stund.
– Arbeidsgruppene spør seg selv hvorfor de gjør dette og hvorfor de skal fortsette, men det er svært viktig å fortsette arbeidet om så med lavere bluss, sier Rottem.
Han fremhever viktigheten av samarbeid selv om arbeidsgruppene ikke kommer til å se noen direkte politiske resultater av arbeidet sitt akkurat nå.
– Skulle arbeidsgruppene forvitre vil det ta lang ting å bygge opp igjen med tanke på kunnskapsnettverk. Det kan man se starten på nå i Trumps USA og det er svært uheldig.
Les også (saken fortsetter under)
Mer innflytelse historisk sett
Rottem forteller at AMAP har historisk sett hatt mer politisk innflytelse, som i prosessen med å forby visse forurensede stoffer kalt Persistent Organic Pollutants (POPs).
– AMAPs anbefalinger for hvilke POPs som burde forbys var veldig innflytelsesrik. Norge hadde tydelig bruk for AMAPs forskningsrapport i denne saken.
Forskeren bemerket at selv om det er vanskelig å forutsi arbeidsgruppenes fremtid i det nåværende politiske klimaet, så må de vedvare og Norge må støtte oppunder dette arbeidet.
– AMAP er Arktisk råds viktigste arbeidsgruppe og den viktigste å holde gående til tross for Krim, Trump og Ukraina-krigen.
– Det er ikke realistisk i dagens politiske situasjon at arbeidsgruppene skal ha noen reell politisk gjennomslagskraft, men det er allikevel en stor bragd å ha publisert denne rapporten.
Forslag til handling
Likevel slår AMAP-rapporten fast at behovet for handling er sterkere enn noensinne.
Den understreker behovet for å intensivere innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser og kortlevde klimautslipp (SLCP).
I tillegg foreslår de en utvikling av fleksible og robuste strategier for klimatilpasning. Arbeidsgruppen fremhever også viktigheten av å integrere flere kunnskapssystemer, inkludert lokal og urfolkskunnskap, sammen med vitenskapelig informasjon.
Til slutt anbefaler arbeidsgruppen at statene sikrer urfolks deltakelse og selvbestemmelse i forskning.
