Agenda Nord-Norge 2023: Sivilforsvarssjefen: – Vi må ta ansvar for at ting har endret seg

– Jeg skulle ønske i 2023, at siviles rett til beskyttelse i krig ble tatt som en selvfølge.

Det sier Øistein Knudsen jr, sjef for Sivilforsvaret i Norge fra talerstolen på næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge i Bodø torsdag.

Han henviser til Genevekonvensjonen, som er en avtale som gjelder mellom verdens stater. Avtalene skal redusere lidelser i krig og beskytte mennesker som ikke deltar i kampene, altså sivile.

Men dette blir faktisk ignorert, sier Knudsen, og viser til Russlands krig i Ukraina og store sivile tap og lidelser i Gaza.

– Det har og må ha konsekvenser for hvordan vi forbereder oss på kriser her hjemme. Også kriser som vi håper aldri vil inntreffe på norsk jord.

Ekstra utfordrende

De siste 30 årene har sivilforsvarets oppgaver i all hovedsak handlet om å løse oppdrag i fred. Det er lenge siden sivilforsvaret har vært nødt til å forberede seg på krig.

– Men det er dette som vi står overfor i dag, og som vi nå gjør noe med. Utfordringene vi står overfor er behørig beskrevet av både Forsvars- og Total- og beredskapskommisjonen, sier Knudsen.

Faktum er at Nord-Norges beliggenhet og typografi gjør beredskapsarbeidet ekstra utfordrende. Sivilforsvaret skal dekke et svimlende 2,2 millioner kvadratkilometer stort juridiksjonsområde.

– Det er fryktelig mye hav og vårt søk- og redningsområde strekker seg helt til Nordpolen, forklarer sivilforsvarsjefen.

Atomtrusselen

Og midt oppi det hele er Norges naboland Russland, som utgjør en definitiv sikkerhetstrussel i nord.

Sivilforsvaret har også ansvar for å beskytte sivilbefolkningen i tilfelle kjernefysiske hendelser.

Det vil si å ha beredskap rundt de alliertes atomubåter som legger til havn i Tromsø som et ledd i en økt militarisering av nord, og farene Russlands håndtering av atomavfall, miljøgifter og rester fra tidligere prøvesprengninger på Novaja Semlja i Nordishavet utgjør.

– Skulle det gå galt, har vi klare beredskapsutfordringer i nord, forklarer Knudsen.

Klimaet ute av takt

At klimaet i nord har blitt både våtere og villere, gjør ikke beredskapen noe lettere.

– Vi har nå naturhendelser i økende omfang, med økende varighet og på helt nye steder. Vi har skogbranner i januar, for eksempel. Dette må vi også ta hensyn til. Det er derfor vi maser litt om at beredskap ikke bare handler om hvordan myndighetene rigger seg. Det handler også om å at folk er forberedte hjemme. Om flere gjør dette, blir det lettere for oss å prioritere de som ikke kan hjelpe seg selv, poengterer Knudsen.

– Vi må ta konsekvensene av at verden endrer seg. Vi vil få mer av alt, oftere. Og spesielt i nord er avstandene krevende. Så vi trenger å se på geografisk tilpasning, noe vi ikke har sett på så langt.

Trygge tilfluktsrom

Sivilforsvarssjefen mener at det er på tide med et nytt blikk på sivile beskyttelsestiltak i tilfelle krig. Som evakuering og trygge oppholdssteder. Og da mener han ikke på hotell eller lignende som når det er naturkatastrofer. Øistein Knudsen snakker om å gå i dekning.

– Vi må planlegge for evakuering av større befolkningsmengder, og vi må diskutere trygge oppholdssteder. Og i krig betyr dette tilfluktsrom.

I Norge er det nesten 20 000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner mennesker. Bruken av tilfluktsrom er ment å kombineres med evakuering til trygge områder for de som ikke får plass i tilfluktsrommene. 

Og i Nord-Norge er disse i svært varierende forfatning. Uten av det er avgjørende, mener Knudsen.

Bygging av nye tilfluktsrom ble vedtatt midlertidig stanset av Stortinget i 1998.

– Selv de i dårlig stand, gir bedre beskyttelse enn ingenting. Nå har vi ikke bygget nye tilfluktsrom siden 1989. Men vi har mange underjordiske garasjeanlegg og hangarer, som også kan brukes, sier Knudsen, og vektlegger hvor viktig det er å samarbeide med private aktører som står for nesten 90 prosent av all kritisk infrastruktur i Norge.

Sivilforsvarssjefen avslutter med å vektlegge lokal tilstedeværelse, kompetent personell, økt utholdenhet og riktig og tilstrekkelig utstyr som viktige satsinger framover.

Det litt forslitte politiske mantraet "lav spenning i det høye nord" gjelder ikke lengre, som generalsekretær Jens Stoltenberg sa under Nordisk råds møte i Oslo i oktober:

– Vi har alltid sagt at vi har lav spenning i nordområdene. Det stemmer dessverre ikke lengre".