Ambassadør Teemu Tanner: Finland kan lære mye av hvordan Norge bygger sine Nato-aktiviteter

I 1995 gikk Finland fra å være sikkerhetspolitisk nøytral til alliansefri etter at de ble medlem av EU. Men etter at landet de deler en 1340 kilometer lang grense med invaderte en suveren stat i februar, snudde Finland seg mot alliansen og entret Natos åpne dør.

Den ferske finske ambassadøren til Norge, Teemu Tanner, sier i et intervju med High North News at Finland måtte følge på da verden brått endret seg.

High North News møter den finske ambassadøren under en reise i Nord-Norge. Det er første gang Tanner er så langt nord i Norge, og formålet er å møte både næringsliv, organisasjoner og få et innblikk i livet i det norske Arktis.

– Jeg skulle så gjerne sett mer mens jeg er her, sukker Tanner og titter ut i polarnatta.

For selv om det er tidlig ettermiddag, er det rimelig bekmørkt ute.

Turbulent forhold

Under besøker dreier samtalen seg naturlig over mot Finlands Nato-søknad, og ambassadøren mener at hjemlandet har mye å lære av Norge om hvordan det er er å være Nato i nord med grense til Russland. Men selv om Norge og Finland deler mange likheter, har Finland en mer turbulent historie med den mektige naboen i øst.

En historie fylt av uro, krig og trusler. Men også samarbeid og fredfullt naboskap mellom folk. Historien har også lært finnene at fred og godt naboskap ikke er noe de bør ta for gitt.

Russland erobret Finland allerede i 1808 til 1809, og gjorde Finland til et russisk storfyrstedømme. Men under den russiske revolusjon fra 1917, erklærte Finland seg uavhengig.

Men Finlands mektige nabo ga seg ikke, og i 1939 befant Finland seg i en lignende situasjon Ukraina opplevde i februar, hvor Sovjetunionen angrep, noe som utløste Vinterkrigen med påfølgende tap av finske territorier. Områder Finland prøvde å ta tilbake under fortsettelseskrigen mot Sovjetunionen i 1941 til 1944.

Våpenstillstandsavtalen av september 1944 gjenopprettet grensene fra 1940. I tillegg måtte finnene avstå fra Petsamo og gi Sovjetunionen en militærbase i Porkala ved Helsingfors. Finland måtte også betale krigserstatninger til Sovjetunionen.

I etterkrigstiden ble derimot forholdet til Sovjetunionen bedre og landene inngikk flere samarbeidsavtaler. Men etter Sovjetunionens fall ble vennskapsavtalen sagt opp.

Så fulgte EU-medlemsskap, og nå Nato. Og Russland rasler på nytt med sablene for å vise sin misnøye. Blant annet med trusler om hybride angrep og militære og politiske konsekvenser, noe finnene tilsynelatende tar med stor ro. 

Ambassadøren forklarer at Russlands reaksjon på Nato-søknaden ikke er så annerledes enn det Russland finnene kjenner.

– Dette er holdningen Russland har inntatt hver gang de har blitt spurt om hva de mener om finsk Nato-medlemskap. Jeg vil si at det har vært en heller rolig reaksjon.

Urovekkende tale

Tanner husker godt da stemningen i Finland endret seg.

Russian and Finnish Presidents, Vladimir Putin and Sauli Niinistö pictured during a meeting at the Kremlin in 2017. (Photo: Kremlin.ru)

– President Putins desembertale, hvor han stilte spørsmål ved land som Sverige og Finlands rett til å velge egen sikkerhet, ved våre egne valg, sier den finske ambassadøren.

Putins urovekkende tale ble etterfulgt av den finske presidentens nyttårstale, hvor han advarte mot den nye sikkerhetssituasjonen og understreket at Finland hadde handlingsrom og muligheter til å alliere seg militært og søke medlemskap i Nato;

– I en verden med raskt tempo er det enda viktigere å vite når man «ska skyndet, och när man ska ge sig til tåls», uttalte president Sauli Niinistö.

– Finland lente seg allerede i retning Nato, men dette var vippepunktet. Derfra ble Nato-medlemskap stadig mer aktuelt. Og det ble viktig at man førte prosessen på en demokratisk måte slik at alle var involvert i beslutningsprosessen. Planen var å ha så mye støtte som mulig før vi leverte søknaden om medlemskap, forklarer Teemu Tanner.

Ikke et angrep

Han presiserer at et finsk Nato-medlemskap er ikke et angrep på Russland.

– Nato er en forsvarsallianse, og presidenten har sagt at dette ikke er en vei bort fra noen. Medlemsskapet er for å øke sikkerheten til Finland, og på den måten også øke sikkerheten til hele Nato. Og det som har høyest prioritet for vår forsvar vil fortsatt være Finland, presiserer den finske ambassadøren.

– Men så får vi i tillegg effekten av økt avskrekking og om vi skulle trenge assistanse, kan Natos artikkel fem utløses.

Ødelagt tillit

Hvordan vil du si at Nato-medlemskapet forandrer Finlands forhold til Russland i framtiden?

– Det er vanskelig å forutse akkurat nå. Nå konsentrerer vi oss om å assistere og støtte Ukraina sammen med Norge og andre land. Men det er klart at tilliten mellom Russland og Finland er borte, og det er ikke klar sikt forover siden vi har kuttet all kontakt. Men det er fremdeles administrative saker mellom landene som må fortsette, sier Tanner.

