– Viktigere enn noensinne å ha tilstedeværelse, sier TV2s reporter i nord

– Vår jobb er å speile Nordland og Nord-Norge. Vi skal fortelle om det som skjer og dekke mangfoldet. Det er jeg redd blir vanskeligere å gjøre på samme måte framover, sier TV2s nyhetsreporter Roy-Arne Salater til High North News.

Vi møter han og fotograf Run Gyllander Eide på desken i Bodø. De to fikk nylig den tunge beskjeden om at mediehuset kutter fotografene på distriktskontorene. 

Med det mister Salater, i likhet med journalistene på fem andre distriktskontorer, en viktig makker i dekningen av folk, viktige hendelser og utviklingen i sine regioner. 

I den nordnorske landsdelen står to reportere igjen i henholdsvis Tromsø og Bodø, som i stor grad alene skal stå tettest på dekningen av halve Norge. For Salater gjelder dette et fylke som strekker seg over 50 mil – fra grensen til Trøndelag i sør til Troms-grensa i nord. 

Kutter fotografer ved distriktskontorer

– Vi er seks reportere fordelt på TV2s lokalkontor over hele Norge. Med fotografene er vi 12 stykker. Beskjeden om at disse nå skal bort var et sjokk, forteller Salater.

Beskjeden kom i slutten av oktober og dreier seg om at TV 2 sier opp den faste avtalen selskapet har med Screen Story Film og TV, et produksjonsselskap som eies av TV2. 

– Det som skjer er at journalistene selv må jobbe som videojournalister, kommenterte TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Medier24. Hun la til at selskapet må gjøre harde prioriteringer på grunn av en krevende økonomisk situasjon.

– Vi må drive enklere og billigere, sa hun og tilføyet at det er en sammenheng mellom kuttene og statsbudsjettet, der TV 2 ikke får momsfritak. Dette anslås å koste selskapet mellom 150-200 millioner kroner i året. 

Reduseres der det er tynnest

– Vi er en liten redaksjon i utgangspunktet. Når man plutselig skal stå igjen alene er det ganske tungt, forteller Salater om beslutningen.

 – På den ene siden kan vi fordele oss når vi er to. Run kan dra ut som videojournalist og hente inn meninger fra folk i nord om diverse saker, mens jeg jobber med andre ting. 

På den andre siden påpeker han at tett teamarbeid er helt avgjørende i andre saker, for eksempel ved uttrykning til større reportasjer og hendelser.

De to forteller eksempelvis om en hendelse da et tog på Nordlandsbanen sporet av på jernbanelinja mellom Mo i Rana og Hemnes.

– Vi rykka fra Bodø og vet at det er tre timers kjøring. Jeg og Run setter oss i bilen. Han kjører og jeg gjør research, og sitter i telefonen kontinuerlig. Da gjør jeg avtaler, henter inn sitater, og er med live på TV fra bilen. Noe slikt blir det også vanskeligere å gjøre som reporter alene, understreker Salater. 

– En egen kvalitet

– Distriktskontorene er nok der man er særlig avhengig av å jobbe som team. Det er en egen kvalitet over det vi produserer, som kun kan gjøres med to. Fototjenester er det også et stort behov for, sier Gyllander. 

Salater legger til at det fortsatt vil være et stort behov for TV, selv om det blir mer og mer publisering på nett. Han mener det kan bli vanskeligere å få til en toppsak på for eksempel 21-Nyhetene. 

– For oss som jobber med dette handler det også om yrkesstolthet. Den blir satt på prøve. Vi er ja-folk og strekker oss langt hele tiden. 

Færre stemmer fra nord? 

Hvilke umiddelbare tanker gjør du deg om konsekvensene for dekningen av den nordnorske landsdelen? 

– Vi må gjøre hardere prioriteringer av sakene fra Nord-Norge sammenlignet med det vi gjør i dag – altså hvilke saker man velger, sier Salater.

– Dessverre tror jeg det vil bli mindre dekning fra Nord-Norge. Det er trist. 

Tilbaketrekning

Professor i journalistikk ved Nord universitet, Birgit Røe Mathisen, ser TV2s kutt som en del av en større trend, der riksmediene over flere år har trukket seg tilbake fra distriktene. 

Der TV2 og NRK naturligvis opprettholder sine distriktskontor i tråd med oppdragene som allmennkringkastere, har flere store riksmedier lagt ned sine lokalkontor i nord. 

– For noen år tilbake hadde flere av de store mediehusene egne region- eller distriktskontor i Nord-Norge og andre deler av landet. Mange av disse er lagt ned i runde etter runde, forteller Mathisen. 

– Vi ser også det samme regionalt med flere av regionavisene som tidligere dekket større nedslagsfelt. Disse har også trukket seg tilbake og dekker nå mer og mer utgiverbyen enn distriktene rundt.

