Read in English.

Rundebordskonferansen for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable, ASFR) arrangeres fysisk en gang i året – og de siste dagene har grensebyen Kirkenes tjent som møtested.

Forumet samler militære ledere fra de sju vestlige arktiske landene – Norge, USA, Canada, Finland, Sverige, Danmark og Island – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Deltakerne denne gangen inkluderte også representanter for den nordamerikanske luftforsvarskommandoen NORAD, USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) – og den relativt nye allierte styrkekommandoen JFC Norfolk i USA.

Norge og USA etablerte ASFR-formatet i 2010 for å fremme regional forståelse og styrke multilateralt sikkerhetssamarbeid i det høye nord.

Fokus på det hybride trusselbildet

Tema for konferansen i Kirkenes var håndtering av hybride trusler i et arktisk miljø.

Denne typen trusler – også kjent som sammensatte trusler eller gråsonetrusler – kan defineres som et sett koordinerte, uønskede handlinger fra fremmede stater eller ikke-statlige aktører under terskelen for direkte væpnet konflikt.

Mer utdypende har deltakerne drøftet muligheter og utfordringer ved samarbeid i møte med et slikt komplekst trusselbilde.

– Det er viktig å skape forståelse blant våre nære allierte for hvordan sikkerhetssituasjonen i Arktis blir oppfattet i ei turbulent og usikker tid, skriver Forsvaret.

Eksempler på hybride trusler er påvirkningsoperasjoner og desinformasjon, digitale angrep, statlig styrt migrasjon, oppkjøp av teknologibedrifter og kritisk infrastruktur, etterretning og sabotasje.

Les også (artikkelen fortsetter):

Utfordrende sikkerhetspolitisk ramme

Usikkerheten i nåtida er som kjent ikke bare knyttet til Russland, dets krigføring i Ukraina og øvrige stormaktprosjekt.

Arbeidet med å skape en felles arktisk alliert situasjonsforståelse og referanseramme for samarbeid framover har mildt sagt fått krevende nye dimensjoner i kjølvannet av Trump-administrasjonens omveltning av amerikansk politikk.

Sentralt er særlig Trumps radikale ideer om at USA skal annektere arktiske allierte som Canada og Grønland, en del av kongeriket Danmark.

På militært nivå later det enn så lenge til at arktiske allierte relasjoner står seg godt, samtidig som de politiske vindene synes å gripe mer om seg.

Torsdag varslet Canadas statsminister Mark Carney at tida med tett canadisk-amerikansk samarbeid rundt sikkerhet og forsvar er over, meldte NTB.

Betoner betydningen av stabilitet

– Målet med møtet [i Kirkenes, journ. anm.] er å fremme sikkerhetssamarbeidet i Arktis mellom nasjonene som opererer i og rundt regionen, samt å fremme fredelig utvikling av Arktis og en regelbasert internasjonal orden, framholder Forsvaret.

Norge synes, både fra politisk og militært hold, nettopp å vektlegge påminning om at regelbasert, alliert samhandling i nord er i USAs kjerneinteresse.

– Militær sikkerhet og Natos nærvær i Arktis er avgjørende for å opprettholde stabilitet i møte med økende geopolitiske spenninger og globale interesser i regionen, sier brigader Thor Andreas Kårsten, operasjonssjef i Forsvarsstaben og medleder for ASFR.

– At forumet arrangeres i Kirkenes i år, gir ei spesiell ramme for diskusjonene og understreker hvor viktig det er med kontinuerlig samarbeid mellom de arktiske medlemmene, fortsetter han.

Kårsten var møteleder i Kirkenes sammen med kolleger i J5-seksjonen ved USAs europeiske kommando.

Input fra ulike aktører

– Alle diskusjoner og briefer har vært knyttet til erfaringer innenfor årets tema gråsonetrusler, utdyper oberstløytnant Stine Barclay Gaasland, nestkommanderende ved kommunikasjonsenheten i Forsvarsstaben, overfor High North News.

