Milliardresultat for SpareBank 1 Nord-Norge

Hanne Karoline Kræmer, konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, forteller om fortsatt økonomisk stabilitet i nord. (Foto: Håkon Steinmo/SpareBank1 Nord-Norge)
SpareBank 1 Nord-Norge leverer et resultat på nær 2,2 milliarder kroner før skatt for første halvår 2025. – Det går godt i Nord-Norge, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer.
SpareBank 1 Nord-Norge meldte torsdag om et sterkt første halvår: Resultatet etter skatt er på 2,178 milliarder kroner.
Dette er 289 millioner kroner høyere enn for samme periode i fjor.
– Bildet er det samme som vi har sett over ganske lang tid. Det går godt i Nord-Norge, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer.
– Næringslivet vårt leverer, og det er i praktisk forstand ingen arbeidsledighet og konsernet har i realiteten ikke tap på utlån. Så lenge den underliggende driften vår er god, og det er den, vil resultatet vårt gjenspeile aktiviteten i landsdelen, framholder hun.
– Jeg heiser ingen røde tollflagg.
Venter ikke store utslag av USA-tollen
Torsdag trådte de nye tollsatsene fra USAs president Donald Trump i kraft. For norske varer er satsen på 15 prosent.
Selv om denne tollen er negativ, frykter ikke konsernsjefen at den vil få store konsekvenser for Nord-Norge.
– Det er klart at enhver økning i toll for norske varer er uheldig. Nord-Norge eksporterer mye, og økt toll kan redusere konkuranseevnen vår. Samtidig vet vi at USA er en relativt liten kjøper av nordnorske varer. Selv om det er enkeltbedrifter som vil kunne rammes, er det EU og Storbritannia som er våre største handelspartnere, sier Kræmer og fortsetter:
– Nord-Norge produserer varer verden trenger og ønsker. Det er en fordel vi har, og det gir grunn til en viss optimisme for at vi klarer å tilpasse oss til høyere tollsatser uten at det gir store utfordringer for landsdelen, så jeg heiser ingen røde tollflagg.
Veksten i reiselivet er et lite eventyr.
Stabile framtidsutsikter
For det nordnorske ser konsernsjefen få endringer framover.
– Vi ser ganske stabile utsikter for de typisk mest sentrale næringene i nord. Fiskeriene ser ut til å klare seg greit, til tross for lavere kvoter. Innen havbruk ser vi noe lavere priser, men med lavere dødelighet, bedre tilvekst og fortsatt høy etterspørsel, ser det bra ut framover, sier Kræmer.
– Så er jo veksten i reiselivet et lite eventyr. Denne næringen er i ferd med å bli virkelig stor i nord, påpeker hun.
Ifølge banken viser nye tall at det årlig er to millioner flere overnattinger i Nord-Norge sammenliknet med ti år tilbake.
Disse tallene inkluderer ikke overnattinger via Airbnb, der antall gjestedøgn i nord har doblet seg fra en til to millioner fra 2022 til 2024.
– Nord-Norge er helt avhengig av denne næringen.
Øyner bedre tider for byggenæringen
Nå er det omsider lys i tunnelen for byggenæringen, framholder også konsernsjefen.
– Jeg har vært bekymret for byggenæringen, det må jeg innrømme. Lite nybygging over flere år har gitt denne næringen store utfordringer, sier Kræmer og fortsetter:
– Nå har det første rentekuttet kommet, og skal man tro Norges Bank, kommer det flere. Da vil aktiviteten ta seg opp i denne sektoren. Det tror jeg er i grevens tid.
I forlengelsen understreker hun betydningen av en sterk og kompetent byggenæring som eies og styres lokalt.
– Nord-Norge er helt avhengig av denne næringen. Det planlegges store prosjekter, blant annet innenfor Forsvaret, og det er et oppdemmet behov for flere boliger. Å ha riktig og tilgjengelig kompetanse er helt avgjørende. Har vi ikke det, vil det hemme praktisk talt all annen vekst i landsdelen.
Utsiktene for varehandelen ser òg bedre ut, sier konsernsjefen.
– Lavere renter og et godt lønnsoppgjør gir økt kjøpekraft. Det kommer også varehandelen til gode. Så også her peker pilene oppover.