Lederskapsskiftet i Arktisk råd: – Vi må bevege oss framover med mot, sier grønlandsk minister

Read in English.

– I en verden som står overfor komplekse og vanskelige omstendigheter, må vi i Arktisk råd vise at vi selv nå kan leve opp til et større ansvar gjennom samarbeid og dialog. Vi må bevege oss framover med mot, åpenhet og dyp forpliktelse til fred og partnerskap.

Det sier Vivian Motzfeldt, Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender og forskning, på talerstolen i Tromsø.

Mandag ettermiddag overtok Motzfeldt lederskapet i Arktisk råd på vegne av kongeriket Danmark. Stafettpinnen ble overlevert av Norges utenriksminister Espen Barth Eide. 

Forut for seremonien for lederskapsskiftet ble Arktisk råds 14. møte avholdt i virtuelt format. På dette ble rådets åtte medlemsstater (representerte på ambassadørnivå) og dets seks permanente deltakerorganisasjoner enige en felles uttalelse – noe det var knyttet spenning til om de ville klare. 

– I ei utfordrende tid for arktisk samarbeid er jeg glad for at Arktisk råd forblir samlet. I dagens geopolitiske situasjon er det viktig å opprettholde et forum for alle de arktiske statene og urfolkene i regionen, framholder Barth Eide.

Konteksten som ministrene hentyder til er blant annet preget av Russlands fortsatte krigføring mot Ukraina – og USAs president Donald Trumps gjentatte utspill om anneksjon av Grønland og Canada, samt hans store kutt innenfor klimaforskning. 

Omforente ord 

I den felles uttalelsen bekrefter Arktisk råds medlemsstater og urfolksorganisasjoner sin forpliktelse til å opprettholde fred, stabilitet og samarbeid i Arktis.

Partene anerkjenner rådet som det fremste forumet for sirkumpolart samarbeid i nær tre tiår, og framhever «den kritiske betydningen av sirkumpolar dialog mellom alle arktiske stater og permanente deltakere.» 

I forlengelsen forplikter de seg til å styrke Arktisk råds evne til å utnytte nye muligheter og adressere framvoksende utfordringer.

I tillegg bekrefter de en kollektiv ambisjon og et felles ansvar for å sikre at Arktisk råd er fullt ut i stand til å utøve sitt mandat i et Arktis i rask endring. 

Dette knytter an til anerkjennelse av den svært raske oppvarmingen av Arktis med tilhørende økologiske og miljømessige forandringer. Klima nevnes eksplisitt på overordnet nivå, men menneskeskapte klimaendringer blir derimot ikke omtalt. 

Av uttalelsen framgår også anerkjennelse av arktiske urfolk sine rettigheter, deres viktige rolle i Arktisk råd og deres spesielle forhold til Arktis. 

Fornøyd med felles budskap

Var det noe som måtte tas ut av uttalelsen for å oppnå tilslutning fra Russland og USA? 

– Når man skriver en uttalelse, er det alltid forhandlinger om teksten. Men for oss som leder var det viktig at vi var i stand til å anerkjenne viktigheten av noen sentrale temaer: klima og miljø, så vel som urfolk. Dette er inkludert i uttalelsen, og derfor er jeg fornøyd med den, sier Barth Eide til High North News.

– Gitt hvor vi står nå, er dette alt i alt en god uttalelse – og jeg er glad for at alle de åtte arktiske statene bidro til den, legger utenriksministeren til.  

I sin tale rettet Barth Eide fokus på nettopp klimaendringer og urfolk – som utgjør sentrale røde tråder mellom lederskapsprogrammene til Norge og kongeriket Danmark.

– Som vi vet, skjer klimaendringene raskere i Arktis enn noe annet sted på planeten. I gjennomsnitt tre ganger raskere – og kanskje i visse områder fire ganger raskere – enn det globale gjennomsnittet. Dette er av stor betydning for urfolk og for alle som bor her.