Fange opp strømninger

Mathisen sier den nedadgående utviklingen innenfor riksmediene naturligvis har konsekvenser for dekningen, og hva som fanges opp når man i stor grad betrakter en del av landet på avstand.

– Det er stor forskjell på å reise ut for å dekke en stor hendelse og så reise tilbake, sammenlignet med det å bo i et område permanent, bygge opp et kildenettverk og kunne fange opp ting som rører seg ved å snakke med folk i ulike posisjoner og roller. 

– Resultatet er en annen type journalistikk, fortsetter hun. 

– Distanse til samfunnet 'der ute' kan gjøre at man ikke klarer å fange opp sentrale strømninger som rører seg. Dette ble for eksempel en del av debatten etter det første valget av president Donald Trump i USA i 2016. Det handler om mangelen på tilstedeværelse rundt omkring og hvilke folk man snakker med, sier hun og legger til: 

– Skal man fange opp slike bevegelser blant folkemeninga må man være der det skjer. 

Som et positivt tilskudd trekker Mathisen imidlertid fram betydningen av den store og rike floraen av lokalmedia som finnes ute i distriktene. 

– Dette er en styrke og gir større sjanse for at nyheter som publiseres der fanges opp av større media og når den nasjonale agendaen. Det kan til en viss grad bøte på saken, men er ikke det samme som at riksmedia har tilstedeværelse, legger hun til.

Mot strømmen

En av riksavisene som imidlertid har gått mot strømmen og etablert kontor i nord mens andre la ned er Klassekampen. 

Avisa etablerte et fysisk kontor i Tromsø i 2017 og siden den gang har journalist Ole Magnus Rapp dekket Nord-Norge og Svalbard for avisa. 

– Jeg føler meg svært heldig som jobber for en avis som Klassekampen. Sakene jeg holder på med nå handler om alt fra mangelen på trailsersjåfører i nord til silda og dens forflytning nordover, sier Rapp til HNN og fortsetter: 

– Stoffet nordfra passer godt inn i Klassekampens miks. Det som skjer i nord, både stort og smått, blir tatt på alvor og har høy prioritet.

Før Rapp begynte i Klassekampen jobbet han 14 år i Finnmark Dagblad, og deretter 24 år som Aftenpostens korrespondent på avisas tidligere kontor i Tromsø. I likhet med Aftenposten, var også Dagbladet, VG og Dagens Næringsliv til stede med fysisk kontor i ishavsbyen. 

Hva tenker du om den utviklingen som har vært innenfor riksmedienes fysiske tilstedeværelse i nord? 

– Det er en trist utvikling. Satt på spissen kan ikke jeg sitte her nordpå og skrive like godt om Oslo-området. 

Nordområdene blir viktigere

Rapp trekker samtidig fram det økte fokuset som Nord-Norge og nordområdene har fått den siste tiden. Dette gjelder således også for media med base sørpå. 

– Fra regjeringens side blir det stadig presisert at det som skjer i Nord-Norge er viktig. Enorme summer sendes nordover for å bygge opp Forsvaret. Vi har de viktige fiskeriene, i tillegg til dimensjonen med forholdet mellom Norge og Russland. 

– Utviklingen tilsier at riksmediene nå bør bygge opp igjen lokalkontor i nord. Det er ikke bare Nato som bør ha øyne og ører i nord. Det burde også norske medier ha, poengterer han. 

Også Mathisen ved Nord universitet understreker viktigheten av å speile nordområdene på lik linje med andre regioner i Norge. 

– Slik verden ser ut nå så er det klart at nordområdene er særlig aktuelt. Dette handler i stor grad om nærheten til Russland og oppbyggingen av Forsvaret.

– Vi trenger redaktørstyrte medier mer enn noensinne. Spesielt med tanke på hvordan sikkerhetssituasjonen ser ut nå – og i hvert fall i Nord-Norge, som antakelig vil møte presset fra russisk propaganda. Derfor er det så utrolig viktig å ha tilstedeværelse, sier Salater i TV2.

En ny hverdag

Tilbake i Bodø får Salater og Run et siste halvår sammen før avtalen med TV2 offisielt utgår sommeren 2026. 

– Run blir nok med som fotograf på enkelte prosjekt, men ikke i nærheten av det han er per i dag. Vi har fått signaler om at vi skal ha med oss fotograf på de store hendelsene, men da har vi jo ikke faste fototjenester lenger. Da må man hente inn en fotograf, og det sitter jo ikke folk og venter; alt må derfor planlegges mer, forklarer Salater. 

– Det blir en helt ny hverdag. Vi vet ikke helt hvordan Screen Story vil omstrukturere etter denne beslutningen, så mye er fortsatt uklart for min del, avslutter Gyllander.