Færøysk litteratur og film høster nordisk heder

– Jeg står her beveget og takknemlig. For meg er denne prisen ikke kun en anerkjennelse av en bok, men av et språk, av et liv og av de menneskene som har båret den fram, sier forfatter Vónbjørt Vang fra Færøyene.

Tirsdag kveld mottok hun Nordisk råds litteraturpris for diktsamlinga Svørt orkidé (‘Svart orkidé’). Prisutdelingen fant sted i Sveriges riksdag tilknyttet Nordisk råds årlige sesjon, som pågår denne uka i Stockholm.   

– Svørt Orkidé ble skrevet i en tid der verden føltes skrøpelig, og jeg måtte finne et sted til det som gjorde ondt da tausheten ble for tung. Jeg skrev for å overleve, men også for å minne meg selv og andre om at selv i mørket finnes det skjønnhet. Om at sorgen og kjærligheten følger hverandre. Og om at det vanskelige i livet ikke skal skjules, men rommes, forteller Vang. 

– For litteraturen kan gi noe som livet ikke alltid kan. Den kan være et sted hvor vi kan legge det vi ikke kan bære alene. Gi stemme til det som ellers ville ha vært taust, framholder hun.  

En mors redsel og søken

Svørt orkidé er Vangs tredje diktsamling. Verket skildrer en mors frykt for å miste en tenåringssønn som vokser opp og går sine egne veier – og kanskje kan være i ferd med å komme på avveie. 

Når er sønnen sin egen person og ikke lenger hennes? Og når er hun sin egen person og ikke bare mor? Slike spørsmål griper diktene an.  

Sidene er også utsmykket med kollasjer sammensatt av tekst og bilder som gir verket et sterkt visuelt uttrykk, skriver juryen og fortsetter: 

– Denne bruken av fragmenter og visuelle elementer understreker det splittede og søkende i morens erfaringer – forsøket hennes på å finne språk for det usigelige. Dermed setter Svørt Orkidé ord på samspillet mellom identitet og praksis: Hvem er mora når barnet distanserer seg? Og hvem er forfatteren når språket forstummer? 

– Verket skriver seg inn i en aktuell bølge av moderskapslitteratur, som det både diskuterer og refererer til. Denne litteraturen skaper utgangspunkt for verkets leting etter form og mening i sorgen. Samtidig berører diktsamlingen høyaktuelle temaer rundt foreldreskap i dagens samfunn – om systemer som svikter, og ungdommer som i økende grad har det dårlig i livet. 

Viktig historiefortelling på eget språk

Mens færøysk litteratur har nådd gjennom nåløyet for Nordisk råds pris tidligere, er det første gang at færøysk film har kapret filmprisen. 

Denne bragden klarte Seinasta paradís á jørð (‘Det siste paradiset på jorda’) av regissør og manusforfatter Sakaris Stórá, manusforfatterne Mads Stegger og Tommy Oksen, samt produsent Jón Hammer.

– Dette er utrolig stort for oss. Vi ønsket å lage en film på færøysk – ikke fordi det er lett, men fordi det å se sitt eget samfunn og høre sitt eget språk gjennom film er nødvendig. Vårt mål var å komme på likefot med våre naboland, og vise at vi kan fortelle vår historie på film, sier Stórá. 

Filmen, en dansk-færøysk samproduksjon spilt inn på øya Suðuroy, tar for seg tema som identitet, savn og lengsel. 

– Med en rolig, men likevel modig visjon fanger denne fortellingen essensen av det ensomme livet på ei øy. Den beveger seg langt bortenfor spørsmålet om å bli eller dra – den fordyper seg i personlig tap, følelsesmessig lammelse og de akutte utfordringene i en økologisk krise, skriver juryen.

Stille, men kraftfull kamp

– Etter at hovedpersonen Káris mor har gått bort, mister familien hans både retning og medfølelse, samtidig som en minkende fiskebestand antyder at selveste moder jord vakler. Med poetiske kontraster – kvinner som svømmer fritt i havet opp mot fabrikkens urokkelige rytme – understreker filmen det vesentlige behovet for å gjenskape forbindelsen til naturen, vurderer juryen og fortsetter: 

– Istedenfor å sette sin lit til dramatiske vendinger, avslører fortellingen forsiktig den stille, men kraftfulle kampen for overlevelse og for familierelasjoner. Med imponerende prestasjoner av unge talenter som støttes av erfarne skuespillere, sammen med svimlende foto og fengslende musikk, står filmen som en milepæl i færøysk – og nordisk – film. 

Under prisutdelingen retter også Stórá en stor takk til skuespillerne, og avrunder takketalen med følgende ord: 

– Denne lille filmen forteller en historie om hvor viktig det er å se og lytte til de man har rundt seg, og ta vare på det man har.

Nordisk råds kulturpriser utdeles for å øke interessen for de nordiske landenes litteratur, språk, film og musikk. Prisvinnerne får statuetten ‘Nordlys’ og 300 000 danske kroner.