Washington lager plan for overtakelse av Grønland

Read in English.

Trump-administrasjonen utarbeider aktivt oppkjøpsplaner for Grønland. Planene inkluderer blant annet diplomatiske, økonomiske og til og med militære virkemidler.

Utviklingen har satt en støkk i både europeiske allierte og arktiske sikkerhetsanalytikere og har satt fyr på ideer som lenge ble avfeid som kun retoriske.

Dette kommer etter USAs dramatiske militæroperasjon i Venezuela og har økt frykten for at Washingtons arktiske ambisjoner strekker seg utover retorikk og kan føre til reell politisk handling.

– Danmark og EU burde være veldig bekymret for alt dette for denne tilsynelatende besettelsen av Grønland kan spores tilbake til den første Trump-administrasjonen og har åpenbart blitt et hovedfokus i Trumps andre runde, sier Klaus Doods, fakultetsdekan for vitenskap og teknologi ved Middlesex University.

Har blitt relevant

Under hans forrige presidentperiode ble president Donald Trumps kommentarer lenge ansett i Europa som symbolske for hans uforutsigbare lederstil: provoserende, uvanlig og man mente det var usannsynlig at de skulle føre til politisk handling.

Likevel har utspillene blitt uhyggelig relevante i Trumps andre presidentperiode. Trump-administrasjonen ser nå aktivt på hvordan Washington kan få kontroll over det arktiske territoriet.

6. januar 2026 bekreftet Det hvite hus at det foregår diskusjoner om hvordan Grønland skal overtas, blant annet gjennom diplomatiske transaksjoner. Det ble også bekreftet at å bruke det amerikanske forsvaret 'alltid er en mulighet,' melder BBC. 

Uttalelsen viser at den en gang så fjerne ideen nå blir tatt svært alvorlig av ledere i Det hvite hus.

Geopolitisk brudd

– Vi befinner oss i ukjent farvann. Tidligere har vi opplevd Nato-medlemmer som har hatt varierende engasjement for liberalt demokrati og felles verdier, fortsetter Dodds.

– Nå står vi i en situasjon hvor det største Nato-medlemmet når det gjelder militærmakt, har truet den territoriale integriteten til to andre medlemsland.

Utviklingen har skapt et sjeldent geopolitisk brudd mellom USA og dets nærmeste allierte, som Danmark, EU og andre Nato-partnere som har tydelig avvist det de beskriver som en trussel mot territorial integritet.

Klaus Dodds, fakultetsdekan for vitenskap og teknologi ved Middlesex University. (Foto: Wilson Center)

Fra provosering til politikk

Trumps fascinasjon for Grønland er ikke ny. Under hans første presidentperiode foreslo han å kjøpe øya fra Danmark, noe København avfeide som 'absurd.'

Etter å ha vendt tilbake til Det hvite hus har Trump gjentatt sin interesse for Grønland og begrunner det med at Grønlands strategiske beliggenhet er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet, spesielt i konkurranse med Kina og Russland i Arktis.

– USA er bestemt på at de skal være dominerende på den vestlige halvkule, sett bort fra Indo-Stillehavsområdet (Kina). Jeg tror dette bygger på en følelse av at USA må ta land og ressurser der de kan, for å sikre at de har ressursene og virkemidlene til å stå imot Kina og enhver annen konkurrent i fremtiden, forklarer Dodds.

Mens analytikere i utgangspunktet så på Trumps kommentarer som bare prat, har den eksplisitte omtalen av mulige oppkjøpsstrategier, og til og med militære alternativer, endret oppfatningen fra retorisk til potensielt operasjonell.

I interne diskusjoner som BBC siterer, har rådgivere diskutert både et direkte kjøp og alternativer som ville kunne gi USA utvidet tilgang til grønlandsk territorium uten formell suverenitet.

Venezuela og arktisk 'Donroedoktrine'

Bakgrunnen for dette nye grepet er Washingtons nylige militæroperasjon i Venezuela, der amerikanske styrker pågrep president Nicolás Maduro.

Handlingen har sjokkert verden og har, ifølge europeiske ledere, fyrt opp under Trumps territoriale ambisjoner.

Noen amerikanske kommentatorer kaller denne nye strategien 'Donroedoktrinen,' en moderne nytolkning av Monroedoktrinen, som vektlegger hemisfærisk dominans og nødvendigheten av å sikre territorium og ressurser for amerikansk geopolitisk styrke.

Trumps verdenssyn

Selv om det er fundamentale forskjeller mellom situasjonen i Venezuela og Grønland, handler begge om ressurser.

– Både Grønland og Venezuela er like i den forstand at de har blitt truet med annektering og tilegnelse sammen med Canada. Ressursene er store, enten det er olje eller kritiske mineraler. Og USA er generelt skeptisk til Kina på den vestlige halvkule, bekrefter Dodds.

