Regjeringen setter av 11 millioner kroner til beredskapsarbeid i Øst-Finnmark
Regjeringen foreslår midler til etablering av en statlig samhandlingshub i Kirkenes for ulike aktører med viktige roller i arbeidet med beredskap, som for eksempel Sivilforsvaret. (Foto: Stian Olberg/DSB)
I statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å bevilge 5 millioner kroner til etablering av en statlig beredskapshub i Kirkenes, og 6 millioner kroner til å styrke kommunal beredskap i Øst-Finnmark. – Dette er en veldig bra start, sier professor.
Som del av sin nye nordområdestrategi vil Ap-regjeringen utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark – i tråd med Totalberedskapskommisjonens anbefaling.
– Sikkerhetsutfordringene i nordområdene, og særlig Øst-Finnmark, er helt spesielle sammenliknet med de vi ser i resten av landet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Blant tiltakene er å opprette en statlig beredskapshub i Kirkenes for ulike sektorers arbeid med sivil motstandskraft og sivilt-militært samarbeid, inkludert økt totalforsvarssamarbeid med Finland og Sverige.
I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å bevilge 5 millioner kroner til dette formålet.
Nevnte sum fordeles på følgende vis: 3,5 millioner kroner til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for etablering, drift, forvaltning og nærvær ved samlingsstedet – og 1,5 millioner kroner til Statsforvalteren i Troms og Finnmark for etablering og fast nærvær med beredskapsressurser.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). (Magnus Skaara Drabløs/Kommunal- og distriktsdepartementet)
Lokalt beredskapsarbeid
Som del av tiltakssonen vil regjeringen òg forsterke beredskapsarbeidet i Øst-Finnmarks kommuner med 6 millioner kroner.
Øst-Finnmark omfatter de ni kommunene Lebesby, Gamvik, Tana, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger.
– Styrkingen skal bidra til bedre beredskap i hver enkelt kommune, til bedre samarbeid på tvers av kommunene, bedre samordning av beredskapsarbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå – og bidra til økt samarbeid på relevante områder med Finland og Sverige om beredskap i nordområdene, framgår det av forslaget til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.
Midlene foreslås bevilget som prosjektmidler hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Det forutsettes at dette er faste midler som skal dekke inntil 0,5 årsverk hos statsforvalteren for beredskapsarbeid i kommunene, og at statsforvalteren skal styre disponeringen av midlene i nært samarbeid med kommunene.
Kart over kommunene i Finnmark. (Kilde: Store Norske Leksikon, CC BY NC SA 4.0)
En god begynnelse
Totalt vil altså regjeringen bruke 11 millioner kroner til å forsterke statlig og kommunalt beredskapsarbeid i Øst-Finnmark.
Selv om summen kanskje er beskjeden i det store bildet, vil disse midlene komme godt med, mener professor Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet og tidligere medlem av Totalberedskapskommisjonen.
– Dette er en veldig bra start. Det er svært viktig at det nå skjer et beredskapsløft i Finnmark, sier Borch til High North News.
– Bevilgningen til kommunalt beredskapsarbeid gir en mulighet til å styrke beredskapsledelse og -koordinering. Totalberedskapskommisjonen foreslo at kommunene bør ha tilgang til en beredskapskoordinator i minimum 50 prosent stilling, og jeg håper at midlene vil bli brukt til slike stillinger, fortsetter han.
Odd Jarl Borch er professor i strategi og organisasjonsfag ved Nord universitet. Han har vært mangeårig leder for Nordlab – senter for beredskap og samvirke ved universitetet, og medlem av Totalberedskapskommisjonen som regjeringen oppnevnte i januar 2022. (Foto: Svein-Arnt Eriksen/Nord universitet)
Etterlyser beredskapssykehus i Kirkenes
I den videre utviklingen av tiltakssonen bør regjeringen fokusere særlig på helseberedskap, vurderer professoren.
– Helseberedskap er essensielt for både krigsberedskap og befolkningens tillit til helsetilbudet også ved alvorlige kriser. Sykehuset i Kirkenes er veldig viktig i så måte. Det er per i dag avhengig av Helse Nord sine prioriteringer, påpeker Borch og fortsetter:
– Universitetssykehuset i Oslo og UNN Narvik har blitt trukket fram som beredskapssykehus der man skal ha spesielle bevilgninger knyttet til Forsvarets sanitet. Jeg kan ikke forstå annet enn at Kirkenes sykehus bør ha en like sentral rolle.
LES OGSÅ (artikkelen fortsetter):
Grep på nasjonalt nivå
Totalt foreslår regjeringen å bruke 81 millioner kroner på sikkerhets- og beredskapstiltak i neste års statsbudsjett.
– Vi må gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. Å gjøre Norge enda bedre forberedt på krise og krig er et felles ansvar. For selv om vi ikke kan velge bort verden rundt oss, kan vi velge hvordan vi møter den, framholder justis- og beredskapsministeren.
Blant annet foreslår regjeringen følgende tildelinger for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet på nasjonalt nivå:
- 30 millioner kroner til et forprosjekt for å etablere en nasjonal skytjeneste. Dette utføres av Nasjonal sikkerhetstjeneste (NSM).
- 15 millioner kroner til NSM for å løse nye oppgaver etter digitalsikkerhetsloven
- 10 millioner kroner til å styrke de sivile partene (PST, NSM og politiet) ved Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter
- 10 millioner kroner til å styrke DSBs samordningsrolle i totalforsvaret
- 5 millioner kroner til DSB for å forsterke arbeidet med forsyningssikkerhet
