meninger
Arne O. Holm mener:
Få dømt kjeltringene, for svarte!
Kommentar (Myre i Øksnes): Fiskerinæringa holder liv i kyst-Norge. Men den sørger også for å holde liv i ryktene om ei næring preget av svarte inntekter og kriminalitet. Etter et par tiår med grove påstander er det fortsatt et sentralt samtaleemne når næringa møtes.
Publisert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som på Myre i Vesterålen forleden.
Der møttes fiskerinæringa og politikere under «Skreikonferansen», en arena som mer enn de fleste konferanser setter hverdagslivet i nord under debatt.
Beskjeden rolle
På andre konferanser, eller i dokumenter og utredninger om det som skjer i nord, spiller fiskerinæringa en overraskende beskjeden rolle. Som for eksempel i stortingsmeldinga om vår totalberedskap, hvor fiskeriene ifølge bransjeorganisasjonene knapt nok nevnes.
Den samme kritikken rettes mot regjeringens «Plan for Norge».
«Skreikonferansen» på Myre går i dybden på ei næring hvor utfordringene er store. Reduserte kvoter og klimaendringene truer fiskeriene og dermed kystsamfunnene. Det er med andre ord nok å diskutere når politikk og næring møtes.
Skremmende at kriminalitet blir hovedtema på en fiskerikonferanse.
Derfor er det forbausende og skremmende å oppleve at et problem næringa helt aleine, og uten hjelp fra noen, kan løse på egen hånd, blir et viktigst tema på konferansen. At diskusjonen ble dratt i gang under tittelen «Triks truer tillit», sier sitt om situasjonen.
Kriminalitet i handelen med fisk har blitt så omfattende at det har fikk et eget kapittel da Økokrim presenterte sin trusselvurdering på tampen av fjoråret.
Truslene finnes, ifølge Økokrim, både innenfor havbruksnæringen og i forbindelse med fangst av villfisk.
Alvorlige lovbrudd
Det forkommer, igjen ifølge Økokrim, «alvorlige lovbrudd i hele verdikjeden i næringen. Fra fangst til landing innen fiskerinæringen.»
Metodene som brukes er ganske oversiktlig, skal vi tro Økokrim og direktør for Fiskeridirektoratet, Frank Bakke-Jensen, som selv sto på scenen på Myre.
Det handler om feil- og underrapportering av fangst, overfiske og kvotejuks. Det meste, ifølge fiskeridirektøren, skjer på kaia i det fisken landes. Avtaler mellom fisker og oppkjøper gjør det mulig å skjule hvor mye fisk som faktisk er landet, noe som igjen truer bestanden. I tillegg til å sørge for at store summer sluses utenfor skatteseddelen.
– Deler av fangsten blir også kjørt forbi vekta og ikke notert noe sted, ifølge Frank Bakke Jensen.
Som la til at Fiskeridirektoratet får veldig mange tips.
– Det er heldigvis ei pratsom næring.
Men likevel åpenbart ikke mange nok tips til å stoppe en kriminalitet som år etter år truer næringas renomme, i tillegg til å true torskebestanden fordi kontrollinstansene ikke har full oversikt over hvor mye fisk som faktisk bringes på land.
Eller ikke nok ressurser til å følge opp den påståtte tipsflommen.
For en som står utenfor næringa er det komplett uforståelig at denne situasjonen kan fortsette tiår etter tiår.
Det er heldigvis ei pratsom næring.
For dette handler ikke om et komplisert regelverk som kan føre til avvik. Avvik er ikke kriminelt. Dette er bevisste handlinger for å snyte fellesskapet for ressurser, både i havet og i felleskassa.
Oppsiktsvekkende
Derfor både skjønner og støtter jeg en av kjempene i norsk fiskeindustri, styreleder i Primex Norway AS og Holmøy Maritime, Eirik Sørdahl, da han under et av arrangementene på Myre avsluttet sitt innlegg med denne kraftsalven:
– Få dømt kjeltringene, for svarte, sa en tydelig oppgitt Sørdahl.
Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at ei så viktig næring år etter år må bruke tid på det den enkelt kan gjøre noe med selv. Bestand, kvoter, fiskeriforhandlinger, klima og regelverk er kompliserte forhold som krever samhandling fra mange parter.
Å stoppe den kriminelle delen av næringa kan gjøres på egen hånd. Uten å rope på myndighetene.
