Ny dyster varmerekord på Svalbard. Klimaforsker advarer om at temperaturen vil øke enda mer

Reinsdyr beiter nær Longyearbyen på Svalbard. Stadig mildere vintrer gjør livet tøft for svalbardrein på tundraen. Regn blir til is på bakken og hindrer reinsdyrene fra å skaffe mat. Foto: Siri Uldal, Norsk polarinstitutt
I snart ti år har gjennomsnittstemperaturen økt hver måned på Svalbard. Og øygruppen vil bli enda varmere i framtiden, sier klimaforsker. Dette er ikke en rekord man higer etter, sier lokalstyreleder.

Nyttårsfestene var knapt avsluttet før Svalbard våknet opp til nok en dyster temperaturrekord: Middeltemperaturen for desember 2019 viste at øygruppen nå har hatt 109 måneder på rad med en varmere temperatur enn normalt.

Det betyr at Svalbard ikke hatt en eneste månedstemperatur under normalen siden november 2010.

– Temperaturen tikker raskt oppover på Svalbard. Siden tidlig på 80-tallet ser vi at temperaturen på Svalbard har økt fem til seks ganger mer enn det globale gjennomsnittet, sier Hanne Heiberg, forsker ved klimatjenesteavdelingen ved Meteorologisk institutt.

Mens den globale oppvarmingen har vært på 0,7 grader siden starten av 1980-tallet, er tilsvarende økning på Svalbard 5,5 grader. For Oslo er økningen siden 80-tallet på 1,5 grader.

– Svalbard er nå for tiden et område som temperaturen stiger aller raskest i verden, sier Heiberg.

Lokalstyreleder Arild Olsen (til høyre) i Longyearbyen sammen med Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Arbeiderpartiet

Stadig varmere klima på Svalbard

Middeltemperaturen ble målt til minus 10,8 grader ved Svalbard lufthavn i desember, viser tall fra Meteorologisk institutt. Det er 2,6 grader over normalen.

På Hopen var månedstemperaturen i desember minus 7,0 grader, som er 5,2 grader over normalen.

Bjørnøya endte 3,7 grader over normalen, med en middeltemperatur på minus 3,4 grader.

Beregninger fra Norsk klimaservicesenter, som tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data, er framtidsutsiktene på Svalbard dystre:

Det blir mer intenst og kraftig nedbør. De øverste meterne av permafrosten vil tine. Det blir mer flom og erosjon. Elver vil flytte seg. Det blir flere snø-, sørpe-, og jordskred.

Kilde: Meteorologisk institutt

– Må ta dette inn over oss

Dette skaper utfordringer for mennesker og dyr som bor på Svalbard. Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) skulle helst våknet opp til andre nyheter i det nye året enn at varmerekorden på øygruppen fortsetter.

– Dette er jo ikke en rekord man higer etter. Men dette er uansett forhold som vi må ta inn over oss. Vi merker dette rundt oss hele tiden, med snøskred og sørpeskred. Bygningsmassene er utsatte, infrastruktur må tilpasses, sier Olsen.

For Svalbard betyr varmere vær at blant annet permafrosten tiner. Dette vil igjen skape utfordringer for hus og veier og større sjanser for ras. En ytterligere konsekvens av temperaturøkningen er at isen rundt øygruppen forsvinner, som igjen gir mer nedbør.

– Svalbard er i grunn en arktisk ørken med is rundt og med et veldig tørt klima. Mer nedbør fører til mer rasfare. Det at isen forsvinner i Arktis har også effekt på andre værsystemer vi har mindre erfaringer med blir påvirket, sier Heiberg.

At temperaturen øker er en selvforsterkende syklus: For når isen forsvinner blir det mindre refleksjon av sol – og dermed mer varmeopptak. Arktis varmes mer opp enn Antarktisk, både fordi Antarktis er et landområde og polar øy, men også fordi det går en kald ringstrøm rundt øya som isolerer varme havstrømmer nordfra.

Temperaturen er ventet å øke videre, opplyser Heiberg.

– Det er ikke sikkert at vi vil se samme hastighet i økningen, men det er sannsynlig at temperaturen vil øke på Svalbard så lenge den globale temperaturen fortsetter å øke, sier hun.

Uforutsigbarheten i temperatursvingninger skaper en sikkerhetsutfordring både for mennesker og dyr, men også for bygningsmassen i Longyearbyen, mener lokalstyreleder Arild Olsen. Foto: Brett Davis

Variasjoner er kritiske

Lokallagsleder Arild Olsen i Longyearbyen peker på at det ikke er temperaturøkningene i seg selv som er hovedutfordringene. Det at temperaturen kan variere kraftig innenfor en kort tidsperiode, karakteriserer han som et «større trusselbilde».

– Jeg opplever selv at temperaturen oppleves som svingende. Vi kan gå i fra å ha 20 til 30 effektive kuldegrader til fem plussgrader på en kort periode. Denne uforutsigbarheten skaper en sikkerhetsutfordring både for mennesker og dyr, men også for bygningsmassen her i Longyearbyen, sier Olsen, og viser til rasfare som en av de tingene som inntreffer når temperaturen øker mye på kort tid.

Arbeidet med å sikre bebyggelsen i Longyearbyen for mer varmt klima er i gang. Men Olsen savner hjelp fra sentrale myndigheter for å gjennomføre det som ifølge Olsen er helt nødvendige tiltak.

– Vi har ikke god nok økonomi til å dra dette alene. Dette er svært kostbare investeringer. Allerede i dag er en for stor byrde i kostnaden med å forsterke infrastrukturen lagt på befolkningen. Staten har hjulpet oss med akutte tiltak og til å forebygge ras. Men nasjonale myndigheter gått klar av kostnadene med det andre arbeidet, sier Olsen.

Forskere inspiserer et reinsdyrskadaver utenfor Longyearbyen. Mildere vintrer gjør livet tøft for svalbardrein som ikke får tak i mat på den islagte bakken. Foto: Siri Ildal, Norsk polarinstitutt

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: