Arne O. Holm mener Hvem skal vi stole på? Dansk eller norsk etterretning?

Fokus 2025 og Udsyn 2025.

Side ved side forteller danske Utsyn 2025 og Norske Fokus 2025 om utviklingen i nordområdene det siste året.

Kommentar: Vi er i ferd med å legge bak oss et mildt sagt turbulent år, det mest turbulente noen av oss kan huske. Så kan vi håpe at neste år byr på noe annerledes. Som at Arktis forblir en del av verden uten væpnede konflikter.

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi bombarderes nesten daglige av analyser av situasjonen i Arktis. Politikere og Forsvaret, sammen med et knippe eksperter, har travle dager. Det har også vi som skal følge med på og videreformidle analysene til våre lesere.

Sentralt i beskrivelsen av hvilke truser nordområdene står overfor, er Forsvarets etterretningstjenester i Danmark og Norge. I rapportene, som heter henholdsvis Utsyn (dansk etterretning) og Fokus (norsk etterretning) beskrives truslene.

Eller rettere sagt de truslene Forsvaret mener skal være åpent tilgjengelig.

Synet på USA

Jeg har i en tidligere kommentar skrevet om den danske rapporten. Nå ligger begge lands rapporter foran meg på skrivebordet. Begge land kontrollerer sentrale, strategiske områder i nord. Danmark gjennom Grønland, Norge med Nord-Norge og Svalbard.

I tillegg har Danmark og Norge, også gjennom Nato, et tett etterretningssamarbeid. De sitter med andre ord på den samme informasjonen når trusselbildet skal vurderes.

Danmark har Grønland. Vi har Svalbard.

Likevel er forskjellen mellom de to dokumentene slående.

Den største forskjellen er synet på USA, som i dansk etterretning omtales som en trussel mot danske interesser og andre allierte. Bakgrunnen for dette er særlig konflikten rundt Grønland. I den norske rapporten er det vanskelig å finne spor av USA-skepsis.

Men også når det kommer til Arktis, er analysene ganske så forskjellig.

Eget kapittel om Arktis

Allerede i forordet peker Forsvarets Efterretningstjeneste i Danmark på «den forstærkede stormagtskonkurrence i Arktis». Deretter følger et helt kapittel viet situasjonen i Arktis.

I den norske etterretningsrapporten brukes en annen tilnærming. Det slås fast at «Russisk arktispolitikk ligger fast», samtidig som det pekes på Svalbards «militærstrategisk verdi for Moskva».

Økende risiko for militære konfrontasjoner.

Arktis og nordområdene nevnes flere steder, men det finnes ikke, som i den danske rapporten, noe eget kapittel knyttet til situasjonen i nord.

Hva er så danskene opptatt av?

Som allerede nevnt stormaktsrivaliseringen, hvor det pekes på USA, Russland og Kina. De ønsker alle å spille en større rolle i våre områder.

Russland vil, skriver danskene, i stigende grad hevde sine interesser med konfronterende adferd både politisk og militært.

Har spredd seg

Den overordnede konklusjonen er at den sikkerhetspolitiske spenningen har spredd seg til Arktis. Militariseringen øker, både på vestlig og russisk side, med økende risiko for militære konfrontasjoner.

Kanskje vil Forsvaret skrive et eget kapittel om Arktis?

Russlands økende avhengighet av Kina vil på sikt gi landet en større adgang, både sivilt og militært, til Arktis.

Vi har i en egen reportasje skrevet mer i detalj om det danske Forsvarets analyse av Arktis.

Så blir spørsmålet hvorfor dansk og norsk etterretning vektlegger situasjonen i Arktis så forskjellig?

Den åpenbare forklaringen er tidspunktet de to rapportene er skrevet på.

Norske Fokus 2025 ble lagt fram i februar i år, mens danske Utsyn 2025 avsluttet sitt arbeid nå i desember. Derfor går det an å lese de to rapportene som en beskrivelse av hvordan situasjonen i nordområdene har endret seg det siste året.

Det ville forundre meg mye om ikke neste års rapport fra norsk side på en helt annen måte vektlegger situasjonen i nord, når den legges fram i februar 2026. Kanskje også med et eget kapittel om Arktis.

Jeg startet denne årets siste kommentar med et håp om at neste år skulle bli mindre turbulent enn det året vi snart legges bak oss. Trekker norsk etterretning til de samme konklusjonene som danskene, blir det kanskje med håpet.

Men fortsatt et håp.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord