I 115 år har jernbanestrekningen mellom Luleå og Narvik vært helt avgjørende for utviklingen på Nordkalotten. Ofotbanen var nordområdepolitikk lenge før begrepet oppsto.
Forfatteren og journalisten har skrevet historien om Ofotbanen. Boken hans "Malmtunge spor. Historia om Ofotbanen" kom ut i oktober, og Grytås nøler ikke med å omtale Ofotbanen, eller malmbanan som svenskene kaller den, for det beste eksempelet på nordkalott- eller nordområdesamarbeid.
Verdier i nord
Da dagens bane ble bygd var det et enormt løft som nesten ikke er mulig å forestille seg i dag. Arbeidet tok fem år, og 11.000 mann arbeidet på prosjektet. Alt på grunn av at malmforekomstene i Nord-Sverige skulle kunne fraktes til ei isfri havn som Narvik.
De enorme verdiene som ligger i fjellene i nord la grunnlaget for en suksesshistorie som hittil har fraktet ca 1130 millioner tonn jernmalm fra Sverige til Narvik for utskiping. Flere enn 50.000 båtlaster med jernmalm har gjennom årene forlatt Narvik havn. En bilateral suksesshistorie som ikke bare handler om industri, men også om historien til byene Narvik og Kiruna. Uten Ofotbanen hadde ting neppe sett ut slik det gjør i dag.
Klassekamp og streik
Gunnar Grytås utdyper gjerne betydningen av banen, og hvordan han tror denne delen av verden kunne sett ut om det ikke var for den 475 km lange jernbanestrekningen:
Dobbeltspor
Grytås peker videre på at løsningen for LKAB også kan ligge utenfor de nasjonale transportplanene, for eksempel gjennom et offentlig-privat bilateralt samarbeid. For at det er av enorm økonomisk interesse for malmselskapet å få dette på plass er det ingen tvil om.
Mer jernbane i nord?
Grytås ser ikke bort fra at dette kan bli en stor debatt i årene som kommer.
mer jernbane nordover i samme slengen?
Fryktet russisk invasjon
Deler av den svenske stålindustrien var kritiske og proteksjonistiske, de ville ikke at malmen skulle ut av landet. Det var også et geopolitisk spørsmål om banen skulle bygges eller ikke. Frykten for en russisk invasjon var stor, og en jernbane i dette området kunne brukes i en invasjon østfra mente kritikerne.
På russisk side var man tilsvarende bekymret. Om banen ble knyttet sammen med det finske nettet kunne den også brukes i et angrep på Russland.
- De fleste jernbaner som ble bygd på den tiden hadde også et strategisk militært formål, så det er kanskje ikke så rart. Forsvaret i både Norge og Sverige var svært kritiske til byggingen, og i Sverige ble det bygd et militært apparat for å forsvare banen, sier Grytås.
Fraktbehov også fra Norge
Men Ofotbanen ble bygd, og malmen har siden gått over Narvik. Banens geopolitiske rolle i nordområdene ble grundig understreket under 2. verdenskrig, da Tyskland gjorde det klart hvor viktig det var for dem å ha kontrollen med Narvik.
Om ikke den militært strategiske posisjonen er like tydelig i dag, er fraktbehovet andre veien større.
Spørsmålet er om vi vil bygge om samfunnsstrukturen, fra å frakte godset på lastebiler, og over til å bruke mer jernbane. Og, ikke minst: vil dette lønne seg?
Har endret samfunnet
For det er mye som kan skje, når det blir bygd jernbane et sted.
