Arne O. Holm mener: Stengt inne i Washington ga hun oss et nærmest absurd innblikk i den amerikanske galskapen
Senator Lisa Murkowski(R) fra Alaska på videolink til Reykjavik. Her sammen med en annen senator, den uavhengige Angus King fra Maine. (Foto: Trine Jonassen)
Kommentar (Reykjavik): En sterkt berørt amerikansk senator, Lisa Murkowski fra Alaska, talte i går via videolink til 2.000 delegater på den internasjonale konferansen Arctic Circle her i Reykjavik. Hun skulle stått på scenen, men leverte i stedet en ufrivillig digital demonstrasjon av galskapen i amerikansk politikk.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det hele begynte med en nedstenging av den amerikanske staten. Det skjer når en handlingslammet Kongress ikke klarer å bli enig om et budsjett. Konsekvensen er at føderale programmer og etater slutter å fungere. Nedstengingen, som så langt har vart i 17 dager, fører til masseoppsigelser og stopp i lønnsutbetalinger til offentlige ansatte.
Dramatisk situasjon
Ganske raskt bryter de offentlige tjenestene sammen.
En dramatisk situasjon, med andre ord. Men en gjenganger i amerikansk politikk.
For Lisa Murkowski, og alle andre senatorer, betyr det for alle praktiske formål at de ikke kan forlate Washington. Om de ikke er fysisk innestengt så må de til enhver tid være parat til forhandlinger eller voteringer.
Derfor kunne ikke Lisa Murkowski reise til Reykjavik for å holde sin tale. Som republikaner er hun samtidig en del av dette politiske sammenbruddet, selv om hun ofte er en markant motstemme i amerikansk politikk. Jeg har tidligere skrevet om hvordan hun ble lurt av Donald Trump.
Kutter som om det var en tuja-hekk Trump gikk løs på.
Men Murkowski kan heller ikke reise til hjemstaten Alaska, hvor en historisk evakuering foregår akkurat nå. En av de verste stormene som har truffet Alaska har rasert to avsidesliggende byer. Den etterfølgende flommen har jevnet med jordene eller feid på havet så å si alle hus i Kipnuk. Redningsmannskapet kaller alvoret de har stått i som en av en av de viktigste lufttransportinnsatsene i nyere katastrofeberedskap i Alaska, ifølge avisen Anchorage Daily News.
Frontalangrep på forskning
Også her spiller amerikansk politikk og Trump-administrasjonen en sentral rolle. For noe av det første Donald Trump gjorde da han kom til makten, var å kutte i bevilgninger til beredskap nettopp til de avisedesliggende samfunnene i Alaskas villmark. Helt konkret har han kuttet en allerede vedtatt bevilgning på 20 millioner dollar til en nødvendig flomdemning som skulle sikre Kipnuk mot akkurat det som skjedde nå i helga.
Til sammen har han kuttet flere hundre millioner dollar til i Alaska.
Trump har også gått til frontalangrep på klimaforskning, og kutter bevilgninger til universiteter som om det var en tuja-hekk han gikk løs på.
En amerikansk shutdown samtidig som en naturkatastrofe inntreffer er, bokstavelig talt en giftig cocktail så lenge Trump sitter i presidentstolen. Jeg klarer heller ikke finne spor av omsorg i kommentarer fra Trump til den ekstremt vanskelige evakueringen av tusenvis av mennesker. Ikke alle overlevde. De færreste har noe hjem å komme tilbake til når vinteren setter inn.
Et liv i Alaska er usynlig for resten av verden.
Om Trump er taus, forsvarer en representant for det som heter The Environmental Protection Agency kuttene ifølge Anchorage Daily News:
- For å være brutalt ærlig, på grunn av kanselleringen av dette tilskuddet, ligger 20 millioner dollar av hardtarbeidende amerikanske skattepenger for tiden i den amerikanske statskassen i stedet for å bli feid ut i Kuskokwim-elven.
Den kyniske og brutale uttalelsen faller mens redningsarbeidet, med flere omkomne, pågår for fullt.
Jeg har reist på kryss og tvers i Alaskas villmark, og sett med egne øyne hvor sårbare de små samfunnene er. Urbefolkningen lever ofte under ekstreme klimatiske forhold. Når katastrofen truer, får de likevel beskjed fra sin egen president om å klare seg selv. Og ikke bare det.
De takkes nærmest for å ha spart amerikanske skattepenger.
Krig og klima
Selv har de ikke penger å spytte inn i presidentens private formue, og er heller ikke mange nok til å ha politisk innflytelse.
Å leve og bo i det amerikanske Arktis er for mange et liv usynlig for resten av verden.
Slik ble altså denne internasjonale konferansen om Arktisk en arena som til fulle illustrerte utfordringene det arktiske mennesket står overfor. Krig og faren for krig er tema i svært mange av de flere hundre sesjonene i Reykjavik, men også klimautfordringene og urfolksinteresser er blant de desidert viktigste temaene.