meninger
Arne O. Holm mener:
Når systemene svikter og institusjonene rakner
Kommentar: - Jeg trodde vi hadde systemer på plass for å forhindre dette. Det var en fortvilt forsker, Åsa Rennermalm, som nylig lot seg intervjue av High North News. Hun beskriver et liv hvor bakken revner under beina på forskerne.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Men det handler jo ikke først og fremst om amerikanske forskeres følelser. Det handler om de dramatiske konsekvensene av politiske angrep på forskere og forskernes institusjoner. Det handler om mange år med klimaforskning som legges i grus.
Det handler om framtida for Arktis.
Gjenkjennelig bekymring
Jeg kjenner igjen bekymringen Rennermalm leverte under sitt besøk på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø i forrige uke.
I likhet med Rennermalm beskrev Holdren hvordan amerikanske forskningsinstitusjoner legges ned og forskere som får sparken. Forskere og institusjoner med avgjørende innflytelse på hvordan klimakrisen skal forstås og møtes.
Politiske angrep på forskere.
Men Åsa Rennermalm retter også en advarsel mot Europa. Hun ser fremveksten av et politiske krefter med samme forhold til klima som president Donald Trump. Skulle disse vinne valg, og det er slett ikke usannsynlig, vil også den institusjonelle forskningen i Europa kunne forvitre foran øynene på oss.
Noe har allerede skjedd.
Klima størst utfordring
De aller fleste, inklusive europeiske forsvarssjefer og statsledere, er enig i at klimaet er en større utfordring enn krig.
Krig i seg selv påvirker klimaet, men like viktig er at det den pågående krigen i Europa tar et stadig større jafs av alle lands statsbudsjett. Det rammer budsjetter som ellers ville gått til forskning, samtidig som en stadig større andel av de forskningsmidlene som finnes vil bli flyttet fra forskning på klima til forskning på krig og våpen.
Hun visste det kanskje ikke da vi intervjuet henne, Åsa Rennermalm, men bekymringen hennes for de europeiske institusjonene kom på et tidspunkt hvor deres integritet og uavhengighet spises opp innenfra.
Forskningen forvitrer foran øynene våre.
Over hele Europa ramler det for tida lik ut av skap som den overgrepsdømte edderkoppen Jeffrey Epstein hadde en eksklusiv nøkkel til.
Det de har til felles, de som nå er under etterforskning, de som er siktet, de som er tatt i løgn, de som har forlatt eller er fratatt sine posisjoner, er at de har eller hadde kontroll over sentrale samfunnsinstitusjoner.
Stor forskjell
De hadde posisjoner som skulle sikre demokrati eller forhindre korrupsjon. De hadde sågar ambisjoner og mandat til, for å bruke en klisje, å skape fred på jord.
De skulle sikre demokrati og forhindre korrupsjon.
Nå skal det i sannhetens navn sies at det fortsatt er stor forskjell på det som har skjedd i USA og det som skjer og kan skje i Europa. Vi omgir oss fortsatt med relativt solide kontrollmetoder og demokrati. Og et juridisk system som viser evne til å gripe inn.
Vi har også forskere som tør å si ifra. Heller ikke det er lenger selvsagt i USA.
Men også den amerikanske forskeren Åsa Rennermalm, som opprinnelig er svensk, trodde institusjonene var mer motstandsdyktige og solide enn de viste seg å være når en president og hans velgere ville det annerledes.