Hun opplyser om at deltakerne blant annet fikk orienteringer fra følgende aktører:

• Grensekommissæren for den norsk-russiske grense
• Visepolitimesteren i Finnmark politidistrikt
• Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Finnmark
• Forsvaret ved bataljonsjefen i Garnisonen i Sør-Varanger og kompanisjefen ved Jarfjord grensestasjon
• Den finske grensevakten
• Redaktøren i avisen Barents Observer

Viktig førstehåndskunnskap

– Jeg synes at det er veldig bra at man har fokus på Nord-Norge og hybride trusler, kommenterer Ellen Kathrine Hætta, politimester i Finnmark politidistrikt, til HNN.

Hætta har over flere år satt søkelys på behovet for bedre totalberedskap i møte med et sammensatt trusselbilde i nord – også som tidligere medlem av totalberedskapskommisjonen.

– Vi opplever at mange nå søker førstehåndskunnskap og kommer hit til Kirkenes og Finnmark. De ønsker seg en god situasjonsforståelse, noe som er veldig viktig og positivt, framholder hun.

Nylig tok Hætta og sjef for Finnmark landforsvar, oberst Jørn Qviller, til orde for å styrke det sivile samfunnets operative evne i den stadig mer usikre sikkerhetspolitiske situasjonen:

– Vi trenger et sterkt forsvar, men også et sterkt sivilsamfunn som kan stå imot sammensatte trusler eller angrep som har som mål å destabilisere, påvirke eller ramme oss i hverdagen, poengterte de i et felles innlegg i Nordnorsk debatt.

Pakker ut språket

Blant deltakerne ved samlingen i Kirkenes var generalmajor Elisabeth Michelsen, nestsjef for operasjonsstaben ved JFC Norfolk i USA.

For fem dager siden skrev Michelsen om nettopp konferansens tematikk på sin LinkedIn-profil:

– Nasjonalt har vi tradisjonelt vært forsiktig i vårt språk om sikkerhet. Ofte pakkes budskapet inn i litt tekniske, nesten abstrakte begreper som «gråsoneproblematikk», «hybride trusler», eller «aktiviteter under terskelen for væpnet konflikt». Hva skjuler seg egentlig bak disse begrepene?

– Hvis man reduserer dem til deres kjerne, handler mye (ikke alt) om én ting: russiske destabiliseringsoperasjoner. Disse er ikke tilfeldige, men en del av en kalkulert og målrettet strategi for å undergrave og bryte ned samholdet og stabiliteten i både Norge og Vesten, framholder generalmajoren og fortsetter:

– De angriper oss der vi er svake og har sårbarheter, og bruker både militære og ikke militære virkemidler. De påvirker oss i det kognitive domenet og gjennomfører fordekte sabotasje operasjoner enten mot fysiske «ting» eller digitalt. Det er ikke krig, men det er ikke fred heller.

Blikk på USAs Nato-forpliktelse

I nevnte innlegg kommenterer Michelsen også på spørsmål som stilles ved USAs medlemskap i og forpliktelse til Nato i lys av særlig Trump-administrasjonens framferd:

– I dag kunne vi lese i VG at Norges ambassadør til USA Anniken Huitfeldt sier at ingen nevner at Nato-medlemskapet står i fare. Sett fra innsiden i Nato i USA opplever jeg at mye er “business as usual”, og en del spinn i media blir relativt raskt opplyst med fakta på innsiden, skriver hun og fortsetter:

– Det er fortsatt mange besøk til Joint Force Command Norfolk, nylig fra blant annet hele Natos militærkomité. I garnisonen i Norfolk bygges det slik at vi får kontor plass til alle nye som kommer allerede i år. Fokuset vårt er at oppdraget vi løser, er viktig for hele Nato både i Europa og Nord-Amerika.

JFC Norfolk er ett av tre operasjonelle hovedkvarterer i Nato. Norge tilhører JFC sitt ansvarsområde sammen med Island og Storbritannia – og vil sannsynligvis få selskap av Finland, Sverige og Danmark når hovedkvarteret blir fullt operativt, trolig i løpet av 2025.

LES OGSÅ: