«Verden ser mot nordområdene mer enn noen gang tidligere», sa statsminister Solberg. Egentlig ikke, skriver
Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator, i en kronikk i Dagens Næringsliv.
- Vi hører ikke så mye til Nordområdesatsingen lenger. Initiativet ble ledsaget av tallrike «nyhetsinnsalg» som hadde til felles at de var ytterst vage på hva satsingen var ment å oppnå, skriver Toje, og mer:
Nordområdesatsingen ble drevet frem av sterkt overdrevne spådommer om isfrie polhav og drømmen om Nordøstpassasjen: med båt fra Kirkenes til Vladivostok. Funn av gass på havbunnen syntes å gi inntrykk av at en høyere vilje var i spill. Som Rolf Jacobsen sa det på Jonas Gahr Støres power point «Det meste er nord. » I virkeligheten ble de marginale feltene i nordhavene blant de første ofrene for olje og gassprisfallet. Hvis du vil se en Statoilmann blekne: Nevn «Shtokman». Selskapet tok et tap på bortimot to milliarder før prosjektet ble avviklet i 2012.
