Hvordan kunne ekspertene vite at sola skinner og vinden stilner?

Graf som viser utviklingen i prisen på naturgass
Siden mai har prisen på norsk gass skutt til værs. (Kilde: Trading Economics)
Kommentar: Europa fryser og Norge tjener penger på gasseksport som aldri før. Russland stenger igjen sine kraner, mens Kina fyrer opp nye kullkraftverk for å møte energikrisa. Jeg snakker, som alle andre, om strømprisene. Om et internasjonalt marked under press fra «alle» kanter.

Forklaringa på det sjokkartede angrepet fra kraftprodusentene på forbrukere over Europa og store deler av Asia, kunne vært hentet fra ei verselinje i en romantisk visesang. Om en rusletur under åpen himmel etter at vinden har løyet og regnet skrudd seg av.

Lite romantikk

For slik forklarer meteorologene underskuddet på elektrisitet. Mangel på regn og vind.

Men bak denne forklaringen skjuler det seg et alt annet enn romantisk spill.

Det er en historie om hvordan land med stort energioverskudd, som Norge, selger gass til priser det var vanskelig å forestille seg for bare noen måneder siden. I mai kostet en kubikkmeter norsk gass 2,70 kroner. I dag koster den 13 kroner. De skal regne fort og ofte de som skal fortelle oss hvor mye vi som nasjon tjener på energikrisa som herjer over store deler av verden.

Kanskje regner også Senterpartiet og Arbeiderpartiet på gassinntektene mens de forhandler om en regjeringsplattform. Krafteksporten gir dette i utgangspunktet svært så ekspansive regjeringssamarbeidet stadig flere milliarder i inntekter, inntekter som kommer godt med når løftene fra valgkampen skal hankes inn.

Norske regjeringsforhandlinger

Likevel handler regjeringsforhandlingene om å begrense den norske krafteksporten. Om å avslutte kabelbygging og terminere internasjonale avtaler som sikrer eksport og import av kraft. Slik vil Senterpartiet sikre norske forbrukere. Eller sagt på en annen måte: Slik skal vi se bort fra klimaeffekten av å eksportere gass som kan erstatte kull, i tillegg til å si fra oss eksportinntektene.

Det er inntekter som kommer godt med i regjeringsforhandlingene

NRK hevdet i går at EØS-avtalen, på tross av Senterpartiets høyrøstede motstand mot denne type avtaler, skal ligge til grunn for regjeringssamarbeidet. Det er i så fall godt nytt. Så gjenstår det å se hvilke andre internasjonale innrømmelser AP i så fall har gått med på.

Men de høye strømprisene er ikke bare en historie om et norsk politisk spill.

Det er også en historie om hvordan energipolitikken preger internasjonal storpolitikk. Om hvordan sanksjonspolitikk og splittelsen mellom øst og vest slår direkte inn i lommeboka til europeere flest.

Russisk storpolitikk

Torsdag pekte lederen for IEA, Det internasjonale energibyrået, på at Russland har kapasitet til å sende betydelig mer gass inn i det europeiske marked, og dermed bidra til å løse den europeiske energikrisa.

Så enkelt er det selvfølgelig ikke. Russland har gass nok, i tillegg til all verdens økonomiske motiver for å selge gass til Europa til dagens rekordpriser. Men de har også politiske motiver for å kreve langsiktige gassavtaler, i tillegg til raskere adgang til det europeiske marked gjennom Nord Stream 2.

Kinesiske sjokkbølger

Det siste er ei ny rørledning for eksport av gass fra Russland til Europa, men som, ikke minst på grunn av amerikansk press, mangler godkjenning på vestlig side.

Ikke en gang det var vi forberedt på

De høye energiprisene er også en historie om en kinesisk økonomi som har møtt veggen, og sender sjokkbølger gjennom verdens børser.

Og til slutt er det også en historie om hvordan all verdens økonomiske eksperter må nøye seg med å forklare i ettertid hva som traff oss, i stedet for å ligge i forkant av begivenhetene.

I tillegg til en illustrasjon på hvor kort vi har kommet i arbeidet med å fase ut fossil energi.

Vi var rett og slett ikke forberedt på at sola skulle skinne og vinden stilne.

Ikke det en gang, var vi forberedt på.

Les også

Nøkkelord