– Det er svært viktig at vi samler inn, bruker og sprer vitenskapelige forskningsdata, men også bygger på tradisjonell urfolkskunnskap ettersom vi ser at disse endringene pågår. Det som skjer i Arktis, forblir ikke i Arktis. Altså er dette kunnskap som er viktig for hele verden, understreker han. 

Handlet om samhold

Hvilken input kom fra russisk og amerikansk side på rådets møte?

– Det var et godt møte, og jeg tror at det som de ulike deltakerne ønsker å kommunisere, er det som står i den felles uttalelsen. Den er grunnleggende sett vårt felles budskap, svarer den norske utenriksministeren og fortsetter: 

– Jeg vil også si at dette er åtte forskjellige stater. Det gode er at vi er sammen, og at forumet eksisterer. Dette møtet handlet i stor grad om å holde Arktisk råd samlet, bli enige om prioriteringer og uttrykke støtte til det som omtales i den felles uttalelsen. 

Viktigheten av samarbeidsånd

– Arktisk råd må fortsette å være det fremste forumet for samarbeid i Arktis. Dette er en region med både lovende muligheter og stor sårbarhet. Vår plikt er å sørge for at utviklingen i Arktis er både inkluderende og bærekraftig, med respekt for miljøet og menneskene som er avhengige av det, sier den grønlandske utenriksministeren.  

Hun poengterer at dialog, samarbeid og respekt er grunnlaget for både bærekraftig utvikling – og langvarig fred, sikkerhet og stabilitet.

– Arktis må forbli en region der spenninger løses med diplomati, der urfolksrettigheter beskyttes – og der samarbeid seirer over konfrontasjon.   

– For å oppnå dette vil vi samarbeide med alle medlemsstatene i rådet, og vi fester lit til at også de vil gjøre sin del. 

Hvordan skal kongeriket Danmark som leder få samvirket mellom statene til å fungere i disse turbulente tidene?  

– Vårt ønske er å utøve et sterkt lederskap slik som Norge har gjort. Vi vil bygge videre på den norske innsatsen og forsøke å åpne opp for mer samarbeid. Man vet ikke hva som vil skje framover, men verden trenger gode fortellinger – og alle har et ansvar for å fremme fred og samvirke. La oss håpe at mer samarbeid vil bli mulig, svarer Motzfeldt. 

Sterkere fokus på urfolk

På talerstolen i Tromsø vektlegger Motzfeldt betydningen av samspill med rådets permanente deltakere, de seks arktiske urfolksorganisasjonene.

Hun framhever deres innsats for å sikre at urfolksstemmer høres og at deres rettigheter respekteres – og understreker kongerikets fokus på å løfte fram urfolkskunnskap i rådets arbeid. 

– Vi anerkjenner at urfolkskunnskap og -perspektiver er essensielle for å forstå og adressere endringer i Arktis. Vi vil derfor prioritere genuin integrasjon av urfolkskunnskap på like fot med vestlig vitenskap i alle aspekter ved Arktisk råds arbeid, sier ministeren. 

– Når urfolk leder an, er Arktis sterkere 

Sametingspresident Silje Karine Moutka tar opp tråden i sin tale. 

– Arktisk råd er ulikt alle andre internasjonale fora fordi urfolk sitter ved samme bord som de arktiske statene. Rådet er viktig for urfolk, og urfolk er viktige for rådet, sier hun og fortsetter: 

– I ei tid med uro må vi ikke la urfolksstemmer bli satt på sidelinjen av geopolitikk. Tvert imot: Hvis stater ønsker å gjøre framskritt innenfor arktisk politikk, må de opprettholde og styrke sine forpliktelser overfor urfolk på hjemmebane.

– Vi ser fram til Grønland, Færøyene og Danmarks lederskap i Arktisk råd forankret i kunnskap om landet og menneskene som hører til det. Når urfolk leder an, er Arktis sterkere.