Fortsatt usikkerhet rundt norsk-russiske fiskeriforhandlinger
Fiskeskøyter ved Røst utenfor Lofoten. (Foto: Redningsselskapet).
Datoen for forhandlinger i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen om neste års torskekvoter er ennå ikke satt. Partene er imidlertid enig om å fortsette samtalene, understreker Nærings- og fiskeridepartementet.
Det er fortsatt ikke fastsatt dato for de ordinære fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland. Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet til High North News onsdag.
Departementet presiserer imidlertid at partene er enig om å fortsette samtalene.
Kort om fiskeriforhandlinger
- Fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland foregår i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.
- Her møtes partene årlig og fastsetter kvoter for kommende år for følgende bestander i Barentshavet; nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer.
- I kommisjonen avtales også gjensidig fiske i hverandres soner.
- Kvoterådene for Barentshavet pleier normalt å være forankret i det internasjonale havforskningsrådet ICES. Men på grunn av krigen i Ukraina, suspenderte ICES Russland i mars 2022.
- Norge har unntatt det norsk-russiske fiskerisamarbeidet fra sanksjonene mot Russland. Dermed blir kvoterådene bilaterale, og levert av forskergruppa under den norsk-russiske fiskerikommisjonen.
Kilde: Regjeringen.no og Havforskningsinstituttet.no
Sanksjoner mot russiske rederier
Forhandlingene, der partene fastsetter kvoter for blant torsken i Barentshavet, foregår normalt sett i løpet av oktober måned hvert år.
Situasjonen er imidlertid mer krevende nå enn tidligere.
Som HNN har omtalt, varslet Russland i slutten av august gjengjeldelsestiltak mot Norge etter at den norske regjeringen i juli besluttet å listeføre de to russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood.
Tiltakene innebærer at skip fra de to fiskeriselskapene vil miste adgang til norske havner og territorialfarvann. Det vil i utgangspunktet ikke utstedes lisenser for fiske i norsk, økonomisk sone til skip fra de to rederiene, skrev Utenriksdepartementet i en pressemelding.
Fra norsk side ønsker vi å videreføre samarbeidet om fiskeriforvaltning i Barentshavet.
Med listeføringen av de to rederiene sluttet Norge opp om sanksjonene som EU vedtok 20. mai, som omhandlet nye listeføringer under EUs restriktive tiltak i lys av Russlands destabiliserende aktiviteter, også kalt hybridregimet.
– Den siste tiden har vi sett stadig mer aggressiv russisk hybrid kampanje mot allierte. Denne trenden ventes å fortsette. EU viser som grunnlag for listeføringene til at de to fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood er en del av en russisk statssponset overvåkingskampanje og etterretningsvirksomhet rettet mot kritisk undersjøisk infrastruktur i norske og allierte havområder. Slik virksomhet kan legge til rette for fremtidige sabotasjeoperasjoner og true viktige norske sikkerhetspolitiske interesser, sa utenriksminister Espen Barth Eide i pressemeldingen.
Arkivfoto fra signering av norsk-russisk fiskeriavtale for 2022. Assisterende departementsråd og daværende delegasjonsleder Morten Berg signerte avtalen for Norge. (Foto: Nærings- og fiskeridepartementet).
Varslet gjengjeldestiltak
Til det statlige russiske nyhetsbyrået TASS, sa Ilja Sjestakov, leder for Det føderale fiskeribyrå i Russland i slutten av august at landet vil stenge sin eksklusive økonomiske sone for norske fiskefartøy hvis den norske siden ikke revurderte sin posisjon innen en måned.
– I tillegg vil fiske og tildeling av fangstkvoter i åpent farvann i Barentshavet og Norskehavet bli utført basert på russiske nasjonale interesser, la han til.
Enig om å fortsette samtalene
Til HNN skriver Norges nærings- og fiskeridepartement at partene hadde et ekstraordinært kommisjonsmøte i august, der man ble enige om å møtes igjen for å fortsette diskusjonen. Et nytt møte fant derfor sted mandag 6. oktober.
– Fra norsk side ønsker vi å videreføre samarbeidet om fiskeriforvaltning i Barentshavet. Fiskerisamarbeidet har stått seg gjennom skiftende politiske landskap, og vi har tradisjon for å samarbeide og finne løsninger for å bidra til en bærekraftig forvaltning.
– Partene er enig om å fortsette samtalene, presiserer departementet.
Forholder seg til avtalen fra 2024 ut året
I forrige uke publiserte det statlige russiske nyhetsbyrået TASS kommentarer fra Sjestakov i Det føderale fiskeribyrå i Russland, der han varsler at gjengjeldelsestiltakene mot norske fiskefartøy kan bli innført i løpet av året.
Han legger imidlertid til at situasjonen foreløpig ikke påvirker fiskebestanden.
– I år handler vi fortsatt i henhold til avtalene vi inngikk i 2024. Derfor utvikler situasjonen seg som forventet frem til slutten av året, forklarte han og la til at Norges tiltak, dersom de ikke løftes, vil få konsekvenser fra og med 2026.
Kart over utbredelse av nordøstarktisk torsk. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet).
Anbefaler ytterligere kvotenedgang
Til HNN har seniorforsker Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt tidligere kommentert hva de russiske tiltakene vil bety i praksis dersom de blir innført.
– Om norske fiskefartøy mister adgangen til russisk økonomisk sone, betyr det ikke all verden. Det er ikke så mange norske fartøy som fisker der nå, svarte Jørgensen og la til:
– Dette med å sette egne kvoter er imidlertid av større betydning. Hvis partene ikke blir enige om noen kvoteavtale for neste år, vil konsekvensen være at Norge og Russland må sette egne kvoter i egne farvann.
Jørgensen påpeker at fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland har overlevd flere kriser tidligere, men ingen som kan sammenlignes med situasjonen vi står i nå.
Skulle det ikke bli noen fiskeriavtale denne høsten vil det neppe bety noen umiddelbar fare for at fiskebestandene bryter sammen, presiserer hun.
– Det vil likevel være en alvorlig situasjon, gitt at bestandene er på et såpass lavt nivå.
Havforskerne er fortsatt bekymret for torskebestanden og anbefaler i 2026 en ytterligere nedgang i torskekvoten.
