Arctic Circle Assembly 2025: Arktisk sikkerhetsekspert: – Putin tester Nato

Read in English.

Det var ingen overraskelse at Nato og sikkerhet igjen var populære tema under årets Arctic Circle-konferansen i Reykjavik.

Konferansen er topptung og tett dekorert, men den samler også forskere og tenketanker som aktivt tar del i den åpne dialogen om sikkerhet og dagens situasjon.

En av disse er P. Whitney Lackenbauer. Han leder nettverket North American and Arctic Defence and Security Network, i tillegg til å være kanadisk forskningsleder for det kanadiske nord. 

Militarisering

Han sier at vi nå må snakke om militariseringen av den arktiske regionen, selv om dette ofte blir feilaktig oppfattet som en katalysator for konflikt.

– Og når jeg sier konflikt, så mener jeg væpnet konflikt.

For ikke lenge siden snakket alle om krisen mellom Trump og Nato? Er det over?

– Vi må alle fremdeles være litt på vakt ettersom vi vet at Trump-administrasjonen har en tendens til å snu på femøringen. Men vi har fått betryggende signaler om at USA er svært forpliktet til Nato, sier den kanadiske forskeren til High North News.

Trår til

Noe av dette skyldes at Nato trapper opp.

– Nato viser kollektiv evne til å ta ansvar og har forpliktet seg mer til å dele byrdene. Dette har hjulpet mot mange av de dyptliggende frustrasjonene rundt snyltingen. Jeg håper at denne diskusjonen er over med  fem-prosentforpliktelsen.

Under en panelsamtale om Nato i Arktis minnet Nicholas Glesby fra North American and Arctic Defence and Security Network publikum på at Russland regelmessig tester Alaskas luftforsvars identifiseringssone med langtrekkende bombefly.

Hybrid krigføring

Nato-styrker skjøt ned russiske droner over Polen 10. september i respons på en type overtredelse som ikke har skjedd siden starten på Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022.

Også i Norge og Danmark ble det meldt om en rekke observasjoner av droner over danske og norske sivile flyplasser og militære anlegg mellom 22. og 28. september.

Med droner, hybride trusler, russisk propaganda og kutting av kabler, kan det se ut til at Nato er villig til å presse grensene for artikkel 5 for å unngå å være den angripende part mot Russland?

– Det er på dette området at faren for misforståelser eller utilsiktet eskalering som fører til væpnet konflikt er reell. Så langt har Nato vist stor tilbakeholdenhet. Spørsmålet er om vi driver tilstrekkelig avskrekking mot Russlands aktivititer som er under terskelen for væpnet konflikt og på hvilket punkt Russland faktisk krysser en grense eller en 'rød linje'. Så vi må være veldig tydelige i budskapet vårt om hvor grensen går, og må vi holde fast ved det.

Grenser

Vet du hvor disse grensene går?

– De er for vage. Jo mer klarhet Nato kan komme med, spesielt når det gjelder aktiviteter som er vanskelige å identifisere eller tilskrive, jo bedre. Hvorvidt vi er klare til å erklære 'røde linjer' er et av de viktigste spørsmålene akkurat nå. Og vi må være sikre på at vår troverdighet støttes opp av vilje til handling.

Hvem kan svare på det?

– Det må komme fra Nato, både kollektivt og individuelt, og fra medlemsstater som skal ha sine egne røde linjer. Og det har de all rett til. Polen har fastsatt sine og det er de ikke alene om. Men vi ser at disse blir testet. Droneaktiviteten i suverent luftrom som vi har sett en del av den siste tiden er noe av det som må vurderes når det gjelder hvor grensen skal gå for slik aktivitet.

En test

Forsker Gabriella Gricius ved University of Konstanz tror ikke at Finland og Sveriges inntreden i Nato har avskrekket Vladimir Putin fra å drive hybrid krigføring.

– Det endrer ikke så mye fra et russisk perspektiv. De visste at Finland og Sverige hadde tett samarbeid med Nato fra før. Det avskrekker ikke dem med hensyn til hybrid krigføring, sier hun.

Får Putin Nato til å se svak ut når det ikke kommer en reaksjon?

– Det er det som er testen. På dette stadiet er alt en konkurranse, laget for å finne ut hvor tålegrensen vår går. Vi må passe på å presentere et bilde av oss selv hvor vi framstår sterke, at vi ikke blir de som setter i gang en utilsiktet eskalering. Men samtidig må vi også vise vår kollektive besluttsomhet og styrke. Til tider kan vi være svært selvkritiske. Vi peker ut sårbarhetene og manglene vi har. Vi viser ikke alltid styrke og det er viktig å gjøre når man samhandler med Russland og Kina, avslutter P. Whitney Lackenbauer.