Greenland Science Week: Kongeriket Danmarks lederskap i Arktisk Råd: – En samlende kraft

I mai tok kongeriket Danmark over lederskapet av Arktisk råd fra Norge. Det norske lederskapet i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina ble kalt et 'diplomatisk kunststykke' og kongeriket Danmark kunne overta et fremdeles fungerende råd.

Nå ønsker kongeriket å bygge videre på arbeidet Norge har gjort.

– Lederskapet er limet i Arktisk råd. Det har vi lært fra Norge, sier Kenneth Høegh, den nye lederen for de arktiske embetspersonene i Arktisk råd, til High North News. 

Vi møter Høegh under Greenland Science Week, en uke med fokus på forskning over hele Kalaallit Nunaat/Grønland som arrangeres annen hvert år. Uka avsluttes i Nuuk, med Greenland Science Conference og Qaagitsi, en forskningsfestival som er åpen for alle som vil lære mer om forskningen som foregår på øya. 

Der møter vi også Camilla Olsen, leder av Arktis råds arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling.

Omstendigheter utenfor rådets kontroll

De siste årene har vært krevende, men det gjelder forhold som er utenfor rådets kontroll, sier Høegh. 

Etter Russlands invasjon av Ukraina ble alt arbeid i rådet satt på pause av de sju andre arktiske statene frem til Norge tok over lederskapet. Etter det foregikk all kontakt skriftlig helt til i fjor, da rådet bestemte seg for en digital gjenoppstart av arbeidsgruppene.

– Det er selvfølgelig et ønske om å komme tilbake der vi var, men det kan vi ikke i den nåværende situasjonen. Det er omstendigheter utenfor vår kontroll som dikterer det. Allikevel prøver vi så godt vi kan å få i gang en så god kommunikasjon mellom oss som mulig, sier Høegh om situasjonen i rådet nå.

Han legger til at lederskapet hele tiden ser på hva som er mulig og hva som kan gjøres. 

– Vi har for eksempel møtt de arktiske embetspersonene i grupper, som de nordiske embetspersonene for seg og amerikanerne og kanadierne for seg. Det å møtes i grupper gir en helt annen dynamikk, sier han og legger til:

 – Men Russland møter vi alene, slik må det være akkurat nå.

Dialog på virtuelt nivå

Hvordan har du opplevd samarbeidet på virtuelt nivå, Camilla Olsen?

– Det har hjulpet mye for å få dialogen i gang. Det har definitivt vært positivt å gå fra skriftlig prosedyre til å kunne snakke sammen i virtuelle rom. Det har helt klart ført til at vi har fått i gang prosjekter og idèutvikling, svarer Olsen.

Men hun ser også utfordringer med fremgangsmåten.

– Man får et mer naturlig samarbeid hvis man har møtt hverandre i virkeligheten. Og det merker vi godt nå i alle arbeidsgruppene. Det mangler en personlig relasjon og personlig kontakt med hverandre, forklarer hun og legger til:

– Det er en frustrasjon å merke, men samtidig er det også stor forståelse for at det ikke er mulig å møtes akkurat nå. Vi er alle villige til å gå på kompromiss med noen ting for å få arbeidet til å gli best mulig.

En samlende kraft

Før kongeriket Danmark overtok lederskapet av rådet krevde Grønland en sentral rolle ettersom landet er det som gjør kongeriket til en arktisk stat. 

I fjor ble det kjent at Danmark, Grønland og Færøyene var blitt enige om at Grønland skulle utpeke en grønlender til rollen som kongerikets nye arktiske ambassadør og leder for Arktisk råd på embetsmannsnivå. Denne rollen ble tildelt grønlenderen Kenneth Høegh.

Hvordan opplever Grønland sin rolle i Arktisk råd nå?

– At Grønland har fått en ledende rolle i rådet har vært en samlende kraft i kongeriket, svarer Høegh og Olsen nikker anerkjennende.

Han forteller at det var et stort fremskritt at kongeriket anerkjente at Grønland selvfølgelig har mest kjennskap til det arktiske.

– Vi er en del av det samlede kongerikets innsats i Arktisk råd. Vi har et tett samarbeid med våre danske og færøyske kollegaer, legger Høegh til og sier at han har to kontorer, et i Nuuk og et i København, som han pendler mellom.

Folk-til-folk og nord-til-nord

To av kongerikets prioriteringer gjennom sitt lederskap av Arktisk råd er urfolk og folk i Arktis. Tror dere at å bevege seg bort fra statssentrerte tema og mot folk-til-folk-samarbeid kan være med på å sikre rådets overlevelse?

– Det tror jeg er et uttrykk for at vi rent faktisk bor i Arktis. Alle Kalaallit bor i Arktis. Det tror jeg er en av årsakene til det politiske kravet om at den menneskelige dimensjonen og urfolksdimensjonen skal spille en stor rolle, sier Høegh. 

