EU har bestemt seg: Innfører toll på jernlegeringer
Finnfjord AS i Senja kommune er blant verdens største smelteverk for produksjon av ferrosilisium. Bedriften hadde i 2021-2022 en markedsandel på mellom 10 og 15 prosent av det europeiske ferrosilisiummarkedet. (Foto: Tommy Hansen / UiT).
EU-kommisjonen har vedtatt å innføre beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, noe som særlig rammer nordnorsk metallindustri.
Tirsdag ble det klart at EU ilegger toll på norske jernlegeringer. Dette skjer etter at Europakommisjonen vedtok de varslede beskyttelsestiltakene på import av ferrolegeringer.
Tiltakene er ment å beskytte EUs egen industri og innebærer en begrensning av importvolumet som kan innføres til EU tollfritt.
Allerede i forrige uke informerte Norges næringsminister Cecilie Myrseth at EU nærmet seg beslutningen som ble tatt tirsdag.
– Dette er globale tiltak som er ment å beskytte EUs egen industri mot global overproduksjon. EUs forslag er ikke primært rettet mot Norge, men det vil omfatte norsk eksport, sa Myrseth i en pressemelding.
Ferrolegeringer
Ferrolegeringer er en type jernlegering som er viktig for å lage stål.
Ferrolegeringer bidrar til å forbedre stålets egenskaper.
EU omtaler ferrolegeringer som avgjørende i bygg-, bil-, romfarts- eller militærindustrien, for eksempel for å forbedre kvaliteten og ytelsen til stål i sektorer der høy ytelse og holdbarhet er avgjørende.
Stor ferrolegeringsindustri i nord
Norge er en betydelig aktør innenfor ferrolegeringsindustrien. I Nord-Norge er blant annet Elkem (Sørfold og Rana), Ferroglobe (Rana) og Finnfjord (Senja) store produsenter av ferrolegeringer – med nettopp EU som hovedmarked.
I Elkems tilfelle går om lag 75 prosent av selskapets silisium og ferrosilisum-produksjon i Norge til EU. Ved Elkem Ranas går 90 prosent av produksjonen til dette markedet.
– Da sier det seg selv at det vil få alvorlige konsekvenser om markedsadgangen vår til EU begrenses, presiserte kommunikasjonssjef Marianne Stigset i Elkem-konsernet til High North News tidligere i høst.
Ved smelteverket Finnfjord på Senja i Troms reagerer administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll sterkt på EU-tiltakene.
– Den største bekymringen er egentlig hvordan vi skal utvikle oss videre, fordi dette her er veldig kapitalkrevende industri, og vi trenger store investeringer for å forbli konkurransedyktig, og ikke minst for å nå målene våre i det grønne skiftet, sier Wintervoll til TV 2.
– Dette betyr at vi må finne nye kunder til 30 prosent av det vi produserer. Det er den store utfordringen, legger han til.
Fra Elkems anlegg i Straumen i Sørfold kommune. Elkem Salten eksporterer om lag 70 prosent av produksjonen sin til EU. Kinesiske Bluestar er største eier i Elkem. (Foto: Elkem).
Inviterer til samtaler
– Vi er nødt til å bruke tid sammen med partene [i arbeidslivet, journ.anm.] og industrien selv for gå gjennom tiltakene for å se hvordan norsk eksport vil påvirkes av tiltakene, sier næringsminister Myrseth under en pressekonferanse tirsdag.
EU-kommisjonen opplyser at den inviterer tredjeland, som Norge og Island, til videre dialog.
– Selv om beskyttelsestiltakene gjelder uten forskjell for alle tredjeland – inkludert Norge og Island, som er en del av EØS – er de nøye utformet for å minimere virkningen på den integrerte europeiske verdikjeden. Kommisjonen vil gjennomføre konsultasjoner hver tredje måned med Norge og Island og vil nøye gjennomgå konsekvensene av tiltakene. Tilnærmingen tar sikte på å styrke motstandskraften til bredere europeiske forsyningskjeder.
Beskytte egen industri
I desember 2024 annonserte EU-kommisjonen at den satt i gang en undersøkelse rundt beskyttelsestiltak for import av jernlegeringer.
Undersøkelsen konkluderte med at en tilstrømning av denne importen til EU forårsaker alvorlig skade for den EU-baserte ferrolegeringsindustrien, skriver EU-kommisjonen.
Undersøkelsen bekreftet også at importen til EU av visse legeringer har økt på grunn av global overkapasitet, importrestriksjoner i andre store markeder og generelle tolløkninger.
Importen økte med 17 prosent mellom 2019 og 2024, noe som førte til at markedsandelen for EU-produsenter falt fra 38 prosent til 24 prosent.