Sjefen for Finlands jegerbrigade holder garden oppe, men tror ikke Russland vil angripe

Oberst Marko Kivelä, sjef for Jegerbrigaden i Lappland, Nord-Finland. (Foto: Astri Edvardsen)
Sodankylä (High North News): Russland er uforutsigbar, men vil neppe overskride terskelen for Natos artikkel 5, vurderer Marko Kivelä, sjef for den finske jegerbrigaden. – Samtidig er det best å være forberedt og gjøre grep for å unngå slike scenarioer, understreker han.
I de dype finske skoger viser oberst Marko Kivelä, sjef for Jegerbrigaden i Lappland, fram trening av vernepliktige for forsvar av Natos nordflanke.
– Trusselbildet preges av Russlands uforutsigbarhet. Vi kjenner egentlig ikke til russernes beslutningsgrunnlag, og siden alle beslutningene tas i en veldig liten krets, er det vanskelig å vurdere hva de vil kunne komme til å gjøre. Derfor må vi fortsette med innsats for avskrekking og forsvar i nord, sier Kivelä til High North News og fortsetter:
– Personlig forventer jeg ikke handlinger fra Russland over terskelen til Natos artikkel 5 her i nordområdene eller andre steder i Europa over de neste årene. Samtidig er det best å være forberedt og gjøre grep for å unngå slike scenarier.

Vernepliktige i Lapplands jegerbataljon i Sodankylä rykker framover mellom furutrærne. (Foto: Astri Edvardsen)
Russisk oppbygging
Rundt 12 mil skiller Sodankylä garnison, hvor Jegerbrigadens hovedkvarter ligger, fra Russland.
Den russiske hæren i nord er betydelig svekket av krigen i Ukraina, men Russland fortsetter oppbyggingen av militær infrastruktur – og har varslet dobling av størrelsen på landstyrkene langs grensa til Finland og Norge.
– Min fremste bekymring er at Russland er i ferd med å styrke sine bakkeenheter på Kolahalvøya. De endrer for eksempel organiseringen fra brigader til betydelig større divisjoner. Dette er selvfølgelig noe som både den finske og den norske hæren følger nøye med på.
Jegerbrigadens operasjonsområde
· Lappland er Finlands nordligste landskap. Det ligger nord for 67° breddegrad.
· Med et areal på 100 366 km2, utgjør Lappland nær en tredjedel av landet og en fjerdedel av grensa til Russland (38 av 1340 km).
· Grensa i nord overvåkes av Lapplands grensevakt. Den finske grensevakten er en paramilitær organisasjon under landets innenriksministerium.
· Regionen er tynt befolket med 176 134 innbyggere (rundt 3 % av den finske befolkningen).
Ruster seg
Finland tar også grep for å styrke seg militært.
Regjeringen la tidligere i høst fram et forslag til forsvarsbudsjett på 6,3 milliarder euro (rundt 73 milliarder norske kroner). Dette legger blant annet opp til innledning av hærens materiellprosjekter som er planlagt for 2030-tallet.
Sjefen for Jegerbrigaden er fornøyd med finansieringen av forsvaret.
– Finland bruker nå betydelige ressurser på militær forsterkning. I hæren har vi kunnet begynne å planlegge anskaffelser av materiell som vil finne sted fra 2029 og framover. For eksempel skal vi kjøpe nye stormpanservogner, sier Kivelä.
– Per i dag har vi tilstrekkelige midler til operativ virksomhet. Vi har nok trenings- og øvingsaktivitet, og er i stand til å opprettholde beredskapen på et godt nivå, legger han til.
Samlet har det finske forsvaret en reservestyrke på rundt 900 000 og en krigstidsstyrke på 280 000.

Brigadesjef Marko Kivelä gir de vernepliktige en liten pep-talk etter treningen. (Foto: Astri Edvardsen)
Framskutt Nato-styrke i emning
Forsterkningen av avskrekking og forsvar i Nord-Finland skjer også gjennom opprettelse av en alliert framskutt landstyrke (Nato Forward Land Force, FLF).
Jegerbrigaden vil være vertskap for denne styrken, som skal lokaliseres både i Sodankylä og Rovaniemi.
Sverige har påtatt seg ledelsen for det framskutte nærværet, og Norge, Frankrike, Storbritannia, Danmark og Island skal bidra i utviklingen.
– Planleggingen av strukturen pågår fortsatt, så vi vet ikke helt ennå hva dette vil innebære for oss. Finlands forsvarsminister har sagt at ideen er at det skal være en treningsbasert tilstedeværelse her i Lappland, forteller Kivelä og fortsetter:
– Dette kan bety at vi vil ha en liten stab i Rovaniemi- og Sodankylä-områdene som vil være ansvarlig for planlegging og ulike ordninger slik at vi kan ta imot en bataljon fra for eksempel Sverige. Denne bataljonen kan også forsterkes til å bli en brigade, noe som er det generelle kravet for Nato FLF, forteller Kivelä og fortsetter:
– Slik det ser ut nå, vil altså den framskutte styrken stort sett være her for å gjennomføre trening. Hvis det skal bli snakk om et mer permanent nærvær, vil vi måtte bygge opp en infrastruktur for det. Per i dag er infrastrukturen svært begrenset i Sodankylä, og en utvidelse av den vil ta noen år å få på plass.

