meninger
Nordland fylkeskommunes landmåler:
På sporet av Sulitjelmabanens grenser
De fleste av oss vet hvor hagen slutter, hvor gjerdet står, eller hvor naboens tomt begynner. Vi tenker lite over eiendomsgrenser i hverdagen. Men hva skjer når grensene er uklare, gamle grensemerker er borte, eller kart og terreng ikke stemmer overens?
Publisert
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger er forfatterens egne.
Formuleringer som «fra den store steinen ved bekken til furua på knausen» sto i gamle skylddelinger, og var en gang tilstrekkelige, men både steiner, trær og bekker kan ha endret seg eller forsvunnet med tiden.
I dag måles eiendomsgrenser inn med satellittsystemer og registreres med stor nøyaktighet i Eiendomsregisteret (før omtalt som matrikkelen).
I 1953 begynte arbeidet med å forlenge Sulitjelmabanen vestover til Finneid. Til dette ble det kjøpt grunn fra eiendommene der traseen skulle legges. Grensene ble målt opp med målebånd og beskrevet så godt det lot seg gjøre.
Kronprinsregent Olav sto for den høytidelige åpningen. Tidlig på 70-tallet ble den så nedlagt, og da bygget Statens vegvesen ny fylkesvei der det før var jernbanespor.
Arbeidet var krevende og måtte gjennomføres på kort tid. Tunneler ble utvidet, fjellskjæringer ble sprengt ut, og den gamle jernbanetraseen ble tilpasset for biltrafikk. Eiendomsretten for de fradelte eiendommene ble overdratt til Statens vegvesen, og senere til fylkeskommunene.
Bidrar til ryddige forhold mellom naboer
På fylkesvei 830, også kjent som Sulitjelmaveien, på strekningen Finneid – Hjemgam i Fauske kommune er det ingen grenser for fylkesveien å finne i Eiendomsregisteret. Veggrensen er bare antydet med en grå stiplet linje i kartet. Teoretisk altså. Det virkelige grenseforløpet må rekonstrueres ut fra gamle dokumenter.
I dette tilfellet finnes det omtrent 40 skylddelinger fra 50-tallet, for eiendommene langs veien.
Oppmålte grenser bidrar til ryddige forhold mellom naboer. Grensene fra de gamle skylddelingene blir derfor målt opp og lagt inn slik at de vises i Eiendomsregisteret. Ofte skjer det slik: Gjennomgang av de gamle papirene skjer sammen med naboer, for å få en felles forståelse av grensebeskrivelsene.
Så gir en landmåler, en grunneier og en representant for fylkeskommunen seg ut på leting etter gamle grenser. Med målebånd og satellitt jobber de seg frem og tilbake langs veien.
På Finneid, for nesten 70 år siden, var bestefaren til Frank Robert Hjemgam ute i samme ærend. I dag har barnebarnet tatt over jobben, sammen med meg, som er landmåler i fylkeskommunen. Forløpet var da det samme som i dag, men nå måles grensepunktene inn med hjelp av satellitt i stedet for avstandsmålinger.
På denne strekningen var det stort sett god overenstemmelse mellom de gamle skylddelingene fra den gangen jernbanen og veien ble bygd, og dagens bruk, men noen steder måtte veieiendommen innsnevres eller utvides litt. Dette blir dokumentert med ny avtale mellom partene, og lagt inn i offentlige registre.
Etter kontroll av innmålingsdataene og utsending av protokoll med klagefrist, vil grensene kunne registreres av Fauske kommune. Da har enda en grunneier og rundt 500 meter med fylkesvei kommet inn i den digitale tidsalderen, mens de gamle beskrivelsene lever videre i andre arkiver.
Arbeidet på strekningen Hjemgam – Finneid skal fortsette utover sommeren. Etter det gjenstår «bare» rundt 800 kilometer til, rundt om i hele Nordland.
