Professor: Regjeringens nye forslag til beredskapsløft i nord er stusselig

Regjeringen vil nå følge Totalberedskapskommisjonens anbefaling om å utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, meldte Justis- og beredskapsdepartementet sist uke. 

Tiltakssonen skal opprettes med utgangspunkt i Natos syv grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner. 

– Det er veldig bra at man får til en egen satsing på beredskap i nord, noe som er helt i tråd med Totalberedskapskommisjonens tilråding, sier Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet og tidligere medlem av denne kommisjonen.

– Samtidig er regjeringen sent ute; denne tiltakssonen burde vært på plass for lengst. Man burde også fått med nordre Nordland – en region som spiller en sentral rolle i totalforsvaret i nordområdene, påpeker han. 

Startpunkt

Som del av oppfølgingen av arbeidet med tiltakssonen, viser Justis- og beredskapsdepartementet til følgende konkrete grep: 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fått beskjed om å prioritere nordområdene generelt og Finnmark spesielt i pågående innsats for å styrke beredskapen.
• Statsforvalterne i Nordland, Troms og Finnmark har fått støtte til å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Nord-Norden sammen med svenske og finske motparter.
• Det har blitt satt av midler for at en rekke aktører kan delta i den felles nordiske beredskapsøvelsen Rescue Borealis, som avholdes i Finland til høsten.
• Et pilotprosjekt for å styrke samfunnsberedskap og motstandskraft i Finnmark har fått 2 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025. 

Dette holder ikke mål, vurderer Borch. 

– Det regjeringen nå kommer med av tiltak er både lite og gammelt nytt. I det hele tatt blir det for smalt og stusselig. I utviklingen av en tiltakssone for beredskap må man tenke mye bredere og få med alle sektorer, framholder professoren.

Innspill til prosessen

– Totalberedskapskommisjonen var klar på at det er behov for en bred satsing på beredskapsinfrastruktur, utstyr, personell og kompetanse i nord, fortsetter Borch.

Han mener også at utviklingen av tiltakssonen er et for stort og viktig arbeid til at det kan gjøres av Justis- og beredskapsdepartementet og DSB alene. 

– Mange departementer må involveres, og arbeidet bør ledes på høyest mulig nivå. Regionale og lokale aktører må også inkluderes. De vet hvor skoen trykker. 

Professoren påpeker òg at kunnskapsgrunnlaget for å utforme tiltak allerede er tilstrekkelig.

– En felles ROS-analyse for det nordlige Norden viktig, men denne typen analyser er det samtidig gjort mange av. Nå må man ta konsekvensene av disse risikoanalysene og få fram en forpliktende tiltaksliste der alle sektordepartementer bidrar, fastslår han.  

Prioriteringer

Hvilke grep bør prioriteres i implementeringen av tiltakssonen, slik du ser det? 

– Det er mye å ta tak i når det gjelder beredskapen i nord. Satsing på samferdsel og kommunikasjonsinfrastruktur er essensielt. Regjeringen bør skjære gjennom og få fortgang i utbyggingen av kraftnettet i Finnmark, svarer Borch og fortsetter:

– Å styrke helseberedskapen i Finnmark rundt sykehusene i Hammerfest og Kirkenes er nok det viktigste tiltaket. Denne beredskapen er allerede presset, blant annet når det gjelder ambulansetjenesten og prehospitale tjenester. 

Professoren etterlyser også sterkere samspill mellom saniteten i Forsvaret og spesialisthelsetjenesten lengst nord. 

– Forsvaret har styrket sitt samarbeid med Oslo universitetssykehus og UNN Narvik. Jeg savner at det opprettes forpliktende samarbeid mellom Forsvaret og sykehus i Finnmark der Forsvarets sanitet bidrar med ekstra stillinger. Dette burde ha høyeste prioritet hos forsvarssjefen.

– Nå må det komme noe som monner 

På sommerens Nato-toppmøte forpliktet Norge seg til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet innen 2035. Av dette skal 1,5 prosent gå til formål som understøtter den militære evnen og motstandskraften. 

Borch har lenge etterlyst en balansert oppbygging av sivil og militær beredskap – og ser i denne forpliktelsen en mulighet for tilstrekkelig finansiering av et sivilt beredskapsløft i nord. 

– Samtidig må man unngå at det hele trekker i langdrag, understreker han. 

– Jeg savner sivil beredskap som et sentralt tema i valgkampen. Når den nyvalgte regjeringen til høsten skal legge fram forslag til neste års statsbudsjett, må det komme substansielle tiltak og bevilgninger til beredskap i nord som virkelig monner. Hvis det ikke skjer, er det svært alvorlig.