Miljødirektoratet har vurdert klagene som kom inn etter at de i januar ga sin tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden, og de har ikke ombestemt seg. Nå er klagene videresendt til Klima- og miljødepartementet (KLD) som skal behandle klagesaken.
Reindrifta klaget ikke
Omfattende klager
- Burde satt behandlingen på vent
Her er litt av det Miljødirektoratet har kommentert på de enkelte klagene:
I sin vurdering av hver enkelt klage forsvarer Miljødirektoratet sin avgjørelse om å tillate deponering av avgangsmasser i Repparfjorden.
Punktet som handler om de samlede konsekvenser for livet i fjorden og økosystemforståelse har fått størst plass i dokumentet, og direktoratet skriver at de vurderer de har god nok kunnskap om den samlede belastningen naturmangfoldet i Repparfjorden vil bli utsatt for. Det er en liten usikkerhet knyttet til konsekvensene for økosystemet som følge av deponeringen, men liten sannsynlighet for at det vil gi vesentlig skade på økosystemet i fjorden, mener de.
De sier seg enig med klager i at å bruke areal i fjordbunnen er en viktig årsak til tap av bunnfauna i deponiområdet, og at den viktigste negative effekten av sjødeponiet er at 10-15 prosent av arealet i fjorden blir beslaglagt av avgangsmasser. Ulempen er at bunnfaunaen forsvinner her, men undersøkelser viser at det området som er utenfor deponiområdet ikke vil bli vesentlig påvirket av avgangen.
Naturvernforbundet frykter at deponiet vil påvirke fjordens fiskebestander, men Miljødirektoratet vurderer at den kunnskapen som foreligger om dette er god nok til å gi tillatelse. Dette handler også om sjøsamisk bruk av fjorden, Miljødirektoratet skriver: "Når det gjelder sjøsamisk bruk av fjorden, så er det vår vurdering at det er lite sannsynlig at deponiet i Repparfjorden vil få store negative konsekvenser for muligheten til framtidig fjordfiske. De forurensningsmessige effektene av gruvedriften vil derfor etter vår vurdering ikke innebære en innskrenkning for sjøsamisk bruk av fjorden."
De vurderer det som lite sannsynlig at anadrome fiskeslag som laks, røye og ørret tar skade av deponeringen, og viser til at næringsgrunnlaget utenfor det regulerte deponiområdet ikke vil bli vesentlig svekket. Det er også gjort undersøkelser som viser at sjørøye og sjøørret oppholder seg i de to øverste meterne av vannsøylen, hvor de ikke vil påvirkes fra deponiet. I denne delen av vannsøylen vil konsentrasjonen av finpartikler og kobber være svært lav.
Flere ganger i klagevurderingen vises det til at undersøkelser viser at Repparfjorden ikke vil bli vesentlig påvirket av partikler fra gruveavgang utenfor det området som er regulert til deponi. Det vises også til de strenge kravene som er satt i utslippstillatelsen, hvor det blant annet skal overvåkes nøye slik at ikke partikkelspredningen blir større enn det er gitt tillatelse til. Hvis grenseverdiene overskrides må produksjonen stoppe.
Mye av usikkerheten rundt sjødeponiet i Repparfjorden har handlet om strømforhold og partikkelspredning, og hvordan partiklene fra avgangsmassen vil påvirke livet i fjorden.
Miljødirektoratet skriver at det alltid vil være knyttet noe usikkerhet til partikkelspredning utover deponiområdet, og at det er derfor det er satt så strenge krav til maksimal tillatt partikkelspredning rundt deponiområdet og oppover i vannsøylen.
Grensen for hva som tillates i de 30 øverste meterne er satt til at partikkelkonsentrasjonen ikke skal overstige 2 mg/l i tillegg til den naturlige konsentrasjonen som er i vannmassene.
Når det kommer til konflikt med reindrift og samiske interesser påpeker Sametinget i sin klage at tillatelse ikke kan gis fordi det ikke er oppnådd enighet med reindriftsnæringen vedrørende gruveplanene, og at det derfor ikke kan gis tillatelse uten at reindriftsnæringen er med på det. Miljødirektoratet svarer her at dette er noe som angår reguleringsplanen.
Når det kommer til utslippstillatelsen hevder Sametinget at "den vil medføre forurensningsmessige ulemper for samiske næringer (både reindrift og de sjøsamiske interessene)."
Miljødirektoratet legger i sitt vedtak til grunn at det er reindriften som i størst grad vil kunne få negativ påvirkning fra prosjektet, men at dette i hovedsak handler om arealdisponeringen som er vedtatt i den gjeldende reguleringsplanen for området.
"Når det gjelder fiskeinteresser, så er det vår vurdering at det er lite sannsynlig at deponiet i Repparfjorden vil få store negative konsekvenser for muligheten til framtidig fjordfiske. De forurensningsmessige effektene av gruvedriften vil derfor etter vår vurdering ikke innebære en innskrenkning av samisk kulturutøvelse."
