Sjødeponi

Grivedrift krever deponering av avgangsmasser, og dette er omstridt. Etter at malmen er tatt ut av fjellet males den ned til under 0,1 millimeter for at kobbermineralene skal kunne skilles ut fra de andre mineralene. De mineralene som er igjen må lagres på en måte, og i Nussirs tilfelle har konsekvensutredningen konkludert med at fjorddeponi utenfor Markoppneset i Repparfjorden er den tryggeste og mest forsvarlige deponiløsningen.

Det skyldes blant annet at fjorden i det området er formet som et basseng, med moderate strømmer. Avgangsmassene skal føres ned til deponiområdet i rør, og etter at driften er avsluttet vil det dannes ny havbunn på toppen av deponiet.

Den tilførte avgangsmassen vil etter endt deponitid utgjøre 1-2 prosent av fjordens volum. Nussir opplyser at det skal brukes avansert overvåkningsutstyr til å følgemed på partiklenes bevegelser i deponiområdet. Tilsetningsstoffene som er planlagt brukt er lett nedbrytbare i naturen.

Bunnorganismer i området påvirkes mens deponeringen pågår, og alt liv under deponiet dør. Erfaring fra sjødeponering, blant annet i Repparfjorden, viser at bunnfaunaen vender tilbake til rikt nivå i løpet av tre til ti år etter at deponeringen er avsluttet.

Nussir skriver at konsekvensene for livet i fjorden altså er midlertidige og begrensede, og vil ikke skade det biologiske mangfoldet i Repparfjorden.

Selskapet uttaler at de vil jobbe for å finne gode miljøløsninger, og arbeider kontinuerlig med å finne alternative bruksområder for overskuddsmineralene. Det er identifisert flere potensielle bruksområder knyttet til bygningsområder og dikebygging på kontinentet.