Arne O. Holm mener Stortingsvalget 2025: Valget hvor halve Norge ble oversett og glemt
Slik illustrerer Stortinget årets valg. Talende for valgkampen. (Faksimile fra Stortingets nettsider)
Kommentar: Stortingsvalget 2025 ble valget hvor halve Norge ble oversett og glemt. Det er både oppsiktsvekkende og skremmende. De spede tilløpene til å sette nordområdene på dagsorden ble arrogant avvist.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er i og for seg ikke noe nytt. Nordområdene, Norges viktigste strategiske satsingsområde ifølge partiene som har tatt seg bryet med å flette oss inn i partiprogrammet sitt, har alltid kommet langt ned på listen over prioriterte saker i valgkampen.
Når ignoransen gjentas i et valgår hvor den geopolitiske situasjonen i Arktis fanger alle andres oppmerksomhet, er vi forbi det arrogante og over i det uforsvarlige.
Handlet om lommeboka
To saker har dominert valgkampen. Begge handler om lommeboka vår. Mer presist lommeboka i sør.
Det handlet om formuesskatt og skatteflyktninger. En nordlending har skatteflyktet til Sveits. Det er få store formuer i nord, og de som finnes er samlet på noen få hender.
Så handlet det om strømpriser, hvor partiene gjennom kompliserte regnestykker fallbød hverandre i subsidier. Mellom syv og 11 milliarder kroner koster moroa.
Vi er forbi det arrogante og over i det uforsvarlige.
Ingen, absolutt ingen i nord, vil nyte godt av strømstøtten. Over skatteseddelen bidrar vi likevel til badestamper og oppvarmede innkjørsler i sør.
I nord er problemet snarere motsatt. Etterspørselen, ikke minst på grunn av manglende nettkapasitet, står ikke i noe forhold til produksjonen. Det presser strømprisen så lavt at kraftselskapene ikke tjener penger.
Vannet, som klimaendringene sørger for at det er ekstra mye av i år, strømmer forbi turbinene og rett i havet.
Kan føre til konkurs
Så alvorlig er situasjonen for kraftprodusentene at det kan føre til konkurser, eller mer sannsynlig, at selskapene blir kjøpt opp av andre.
Kanskje ikke så alvorlig, vil du kanskje innvende? Strømmen blir jo billig.
Hadde ikke tid til å korrigere karikaturen av en kommentar.
Jo, det er alvorlig. Vi sitter på en verdifull ressurs som likevel ikke har noen verdi. Det er som om vi skulle stoppe fisken på vei sørover, og insistere på å beholde den selv.
De fleste kraftselskapene i nord er kommunalt eid, og utbyttet fra selskapenes tradisjonelle overskudd finansierer både barnehager, sykehjem og kultur. For å nevne noe.
Kanskje hadde jeg akseptert en slik geografisk skeivt vinklet valgkamp dersom den også hadde tatt opp i seg de sikkerhetspolitiske utfordringene i nord. Ikke bare flettet dem inn som generelle, obligatoriske talepunkter i taler som likevel handlet om formuesskatt og strømpriser.
Selv da regjeringen lanserte sin nordområdestrategi i Kirkenes, den første helhetlige tenkingen om utfordringene i nord siden ei stortingsmelding avgitt før Russland gikk til fullskalaangrep på Ukraina, forble det stille.
Skjønt, ikke helt. Fra en politiker i nord som håper på gjenvalg, Erlend Svardal Bøe (H) ble strategien kalt en «brosjyre om Nord-Norge».
En «brosjyre» altså, presentert i det utenriksminister Espen Barth Eide karakteriserte som «den mest dramatiske sikkerhetspolitiske situasjon siden 2. verdenskrig».
Ballen ble lagt død
En slik beskrivelse deles av de fleste politiske partiene. Men det har likevel ikke vært interesse for å diskutere hvordan dramatikken som skulle møtes. Ballen ble lagt død.
Druknet i støyen fra formueskatt og strømpriser.
Ingen i Høyres ledelse hadde tid til å korrigere karikaturen av en kommentar fra deres egen stortingsrepresentant i nord.
Det hadde heller ingen andre. Utenriksministeren forlot Kirkenes og Arbeiderpartiet styrket laget med spillere som behersket skatt og strøm.
Selvfølgelig gjorde de det i en valgkamp hvor nordområdene knapt nok sitter på reservebenken, for å holde meg til fotballmetaforene, når kampen blåses i gang.
Hadde jeg orket hadde det også vært en kritikk av NRK, som styrer det meste av valgkampen, som notorisk har utelatt det nordlige Norge i sine nasjonale valgsendinger.
Så finnes det sikkert en politiker eller journalist som føler seg oversett og som vil kunne lete fram eksempler på at de faktisk har satt søkelyset på nordområdene.
De får ha meg tilgitt. Det har i så fall druknet i støyen fra strømpriser og formueskatt.
Målt mot antall krigsskip og soldater som til enhver tid seiler og trener i nord, målt mot manglende totalberedskap og sivilsamfunn ute av stand til å møte et angrep fra Russland, blir innslaget av politiske analyser av situasjonen i nord forsvinnende liten.
Skremmende liten.