Men hva som skjer etter krigen er det for tidlig å si. Det eneste som er sikkert, er at Russland vil fortsette å grense til Finland og at det finske folk må forholde seg til nabolandet.

Bygde ikke ned

Likevel; finnene virker ikke særlig bekymret.

– Nei, vi er ikke bekymret. Men vi må være forberedte på alle mulige hendelser, så vi har opprettholdt et sterkt forsvar. Det har vi hatt hele tiden, selv da andre bygde forsvaret ned, sier Tanner.

Han sikter til det faktum at mange andre land - ved den kalde krigens slutt i 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 - sto igjen med et forsvar som var større enn det var mulig å opprettholde etter at trusselen fra Sovjetunionen var borte.

De fleste europeiske Nato-land, inkludert Norge, reduserte dermed forsvarsbudsjettene. Våpenhjelpen fra USA hadde opphørt og Natos infrastrukturfond fikk andre prioriteringer enn alliansens nordflanke.

Men ikke Finland.

Freezing Winds 2022: Det finske landgangsfartøyet U709 av Jehu-klassen i skjærgårdsområdet utenfor kysten av Finland forrige torsdag. (Foto: Den finske marinen/det finske forsvaret) >

Alltid beredt

President Niinistö har tidligere uttalt at Finland aldri «senket garden». De beholdt et stort forsvar fordi de kjenner naboen godt. Finland har per i dag et solid forsvar med cirka 870.000 reservister og 20.000 som gjennomfører obligatorisk verneplikt hvert år.

– Vårt forsvar er i god stand. De militære styrkene og økonomiske midlene har vært opprettholdt og vi har beholdt en sterk hær som setter oss i en god posisjon nå som situasjonen har endret seg, sier Tanner, men presiserer at et Nato-medlemskap slett ikke betyr at finsk forsvar forsømmes.

Heller tvert om.

– Vi må selvfølgelig være forberedte på ikke bare militær konflikt, men også alle typer hybride trusler og metoder som blir brukt akkurat nå. Som president Niinistö sa, må vi feste alle løse ender. Med det mener han at alle områder av vår sikkerhet må være i god stand.

Situasjonen i nord

Hvordan er situasjonen i Lappland akkurat nå?

– Vår politiske ledelse sier at det ikke eksisterer noen direkte trussel mot Lappland. Og de har sagt klart ifra at vi er godt forberedte og vårt kommende Nato-medlemskap har gitt oss forsikringer om støtte fra Nato-partnerne. Norge, for eksempel, har sagt at de er villige til å utløse artikkel fem selv om medlemskapet ikke er ferdig behandlet, sier ambassadøren.

Finland har allerede hatt flere arktiske militærøvelser sammen med sine naboland. Sist nå i november.

–  Vi har hatt flere militære øvelser sammen allerede. Så om det oppstår noe nervøsitet, blir situasjonen fort roet ned. I tillegg er det ingen trafikk på grensa til Russland på grunn av stansen av turistvisum til Russland.

Ser mot Norge

Siden Teemu Tanner startet i ambassadørjobben i september, har han gjort seg opp noen tanker om hva som blir den viktigste jobben framover, og igjen handler det i stor grad om Nato. Men også om næringsliv, utvikling og kultur.

– Mitt startpunkt blir å forberede et Nato-medlemskap sammen med Norge, og finne ut hva det innebærer for vårt framtidige forsvar. Det vil selvfølgelig bli felles planlegging i Nato, og det vil innebære visse justeringer for Finland, det er klart. Og for Norge også, sier Tanner.

Han tror at Norge kan være et godt eksempel for Finland, som et Nato-land å sammenligne seg med.

– Jeg tror vi kan lære mye av hvordan Norge bygger sine Nato-aktiviteter.

Og selv uten Russland vil Finland jobbe sammen med de andre nordiske landene om nordområdespørsmål som økonomi og kultur.

– Barentssamarbeidet er veldig viktig. Siden vi er naboer i nord, er det ofte et godt startpunkt å komme nordover og se om lærdom herfra kan bringes sørover.

Nye veier

Kan det nye Arktis uten Russland bygge videre på erfaringene fra Barentssamarbeidet innen folk-til-folk og kultur?

– Ja, men vi kjemper også imot klimaendringene i nord, sammen med mangfold, turisme og urbefolkningsspørsmål. Vi er nå inne i en tid hvor vi bare må finne måter å jobbe på. For eksempel i Arktisk råd, hvor vi må bevare organisasjonen intakt, og kanskje en gang i framtiden kan vi igjen samarbeide med Russland på en eller annen måte. For nå fortsetter en del prosjekter i rådet uten Russland.

Du sier at Finland kan lære av Norge rundt det å være et Nato-land. Men hva kan Norge lære av Finland? Dere har blant annet satset på vind- og atomkraft.

– Jeg tror at energikrisa har endret holdningene i Norge til vindkraft, og regjeringen har ambisiøse planer om utbygging av vindkraft til havs. Finland trenger atomkraft fordi vi ikke har like mye vannkraft som Norge, og jeg tror at vi kan lære av hverandre på en måte som gjør at vi øker produksjon av fornybar energi. Vi kan også samarbeide om batteriproduksjon, avslutter ambassadør Tanner.

I skrivende stund er Tyrkia det eneste Nato-landet, sammen med Ungarn, som ennå ikke formelt har godkjent søknadene om medlemskap for Sverige og Finland.