Den framskutte landstyrken i Nord-Finland vil være er en viktig del av Natos avskrekking og forsvar ved nordflanken, og et sterkt uttrykk for alliert samhold og solidaritet, framholder den finske forsvarsministeren Antti Häkkänen (Samlingspartiet). (Foto: Tue Skals)
Under Nato-paraplyen
Å kunne planlegge for framtida innenfor rammen av Nato er veldig bra, mener brigadesjefen.
– Jeg er glad for at Finland nå er medlem av Nato. Dette innebærer betydelig avskrekking, også med atomvåpen om nødvendig, og vil bidra til at vi vil kunne unngå en situasjon der vi må forsvare oss mot et angrep, påpeker Kivelä.
Konkret er også det å slå sammen kreftene med nabolandene Norge og Sverige av stor verdi, vurderer han.
– De finske forsvarskapabilitetene i nord er gode, men sammen med norske og svenske kapabiliteter blir de enda sterkere.
I den finske hæren er Jegerbrigaden ansvarlig for det direkte samarbeidet med Finnmarksbrigaden. Den har selvsagt også samarbeid med den svenske hæren i nord.
Vi har et svært godt samvirke.
Langt på vei samkjørte
Hvordan vurderer du samvirket mellom finske, norske og svenske landstyrker?
– Jeg synes at vi har et svært godt samvirke. Evnen til operativ samhandling er generelt på et høyt nivå fordi både Finland og Sverige var med i Natos samarbeidsprogram Partnerskap for fred fra 1994. Alle de grunnleggende tingene for å kunne handle i fellesskap har kommet på plass i løpet av tiårene siden den gang. Og siden vi sluttet oss til Nato, har samkjøringen av taktiske forhold på enhet-til-enhet-nivå også blitt ganske bra, svarer Kivelä og fortsetter:
– Samtidig har vi i Finland og Sverige, som lenge var militært alliansefrie, selvfølgelig utviklet noen systemer og kapabiliteter ut fra nasjonale perspektiver. Nå som vi alle er medlemmer av Nato, må vi for eksempel samkjøre våre kommunikasjonsløsninger. I den sammenhengen har vi fortsatt mye å jobbe med.

