Lover stortingsmelding om arealpolitikk

Regjeringa blir kritisert av Finnmark-politikere for å nedprioritere landsdelen med hensyn til kraft, kritisk infrastruktur og utbygging av industri.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran; Støre-regjeringens Nordormrådepolitikk blir kalt ordområdepolitikk i nord. Hva vil dere gjøre for å bedre kraftsituasjonen?

– Det er ingen tvil om utbygging av strømnett og fornybar kraft er et område som har blitt forsømt over lang tid. Til høyreordførerne som nå er ute og er høye og mørke, vil jeg anbefale at de også retter kritikken mot eget parti. Realiteten er at mens vi er i gang med å bygge 420 kilovoltlinje (kv) til Varangerbotn, skjedde det ingenting de åtte årene Høyre styrte, sier Skjæran (Ap).

Løftebrudd

Men byggingen av 420 kv-linjen mellom Skaidi og Varangerbotn/Seida skal først stå ferdig i 2034, fire år senere enn tidligere annonsert. I tillegg kan hensyn til reinsdyr og dverggås føre til at kostnadene øker til 9,3 milliarder kroner, seks ganger mer enn planlagt.

Fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå (H), har kalt forsinkelsen et alvorlig brudd på regjeringens egne løfter.

– Det tar tid å bygge nett og det er ikke noe nytt. Jeg er utålmodig selv, det tar for lang tid. Men energiministeren har gjort flere grep for å få fart på prosessene, og vi har kommet dit at konsesjonen nå er gitt til Lebesby. Og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fått en klar beskjed om å prioritere videre arbeid i Øst-Finnmark, sier kommunalminister når vi møter ham under Kirkeneskonferansen, kort tid før han skal på scenen.

Han sier at det er lov å synes at disse prosessene tar lang tid, men at Støre-regjeringen i alle fall gjør noe.

Bruker lovverket

Er det mulig å skjære igjennom med hensyn til arealkonfliktene? Prosjekter i Finnmark ser ut til å stoppes av enten dverggås, planter eller reindrift. Hva med å bruke Sikkerhetsloven, som ordføreren i Hammerfest ønsker?

– Utgangspunktet er at vi bruker lovverket vi har. Særlig må en mindretallsregjering forholde seg lovverket Stortinget har gitt oss. Vi har tatt mange grep for å få opp tempoet, og vi må gjøre det på den beste mulige måten. Jeg har i konsultasjonsmøte med Sametinget vært veldig klar på at det er ikke et spørsmål om kraftlinja skal bygges, for det skal den.

– Det handler om å finne måten som gir minst negativ påvirkning på forhold som er viktig for oss som nasjon enten det handler om miljø og natur eller reindrift. Disse prosessene må vi forholde oss til i et demokrati, og vi prøver å få opp tempoet, lover kommunalministeren.

Stortingsmelding om arealpolitikk

Har reindriftsnæringen for mye makt?

– Jeg tror ikke det blir riktig og si. Det kan nok oppleves sånn. Men Stortinget har gitt Sametinget innsigelsesmyndighet, men innsigelse er ikke et veto. Det setter i gang en ny prosess og til syvende og sist er det nasjonale myndigheter som bestemmer hva som blir resultatet, sier Skjæran.

– Jeg er opptatt av at vi har et levende demokrati. Men vi kommer til å levere en stortingsmelding om arealpolitikk. Det er på tide etter flere tiår uten en totalgjennomgang.

Tempo

Uten å røpe innholdet i meldingen, vil tempo også være et tema her.

– Et av elementene som er viktig for meg i forbindelse med arealpolitikk, er at vi er nødt til å få opp tempoet. For det går for sakte. Vi må se på hvordan vi kan innrette oss på en bedre måte. I tillegg er vi i gang med et innsigelsesprosjekt der statsforvalterne får en større rolle i å samordne statlige innsigelser for å gi større forutsigbarhet og effektivitet i de prosessene, sier Ap-politikeren.

Kirkeneskonferansen 2026:

Ordførere i Finnmark: – Det virker som om realpolitikken er dau

– I Stortinget er det også et stort engasjement for dette. Jeg synes det er veldig bra at både Høyre og Fremskrittspartiet nå støtter opp om det arbeidet som regjeringa gjør.

Vindkraftkø

Hvordan er det mulig å bygge fornybar kraft som vindkraft i Nord-Norge? Er det noe vi har i fullt monn, er det uutnyttet vind.

– Nå er det ti vindkraftsaker i høringsprosess, som er et uttrykk for at man prøver å få til noe. Så vet alle at vi ikke trenger alle ti, og heller ikke vil lande på alle ti. Men vi har i alle fall fått disse prosessene i gang, som ikke var tilfellet da vi kom i regjering, sier statsråden.

– Her får vi bare avvente NVE som er konsesjonsmyndighet.

Trakk søknaden

Rubbedalshøgda vindkraftverk i Berlevåg og Båtsfjord kommuner trakk sin søknad i vinter grunnet nettopp usikkerhet rundt strømnettløsninger i Øst-Finnmark.

Faktum er er kraftprosjekter står i kø hos NVE i flere år. 

– Dette er prosesser som tar litt tid. Men jeg ønsker at vi skal få opp tempoet på dette, og det er en del av grunnen for at vi vil levere en arealmelding til Stortinget, sier Skjæran.

Grensepolitikk

Ordføreren i Sør-Varanger, Magnus Mæland (H) anklager regjeringa for å lesse jobben over på lokalpolitikerne, som egentlig skal drive med lokale saker. At han må håndtere både utenriks-, forsvars- og geopolitikk mot Russland og gjør regjeringens jobb. Hva sier du til det?

– Jeg forstår ikke helt hva han sikter til. Det er regjeringen som har ansvaret for utenriks- og forsvarspolitikk. Vi har gått til Stortinget med den mest ambisiøse Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) i nyere norsk historie og klart å samle et enstemmig storting om den. Det er historisk, sier Skjæran.

– Akkurat nå diskuterer Stortinget langtidsplanen og forhandler rundt forslaget vi har lagt fram som handler om å gå gjennom langtidsplanen fordi kostnadene øker,  og vi må se på hvordan vi kan innrette dette. Og jeg har både håp, tro og en forventning om at vi kan samle et bredt politisk flertall bak planen, fordi det betyr mye for oss som nasjon.

Han sier at Norges enighet legges merke til utenfor landets grenser.

– Det legges merke til langt utenfor Norges grenser, at vi faktisk er enstemmig når vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Så jeg forstår ikke helt hva Mæland mener, men mitt budskap er veldig enkelt. Når vi har en så alvorlig situasjon som vi har i verden, så må alle ta ansvaret de har på sitt nivå. Det foreligger ingen planer for regjeringa om å gjøre verken forsvars- eller utenrikspolitikk til et kommunalt anliggende, forsikrer Skjæran.