Trumps kobling mellom Venezuela og Grønland, selv om det er to svært forskjellige geopolitisk situasjoner, gjenspeiler dette verdenssynet.

Grønland har vært en alliert over lengre tid som en del av kongeriket Danmark og et Nato-territorium, mens Venezuela var en fiendtlig stat som var alliert med Russland.

Likevel, med Trumps logikk representerer begge et område der USA må hevde kontroll for å kunne kjempe mot det han oppfatter som strategiske trusler, utdyper Dodds.

Dette er en 'konstruert' sfære for dominans snarere enn tradisjonell geopolitikk.

Europeisk og dansk alarm

Den europeiske responsen kom raskt og viser stadig mer samhold.

På tirsdag publiserte ledere fra Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania, Storbritannia og Danmark en felles uttalelse der de understreket at "Grønland tilhører sitt folk" og bekreftet at avgjørelser om øyas fremtid utelukkende ligger hos Danmark og Grønland, ikke Washington.

Den danske statsministeren Mette Frederiksen har gått enda lengre og advart om at ethvert amerikansk forsøk på å ta over Grønland med makt vil bety slutten for Nato, en allianse bygget på kollektiv forsvar og gjensidig tillit.

Hun har sterkt fordømt ideen om annektering og oppfordret USA til å legge bort slik retorikk.

Et innlegg med et bilde av Grønland svøpt i det amerikanske flagget ble postet av Katie Miller på X og har høstet mye oppmerksomhet. (Skjermbilde)

Grønlands regjering har også avvist ideen om å bli en del av USA. Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen kaller retorikken 'fullstendig uakseptabel.'

Selv om mange grønlendere ønsker større uavhengighet fra Danmark viser meningsmålinger en sterk motstand mot å bli en del av USA.

Nato-alliert under press

Situasjonen fører til fundamentale spørsmål om Natos rolle og sikkerhetsgaranti blant alliansens medlemmer.

Nato er utformet for å forsvare medlemmer mot eksterne trusler, men det har aldri før skjedd at en medlemsstat har territoriale ambisjoner mot en annen.

Dodds legger til at Danmark og EU 'burde være svært bekymret' fordi Trumps fokus på Grønland ser ut til å være mindre forankret i konvensjonell geopolitikk og mer i det han kaller 'ego-politikk', et forsøk på å utvide amerikansk territorium og innflytelse i likhet med tidligere ekspansjonistiske hendelser.

Danmark har økt forsvarsutgiftene i Arktis og europeiske ledere hevder at samarbeidsavtaler om sikkerhet med Nato-partnere allerede tar for seg mange av de bekymringene som USA nevner.

– Danmark har svart positivt på Trumps klager på for lave forsvarsutgifter, jeg tror at uansett hva Danmark gjør, blir det ikke bra nok, sier Dodds.

– Dette handler om rå geopolitisk makt og vi står overfor det ubehagelige faktum til at det retoriske presset kommer til å bli stadig sterkere når det gjelder krav og forventninger.

Markedet illustrerer eskalering

Skjermbilde av Polymarket-veddemålet om Grønland 6. januar. 

Den eskalerte retorikken har til og med funnet veien til veddemålsbørser som Polymarket, hvor tradere har inngått veddemål om Trump vil lykkes med å ta over Grønland innen 2026 eller 2027.

Disse markedene, selv om de er spekulative og ikke prognoser, understreker hvordan Trumps ideer nå tas alvorlig nok til at deltakerne ser reelle odds for at det skjer.

Analytikere sier at slike veddemål gjenspeiler bredere oppfatninger av uforutsigbarhet i amerikansk utenrikspolitikk og en tro på at Trump ambisjoner kan føre til et uvanlig utfall.

Danmarks sterke avvisning og den kraftige motstanden fra europeiske hovedsteder antyder imidlertid at enhver vei til amerikansk kontroll vil bli møtt med overveldende politiske, juridiske og diplomatiske barrierer.

Likevel markerer det faktum at Det hvite hus utarbeider planer og offentlig bekrefter at militær makt er et alternativ, et skifte fra retorisk provokasjon til potensiell politisk handling.

Skiftet har avdekket dype sprekker i transatlantiske forhold og fører til spørsmål om Natos fremtid, folkerettens prinsipper og grensene for amerikansk makt.

– Hvis USA virkelig er bekymret for Grønlands sikkerhet, inkludert havene, bør man gå tilbake til den opprinnelige teksten i forsvarsavtalen med Danmark fra 1951. Der er det mye spillerom. Men artikkel 2 er helt tydelig –  Grønland er en del av kongeriket Danmark. Punktum, konkluderer Dodds.