Under øvelsen Joint Viking 2025 øvde norske og finske hærstyrker på samvirke i møte med lufttrusler i lav høyde ved Setermoen skyte- og øvingsfelt. Konkret ble en tropp fra Jegerbrigadens luftvernbataljon i Rovaniemi integrert med styrker fra Porsanger bataljon i daværende Finnmark landforsvar (nå Finnmarksbrigaden). (Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret)
Stor og ressurskrevende øvingsaktivitet
Siden 2019 har Jegerbrigaden vært vertskap for en rekke internasjonale øvelser med særlig Sverige, Norge, USA og Storbritannia.
– Alle disse øvelsene gir oss god praksis og erfaring – og de bygger opp Natos kapabiliteter til å forsvare Lappland og det europeiske Arktis. Samtidig kan jeg gjerne tenke meg å gi noen av dem til Sør-Finland, sier brigadesjefen og smiler.
– Vi planla ikke for så mange internasjonale øvelser i 2015 da Jegerbrigaden ble satt opp slik den er nå. Så planlegging og gjennomføring av denne øvingsaktiviteten er noe vi gjør i tillegg til våre vanlige oppgaver, som å opprettholde operativ beredskap, trene opp vernepliktige og så videre.
– Det går mye tid og ressurser til en rekke møter og andre forberedelser for å kunne avholde disse øvelsene, utdyper han.
Jegerbrigadens internasjonale øvelser i 2025
· Lapland Stone i Länsipohja – Finland, Sverige
· Arctic Forge i Sodankylä – Finland, USA, Canada
· Lightning Strike og Northern Forest i Rovajärvi – Finland, Sverige, Storbritannia
· Lapland Stronghold – Finland, Sverige
Ingen restriksjoner
Finland har ingen geografiske begrensninger for alliert øvingsaktivitet nær grensa til Russland, som Norge har i Øst-Finnmark.
– Vi bruker øvingsområder som egner seg for internasjonal øvingsaktivitet, som skyte- og øvingsfeltet Rovajärvi nær Rovaniemi, og har for tida ingen planer om å gjennomføre øvelser nær østgrensa. Samtidig mener jeg at vi ikke skal være redde for å provosere Russland hvis vi trener og øver i egne områder. Så øvelser nærmere grensetraktene kan finne sted i framtida, sier Kivelä og fortsetter:
– I den finske debatten har det blitt stilt spørsmål rundt mulig alliert øvingsaktivitet ved Ivalo grensevaktgarnison i Lappland, som er blant de omforente områdene etter Finlands bilaterale forsvarsavtale med USA. Garnisonen ligger 60 kilometer fra grensa til Russland, men det er ingen amerikanske tropper eller anlegg der.
Geografien plasserer oss ved siden av hverandre vendt mot øst.
Cold Response 2026
I mars står den store vinterøvelsen Cold Response for tur.
Hovedaktiviteten vil foregå i Norge, med Bardufoss og Skibotn som tyngdepunkt for landoperasjonene, mens sideaktiviteten skal finne sted ved Rovajärvi øvings- og skytefelt.
– Under Cold Response skal vi ha en feltøvelse der en gruppe skal gjennomføre et angrep som en annen gruppe vil forsvare seg mot. Denne vil vare rundt en ukes tid, men oppbyggingen vil være mye større da vi vil ta imot styrker fra ulike Nato-land både i Sodankylä og Rovaniemi, forteller brigadesjefen.
Cold Response vil ikke innebære at bakkestyrker krysser den norsk-finske landegrensen slik som under Nordic Response 2024, noe som blant annet knytter seg til ressurser, sa den norske hærsjefen, generalmajor Lars Lervik, til HNN i høst.
Framtida vil imidlertid by på mer samøving mellom brigadene lengst nord, fastslår Kivelä.
– Vi kommer definitivt til å øve og trene mer med Finnmarksbrigaden fordi geografien plasserer oss ved siden av hverandre vendt mot øst, sier han.
Lærer bort arktisk krigføring
I oppkjøringen til Cold Response vil Jegerbrigaden være travel med å gi kaldværstrening og formidle områdekunnskap til deltakende styrker.
– Vår spesielle oppgave innenfor det finske forsvaret er å være treningssenter for arktisk krigføring. Vi trener både finske og internasjonale styrker hver vinter i hvordan overleve og operere i kulda, noe vi kaller for miljøtrening. Dette er selvsagt noe som også den norske og den svenske hæren gir til allierte, sier brigadesjefen og fortsetter:
– Noe av det viktigste vi gjør er å drive kursing av allierte instruktører, offiserer eller underoffiserer, slik at de oppnår gode ferdigheter og igjen kan lære opp sitt personell. På den måten har internasjonale styrker som kommer for å øve i Lappland allerede folk blant seg som kan drive miljøtrening.
Jegerbrigadens organisering
· Hovedkvarter i Sodankylä. Garnisonen i Sodankylä med en infanteribataljon ble etablert i 1964, og utvidet til Jegerbrigaden i 1979
· Lapplands jegerbataljon i Sodankylä og Rovaniemi luftvernbataljon. Disse har henholdsvis fem og tre enheter på kompaninivå.
· Lapplands regionkontor for vernepliktssaker
· Lapplands militærorkester
· Om lag 430 ansatte, hvorav 75 sivile og 60 kvinner
· Rundt 1400 vernepliktige, inkludert 50 frivillige kvinner. Av disse tjenestegjør 900 i jegerbataljonen og 540 i luftvernbataljonen
Beredskapsfokus
Som antydet handler hovedvirksomheten til Jegerbrigaden imidlertid om å opprettholde operativ beredskap, trene vernepliktige og reservister – og være forberedt til å mobilisere krigstidsstyrker for å forsvare Lappland.
– Etter den russiske anneksjonen av Krym i 2024, ble systemet i den finske hæren dels endret. Hæren gikk fra å være primært en treningsorganisasjon til å bli en beredskaps- og treningsorganisasjon. Det ble bestemt at avdelingene hele tida skal ha en vernepliktig enhet som er fullt trent i beredskap. Vår beredskapsenhet er et infanterikompani forsterket med panservern, tunge bombekastere, ingeniører og bakkebasert luftvern, forteller Kivelä.
Brigaden har to inntak av vernepliktige i året med anslagsvis 1100 personer per runde, hvorav rundt 40-50 er kvinner som melder seg frivillig.
– Den grunnleggende treningen er på rundt seks måneder, og vi trener de vernepliktige i infanteri, luftvern, signalbehandling, militært ingeniørfag og logistikk. Flere og flere vernepliktige tjenestegjør lenger fordi de går inn i beredskapsfasen på nær ytterligere seks måneder.

Etter å ha fullført den ordinære verneplikttjenesten, går mange unge finlendere inn i en beredskapsfase med ytterligere trening. (Foto: Astri Edvardsen)
Får et høyt ferdighetsnivå
For tida har Jegerbrigaden totalt rundt 1400 vernepliktige inne til trening.
– De fleste vernepliktige er godt motiverte, men deres fysiske form har sunket jevnt de siste 30 årene – og nå er psykiske helseproblemer den største utfordringen i kjølvannet av koronapandemien, påpeker brigadesjefen og fortsetter:
– Jeg er samtidig svært fornøyd med våre vernepliktige. Ta for eksempel de som vi nå har i beredskapsenheten. Under den siste øvelsen gikk de fire dager uten søvn. Den fjerde morgenen smilte de fortsatt og dro for å øve på et angrep.
– Nivået vi klarer å trene dem i løpet av disse nær 12 månedene er faktisk ganske høyt. Hvis du sammenligner dem med profesjonelle soldater i treningsøvelser, kommer de ikke til kort når det gjelder ferdigheter, fastslår Kivelä.