Himmel og hav

Statsminister Erna Solberg får overlevert rapport om bærekraftig blå økonomi i nord fra Senter for hav og Arktis av senterets direktør Jan-Gunnar Winther. Foto: Amund Trellevik/High North News

Av: Jan-Gunnar Winther, direktør, Senter for hav og Arktis

Vi mennesker lever våre liv på en tynn hinne mellom to enorme universer. Ett ser vi hver gang vi setter foten utendørs. Verdensrommet er uendelig stort, fortsatt omgitt av ukjente fenomen og en god porsjon mystikk. I et halvt århundre har vår genetiske utferds- og utforskertrang tatt i bruk verdensrommet. Nå vender vi blikket mot det andre universet. Det som ligger under havoverflata, det vi ikke ser. Havrommet.

Mye skiller de to universene, men ett er åpenbart: Havets ufattelige ressurser er en forutsetning for å sikre basale behov, velferd, økonomisk gevinst og arbeidsplasser. Det er en umulig oppgave å mette verdens befolkning uten å utnytte de levende ressursene på en mer avansert måte enn i dag. At våre behov for energi og transport kan nås uten havet er knapt tenkbart. Samtidig trenger vi øyeblikkelig hjelp fra havet for å sikre en planet med god helse. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og plastforsøpling er eksistensielle utfordringer. Verdenssamfunnets bærekraftmål nås ikke uten at vi både pleier og bruker havet. Vi står ved et veiskille. Dette kan bli havets århundre.

Norge er et lite land, men en stor havnasjon. Vi har lang fartstid og har vært historisk banebrytende innen skipsfart, olje og gass, og oppdrett. Det mest verdifulle smykket er allikevel at vi har fått til en helhetlig havforvaltning som er kunnskapsbasert, økosystembasert og med bred involvering fra myndigheter, institusjoner og sivilsamfunnet. Vi har vært gode på balansen mellom bevaring og bruk. Vi har utnyttet fordelene som ligger i et lite, tillittsbasert samfunn. Verdens havnasjoner ser mot den norske modellen og den er viktig i vårt internasjonale havdiplomati.

Hva så med framtiden? X-faktorer, som så mange ganger gjennom historien har vist seg å være «game changers», vil med stor sannsynligvis slå inn. Drivere som klimaendringer, økt behov for ressurser og teknologisk utvikling vil også prege morgendagens bruk av havrommet. Samtidig kan vi ta konkrete grep som styrer mot en blågrønn vekst. Med dette bakteppet har Senter for hav og Arktis i samarbeid med DNV GL laget scenarioer av hvordan framtidens havnæringer i nordområdene kan se ut i 2050. Studien er ment å stimulere til en samfunnsdebatt om veivalg og mål som havnasjonen Norge bør ta stilling til.

Studien peker også på at den forventede og ønskede veksten i havnæringer vil gi stadig mer krevende avveininger mellom bruk og bevaring, ikke minst i kystsonen. Utviklingen av eksisterende og nye havnæringer vil kreve nye løsninger på mange områder, f. eks. innen FoU, investeringer, infrastruktur, teknologi og forvaltning. To bærende premisser for bærekraftig utvikling må fortsatt være kunnskap og helhetstenking.

Et viktig perspektiv i studien er at samhandling mellom havnæringer er en avgjørende suksessfaktor for å utløse synergier og merverdi. Ideen om å sjøsette ett fullskala demonstrasjonsprosjekt hvor sameksistens mellom et høyteknologisk akvakulturanlegg med energiforsyning fra en nærliggende offshore vindpark som samtidig kan være attraktiv for skipstransport, reiseliv og utdanning lanseres i studien. Denne type initiativ stiller krav til offentlig-privat partnerskap og tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, akademia, innovasjons- og investeringsmiljøer.

For å være verdensledende må man sette seg ambisiøse mål. Norge har forutsetningene som skal til for å lykkes. Mulighetene er grensesprengende, og havet er svaret.

Tags