Statsbudsjettet 2026: Mer til kultur, men ikke i nord?

Arktisk Filharmoni skriver på sin nettside at deres misjon er å styrke demokratiske verdier og bidra til økt livskvalitet og bolyst gjennom kunst. (Foto: Yngve Olsen)
Regjeringens ferske forslag til statsbudsjett inneholder store satsinger på kultur. Men sett fra Nord-Norge er det ingen lystig lesing, mener Trud Berg, administrerende direktør for Arktisk Filharmoni. Filharmonien mister ti millioner og de millionene går ut av landsdelen, sier hun.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen en bevilgning over Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjett på 27 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 1,2 milliarder kroner fra 2025.

Trud Berg, administrerende direktør, Arktisk Filharmoni. (Foto: Marius Fiskum)
– Frie ytringer og et levende kunst- og kulturliv er verdier regjeringen setter svært høyt. Trygg økonomisk styring krever at vi prioriterer, og vi velger å øke kulturbudsjettet også for neste år, sier kultur og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Men for Nord-Norge er det nye kulturbudsjettet tragisk lesning, sier Trud Berg, administrerende direktør for Arktisk Filharmoni, til High North News.
– Den særskilte situasjonen vi står i sikkerhetspolitisk og beredskapspolitisk har ikke nådd kulturdepartementet, sier hun.
Arktisk Filharmoni
Arktisk Filharmoni er verdens nordligste og Norges yngste orkester. Orkesteret er lokalisert i to byer, Bodø og Tromsø, og har hele den nordnorske regionen som sin arena.
Institusjonen har statlig finansiering. Bodø og Tromsø kommune er eiere og Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner er forpliktet til å matche midlene orkesteret får fra kulturdepartementet. 70 prosent fra staten skal gi 30 prosent medfinansiering fra eierkommunene og de tre nordnorske fylkene.
Arktisk Filharmoni fikk ti millioner ekstra i Sv-forliket i 2024. Kommunene og fylkeskommune ble da fritatt fra å matche det ekstra beløpet.
I 2025 ble de ti millionene lagt til i det ordinære budsjettet for orkesteret, men fritaket for kommunene og fylkeskommunen forsvant. Dette nye beløpet har de slitt med å matche ettersom de alle står i en krevende økonomisk situasjon.
Orkester i vekst
– Arktisk Filharmoni er et orkester i vekst. Vi er Norges minste profesjonelle orkester, men vi skal utvikles til et nesten fullverdig symfoniorkester.
Og når orkesteret vokser, så må fylkene og kommunene følge etter. Jo mer som kommer fra staten, jo mer må kommunene og fylkene bidra med i potten. Og dette har vist seg krevende ettersom de alle står i vanskelige økonomiske situasjoner.
De ti millionene som orkesteret først fikk i 2024 blir derfor tatt tilbake ettersom kommunene og fylkeskommunene ikke har klart å matche beløpet.
– Å riste ekstra millioner ut av en slunken kommuneøkonomi er vanskelig og det har vi stor forståelse for. Derfor har det hele tiden vært ønsket og planen at orkesteret skal fullfinansieres av staten, fortsetter Berg.
Hun skulle gjerne hatt mer tid til å finne disse pengene. Aller helst skulle de ønske klausulen fra Sv fortsatt hang ved pengene.
– Vi er et arktisk orkester og jobber i en annen type logistikk og verdensbilde, derfor kunne vi fått en særskilt ordning ettersom kultur i Nord-Norge er så viktig.

Arktisk Filharmoni holder til i både Bodø og Tromsø og finansieres av de to kommunene, samt fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen)
Forsvinner ut av landsdelen
Og det er ikke bare Arktisk Filharmoni som har fått et skudd for baugen. Store deler av det nordnorske kulturlivet er utelatt fra de løftene som kommer i forslaget til nytt statsbudsjett, med unntak av det samiske kunstnerkollektivet Dáiddádallu og Samisk filminstitutt.
Kultur- og likestillingsdepartementet meldte på onsdag om flere løft i kulturlivet, blant annet en bevilgning på over 28 millioner kroner mer til musikk og scenekunst, altså potten som Arktisk Filharmoni er en del av.
– Men ingenting av dette går til Nord-Norge. Og vi mister jo ti millioner, så det er egentlig bare 18 nye millioner. Det hadde vært lettere for oss å leve med det hvis vi visste at pengene havnet hos Hålogaland teater eller andre nordnorske institusjoner.
– Også innen dans gis det ti millioner fordelt på 11 ensemble av 13 aktuelle mottakere. Davvi - Senter for scenekunst som gjelder for Nord-Norge fikk ingenting, legger Berg til.
Regjeringen foreslår også å styrke satsingen på museum i neste års statsbudsjett.
– Med unntak av at universitetet i Tromsø får sitt museum, så er det heller ingen ytterligere midler til nye nordnorske kulturbygg. Og når det gjelder drift av museum og slike ting, så stopper midlene i Nord-Trøndelag, konstaterer Berg og fortsetter:
– Inntrykket mitt er at nordområdestrategien, nordområdetenkingen og den særskilte situasjonen vi står i sikkerhetspolitisk og beredskapspolitisk ikke har nådd kulturdepartementet.
Og når det gjelder samarbeid på tvers av landegrenser, så kommer det ingen nye midler til eksempelvis Barentssekretariatets ordning Barentskult.
– Det er ingen av de særskilte nordområdekultursatsningene som får noe mer. Selv om vi liksom skal samarbeide med Sverige og Finland og skape nye allianser i nord der vi tidligere har samarbeidet med Russland. Så det er også en del av det manglende løftet i nord.
Les også (saken fortsetter under)
Kultur i et nordområdeperspektiv
Hva betyr Arktisk Filharmoni, og kultur generelt, for Nord-Norge og nordområdene?
– Det er viktig for at folk skal bo her og bli her. Det er oljen i maskineriet, svarer Berg og fortsetter:
– Du kan ha alt det andre, men det betyr ingenting hvis ikke folk trives. Vi er trivselsfaktoren. Men det handler også om å kunne ha andre typer karrierer i Nord-Norge, ikke bare innen sikkerhetspolitikk og militæret, som er i ferd med å bygge seg veldig opp.
– Vi er stabiliteten og tyngden i det som handler om sikkerhetspolitikk og beredskap. Vi må ha folk i Nord-Norge hvis det skal være noe å forsvare.
Hun mener at det må være like tilbud hvis folk skal bli i landsdelen og at Arktisk Filharmoni er de eneste som kan tilby denne type kunst i Nord-Norge.
– Vi har en spesiell rolle ettersom vi skal dekke et så stort område og eies av to forskjellige byer. Vi er et helt unikt orkester og det trives vi godt med, å ha hele Nord-Norge som lekegrind.
– Men vi må ses på som like viktige som de andre symfoniorkestrene i Norge. Vi kunne ønske vi fikk mer støtte fra staten for å oppfylle det nordnorske mandatet vårt, avslutter Berg.