Camilla Olsen legger til at det handler om å se litt tilbake og tenke på hvem Arktisk råd faktisk er til for.

– For oss er det en selvfølge at det skal handle om oss fordi det er vi som er her, sier hun og fortsetter:

– Fra Grønlands side har det vært et stort fokus på ikke glemme nord-til-nord-samarbeidet blant alle arktiske folk. Det er viktig å styrke det samarbeidet fremfor hovedsteder-til-nord-samarbeid. 

Uenighet/enighet om klima

Klima er et av de viktigste fokusområdene for Arktisk råd. Hvordan er det å samarbeide med USA, hvor landets president har gjennomført et betydelig angrep på klimaforskning og som fortsetter å kalle menneskeskapte klimaendringer for løgn og bedrag?

– Det har alltid vært områder der vi ikke har kommet til enighet, men vi har også funnet ut av hvordan vi kan komme til konsensus. Hvis man ser på Romssa-Tromsø-erklæringen, så brukes ordet 'warming', så vi blir jo enige om at det foregår en oppvarming, svarer Høegh. 

Han refererer til uttalelsen som kom etter overtagelsen av lederskapet i mai i år. Det var knyttet stor spenning til om hvorvidt medlemslandene i det hele tatt ville bli enige om en uttalelse. I uttalelsen ble det ikke nevnt noe om at klimaendringene er menneskeskapte, men det ble det heller ikke forhandlet om, sier Høegh.

– Jeg synes faktisk at det er positivt at man allikevel kan snakke om virkningene og konsekvensene som oppvarmingen har for Arktis.

– Vi prøver å finne felles grunn i Arktis råd og det skal vi nok lykkes med. Jeg syns ikke vi skal fokusere så mye på det vi er uenige om, men heller snakke om det vi er enige om, sier Høegh og legger til at han tror at konsensus-prinsippet er en av grunnene til at Arktisk råd har overlevd i snart 30 år.

Urfolkskunnskap er ikke mystisk

Gjennom hele Greenland Science Week har det vært fokus på integrering av urfolkskunnskap i alt fra forskning til politiske beslutninger. Også i Arktisk råd står det i fokus.

Vivian Motzfeldt uttalte under overføringen av lederskapet fra Norge til kongeriket Danmark at dere skal prioritere urfolkskunnskap på lik linje med vestlig vitenskap i alle aspekter ved Arktisk råds arbeid. Hvordan skal lederskapet sikre det?

– Det gjør vi ved å hele tiden sette fokus på det, svarer Høegh. 

– Jeg tror det er viktig at folk blir fortalt om urfolkskunnskap og at man skjønner at den kan brukes. Det kan godt være at noen synes det høres litt mystisk ut, men det er det ikke. Det er alminnelig sunn fornuft som er iboende i urfolk som har levd her i tusenvis av år, forklarer han og fortsetter:

– Det handler om å vite hvordan vinden fungerer i fjordene, hvor hvalene og harene befinner seg og når, for eksempel. Det er ikke nødvendigvis noen som har laget evidens for disse observasjonene, men de er gjerne korrekte allikevel.

– Den kunnskapen skal man ha respekt for, og ikke bare det, man skal nyttiggjøre den som en del av den samlede forskningen. Å kombinere vestlig forskning og urfolkskunnskap gjør at man får et mye bedre sluttprodukt.

Kommende aktiviteter 

Hva kan dere fortelle om kommende aktiviteter under kongerikets lederskap?

– Ocean Connectivity-konferansen skal foregå i Tórshavn i mai 2026 i forbindelse med UArctic Congress, sier Høegh. 

Det skal også arrangeres en workshop i Grønland til neste år med bærekraftig økonomisk utvikling som tema. I tillegg har lederskapet en ambisjon om en konferanse med fokus på biomangfold i 2027.

– Arktisk råds ungdomskomitè (Chairship Youth Committee) skal også arrangere en konferanse i begynnelsen av 2027 hvor de selv har hatt hele ansvaret for planleggingen. Vår oppgave er å guide og fasilitere, men de skal bestemme alt, legger Olsen til og fortsetter:

– Ungdomskomiteen velges ut av det nåværende lederskapet, samt Sverige og Canada, som henholdsvis har lederskapet i 2027-2029 og 2029-2031. Kongeriket har pekt ut tre representanter, mens Sverige og Canada har pekt ut en hver.

I tillegg har organisasjoner rådet samarbeider med, som UArctic, Inuit Circumpolar Council, Permanent Participants Youth Network, og Samerådet pekt ut representanter. Til sammen består komiteen av totalt ti unge mennesker mellom 20 og 30 år. 

Ungdomskomiteen kom først til under det norske lederskapet og kongeriket Danmark ønsker å fortsette å styrke ungdommers rolle i Arktisk råd, avslutter Høegh.