Alexandra har knekt koden for forskningsformidling

Alexandra Middleton, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, regnskap og finans ved Oulu Business School, har viet sin karriere til forskning på bærekraft.

Hun er født i Murmansk og foreldrene hennes jobbet i det russiske Arktis og interessen for regionen har hun hatt med seg fra barnsben av. Den ble senere en avgjørende del av hennes karriere.

– Arktis er en så kompleks region, sier hun.

– Du blir aldri lei.

Bærekraft i næringslivet

I 20-årene flyttet Alexandra til Finland for å ta en mastergrad i finans og regnskap ved Universitetet i Oulu og etter hvert også en doktorgrad i økonomi.

Forskeren forteller at hun alltid har hatt en interesse for bærekraft, selv før begrepet ble 'mainstream.'

– I 2010 skrev jeg en artikkel som del av doktorgraden min om verdien av miljøpåvirkning for investorer. Altså samlet jeg inn data for å se om internasjonale investorer verdsatte selskapene som har bedre miljøprestasjoner, sier hun og fortsetter:

– Denne lidenskapen for bærekraft i næringslivet og etisk og ansvarlig virksomhet er en rød tråd gjennom all min forskning.

Finlands tiltrekningskraft

Forskerens opphold i Finland startet med utdannelse, men landet har nå blitt et hjem.

Hun sier at det er livskvaliteten som appellerer med Finland.

– Finland har en høy livskvalitet, stabilitet og tillit til institusjoner. Jeg kan virkelig stole på politiet her, for eksempel. Alt virker som å fungere som det skal. Det føles ut som om valgene du tar betyr noe her også.

Forskeren har nå også familie i Finland, noe som ytterligere har forsterket kjærligheten hennes til landet.

– Jeg syns det er et veldig godt miljø her for barn. Det er nært naturen, barna oppfordres til å være aktive, de har gratis lunsj og ordentlige pauser, sier Alexandra.

Vitenskapsdiplomati gjennom EU

Alexandras arbeid har fått anerkjennelse utover akademia, hovedsakelig på grunn av innsatsen hun legger inn for å formidle sin forskning til offentligheten.

Hun skriver kronikker, holder forelesninger og deltar i debatter og intervjuer. Hun sørger for å skrive mer 'fordøyelige' versjoner av forskningen sin for å gjøre den bedre tilgjengelig og har også skrevet en bok om Arktis i klarspråk.

– Jeg har ikke alltid vært så fokusert på forskningsformidling og kommunikasjon. Man er under et hardt press for å utmerke seg i akademia, og skal helst ha en bunke med publikasjoner, sier Alexandra.

Hun forklarer at reisen startet med et EU-prosjekt om vitenskapsdiplomati, der hun fikk midler til å reise og snakke om forskningen sin på konferanser, med beslutningstakere og diplomater. 

– Jeg prøver å kommunisere på en tilgjengelig måte. Hvis alt du gjør er å publisere artikler, forblir de gjerne uoppdaget, og det føles ut som om du bare snakker til kollegaene dine. Men hvis jeg bruker et mer forståelig språk eller lager videoer, for eksempel, skaper jeg bevissthet og deler informasjon på en mer tilgjengelig måte.

Annenhver uke publiserer også forskeren et nyhetsbrev på Linkedin med tittelen Arctic Highlights, der hun forsøker å fremheve bredden som finnes i den arktiske regionen.

– Jeg startet nyhetsbrevet fordi Arktis ble mer og mer i fokus i internasjonale nyheter. Og det var så mange misforståelser med synspunkt fra sør og hovedstedene. Mye var feil og myter om Arktis ble gjentatt igjen og igjen.

– Jeg tenkte at nyhetsbrevet kunne nyansere narrativet om Arktis og gi ekte kunnskap om regionen, sier hun.

Kommunikasjon er en ekstraoppgave

Likevel er forskningsformidling ikke nødvendigvis det som tar deg lengst innen akademia. Alexandra kaller det en ekstrajobb.

– Enten så kjenner du at det er en del av din identitet som forsker eller så gjør du ikke det. Eller så kan du dyrke det frem hvis du føler at forskningen din fortjener å bli hørt og at den kan gjøre en forskjell for arktiske samfunn og mennesker, sier hun og fortsetter:

– Det er som en ekstrajobb, på en måte. Du blir ikke forfremmet på den akademiske karrierestigen basert på hvor god du er på forskningsformidling.

Hun sier at publikasjoner er fremdeles det viktigste for de som vil oppover i det akademiske hierarkiet.

Samarbeidsprosjekter å være stolt av

Alexandra forteller at hun er mest stolt av noen av de større samarbeidsprosjektene hun har vært en del av.

– Det har vært fint å være en del av Arctic Business Index-prosjektet fra starten av. Dette prosjektet er et av de mest innflytelsesrike prosjektene som graver dypt i regionale utviklinger og viser hvordan folk lever her, basert på både demografi og økonomi, men også noen miljøindikatorer, sier hun og fortsetter:

– Prosjektet har blitt anerkjent av Arktisk råds arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling, blant annet. Det er vanskelig å bli inkludert på det nivået med Arktisk råds arbeidsgrupper.

Hun trekker også frem Fulbright Arctic Initiative, et tverrfaglig forskningsprosjekt med fokus på Arktis.

Prosjektet jobber med tre temaer: klimaendringer og arktiske ressurser, arktisk sikkerhet og styring, og mental helse og velvære. Alexandra er en del av gruppen som jobber med arktiske ressurser.

–  Vi har jobbet med en stortingsmelding, og vi ferdigstiller nå et policy-notat om kritiske mineraler i Arktis som vi skal presentere på Arctic Encounter-konferansen i Alaska i april.

Hun legger til at det generelt sett er et svært imøtekommende og sammensveiset forskningsmiljø i Arktis og at samarbeid kommer lett.

– Hvis jeg trenger noe, så er det lett å samarbeide på tvers av grenser, understreker hun.

Det ultimate målet

Til slutt sier forskeren at hun håper forskningen hennes kan bidra til levende samfunn i Arktis.

– Det ultimate målet ville være å bidra til å sikre levende og beboelige arktiske samfunn og byer, og at vi fortsetter å være i harmoni med naturen og ikke blir for industrialisert, samtidig som vi lever komfortable liv med tilgang til kultur, sport, reise, og så videre.

– Vi ønsker levende samfunn, men ikke for stor påvirkning av industrier som turisme. Når noe blir for dominerende i den økonomiske miksen, blir det ubalanse.

– Vi må forske på den reelle påvirkningen av industriene som kommer til Arktis, som datasentre, både økonomisk og sosialt, avslutter Alexandra.